Jordmødre

Visste at vi kun fikk se jordmødrene i dagens episode. Filmteamet var visst med på dødfødselen, for den var helt uventet, det var visst veldig tøft for dem alle.
Synes episoden i dag var fin og forklarende.

Jeg undret meg over om de skulle vise noen av situasjonene knyttet til fosterdød og dødfødsel. Reagerte egentlig en del på hvordan NRK redigerte egenreklamen for serien, der man kun så klippet hvor Synnøv sier: "Jeg leter og leter, men jeg finner ingen fosterlyd". I reklamen så det ut som dette skjedde på ordentlig, og jeg har tenkt mye på det i ettertid. Hvordan det hadde vært å la seg filme i en slik situasjon.

Dagens episode var fæl og rørende på flere måter. 🙁

Dødfødsel, mangel på fosterlyd...uff...

En annen ting som satt meg ut litt var da Silje kom til Drammen med sin lille baby.
Akkurat der lå A da han ble så syk... Samme sengen... Samme sykepleier som tok i mot...
Akkurat sånn Silje stod med hendene på babyen sin stod jeg på A hele den første natta...
Alarmene...pustestoppene...
Bilde jeg har av han...syk...liggende på brystet mitt er tatt i det rommet...

Det stakk litt i hjertet gitt.

Jeg er veldig glad jeg psyket meg opp til å se dagens episode av "jordmødrene."

Jeg var livredd for at det skulle bli for tøft for meg, og rippe opp veldig mye vondt. Jeg gråt så snørr og tårer fløyt, men det var likvel godt, for jeg følte at jeg fikk et så godt blide av hva som skjedde på bakrommet da jeg fødte lille Vår, at det ikke "bare var en vanlig dag på jobben" for jordmødrene heller.

Jeg har fortrengt mye av selve fødselen, tror jeg, annet enn at det var jævlig - rett og slett jævlig... Og at jordmor hadde så vondt, for hun hadde lovt jeg skulle få epidural hele veien, slik at jeg ikke skulle ha fysiske smerter. Og da jeg endelig var klar for epidural, måtte anestesilegen ta beina på nakken og løpe, for han fikk et akutt keisersnitt... Å føde et barn som du vet er dødt... med smerter større enn noe som kan beskrives, både fysisk og psykisk...

Det var en periode jeg syns mer synd på jordmor enn på meg selv - hun hadde så vondt av meg... Jeg husker henne ikke i det heletatt, jeg tror hun hadde mørkt hår, og jeg ble veldig, veldig glad i henne. Hun likner litt på ei som er med i serien, og jeg fikk så veldig gode følelser i hele kroppen da jeg så henne i episoden i dag, så det er mulig det er henne som var med meg under fødselen?

(Hun gikk av vakt rett før Vår ble født, så hun som er oppført som jordmor var inne i bare 5-10 minutter. Hun husker jeg slett ikke noe av, da var jeg mer eller mindre i min egen verden...)

Hva som sitter igjen i det hele fra denne opplevelsen er varmen og omsorgen de på sykehuset i Drammen hele tiden viste oss begge, mannen min og meg. Hvordan de hele tiden ga informasjon om hva som kom til å skje videre og hvorfor, hvordan de lot oss gråte og støttet oss hele veien... De tok også bilder av lille Vår og ga oss fot- og håndavtrykk.

Jeg husker forresten veldig godt legen som fortale at Vår var død... jeg tror jeg kan beskrive henne ned til minste detalj - selv fregnene på nesa... Og at hun gråt da hun fortalte det... Ga meg en varm klem og gråt...

Jo, jeg tror det var rett av meg å se denne episoden... det kjennes riktig ut...

Har de ikke lagt den ut på nettet enda?! *Desperat* Eller har jeg bare dårlig nett i kveld.

Det er godt å høre at du ble møtt slik, Inagh. Selv om jeg ikke tror at det er "show" for tv-kameraene, så er det fint å få høre at du sitter igjen med noe godt fra en tragisk opplevelse.

Ja, det er rare greier... At jeg etter noe slikt sitter igjen med veldig mange gode opplevelser. Det var så riktig hele veien ser jeg i etterkant, uansett hvor vondt det var der og da.

Inagh skrev:

Ja, det er rare greier... At jeg etter noe slikt sitter igjen med veldig mange gode opplevelser. Det var så riktig hele veien ser jeg i etterkant, uansett hvor vondt det var der og da.

Det var jo det den mamman der sa også. At det var så riktig å gjøre det på den måten.

Inagh: nå gråter jeg her jeg sitter, for deg og for lille Vår.

Nå gråter jeg igjen, etter å ha lest innlegget til Inagh. Jeg trodde at denne episoden ville bli en tåreperse uten like for meg, men det er visst når jeg tror det vil bli verst at det ikke blir det. Jeg gråt vel sikkert fra meg i går tenker jeg.

Men det er en utrolig flott og rørende serie, hadde det ikke vært for den, så hadde det nok tatt enda lenger tid før jeg faktisk hadde skjønt at fødselen med Sara var mer dramatisk enn jeg trodde. Snart 4 måneder siden hun ble født, og det var vel etter episode nr to at lyset gikk opp for meg. Da jeg fortalte til sambo at det først da hadde gått opp for meg at alt var ganske dramatisk, så han litt rart på meg og sa:"Først nå?!" Det er rart hva man kan fortrenge.

Huff,en sterk episode idag.

Inagh

En stor stor klem til deg Inagh.
Du har opplevd noe som er helt umulig for oss andre å sette oss inn i. Så godt at du kan bekrefte at mor og far blir så godt tatt vare på.

Så vakkert navn ... Vår

emm skrev:

Inagh: nå gråter jeg her jeg sitter, for deg og for lille Vår.

Det er rart å tenke på at om hun hadde fått leve, hadde vi nå i løpet av oktober skulle feiret seksårsdagen hennes... At jeg hadde vært mamma til ei skolejente...

LilleLeo:

Tror forresten det er "vanlig" at mor går inn i en slags transe...
Det gjorde jeg med min første fødsel. Husker mamma "kjeftet" på meg etterpå, fordi jeg ikke hadde forstått alvoret.
Hun kjeftet ikke på ordentlig alstå, men hun var med på fødselen og var veldig redd.
I vårt tilfelle gikk det bra etterhvert da.

Sikkert noe sånt som har skjedd deg også, LilleLeo...
En måte å beskytte seg selv på tror jeg.

Bella76 skrev:

Sikkert noe sånt som har skjedd deg også, LilleLeo...
En måte å beskytte seg selv på tror jeg.

Det tror jeg også. Hjernen gjør de utroligste krumspring innimellom for å hjelpe oss å overleve.

Lilleleo:

Tenk så mange skjebner som er her inne, jeg er virkelig glad for at det er så mange som vil dele litt av seg selv. Både av sorger og gleder. Det tror jeg gjør noe for oss alle, og hjelper hvertfall meg å se mitt liv i et annet perspektiv.

Jeg slo på akkurat litt for sent - eller jeg vet egentlig ikke hvor godt jeg hadde taklet å se det... så det var antakelig riktig tid å slå på.

Å måtte føde et barn man vet er dødt, må være noe av det aller verste en kvinne kan oppleve - det er umenneskelig rett og slett.
Å miste et barn som er født for tidlig, eller som døde i magen - ja jeg finner egentlig ikke ord for hvordan jeg tror det må føles. Det er bare meningsløst, og jeg gråter når jeg tar det innover meg.
Den ufattelige smerten man har når man er i fødsel skal belønnes med noe godt - det er derfor man holder det ut!
Livet er forferdelig urettferdig til tider.
Jeg må bare gi deg en klem Inagh
De som føder i Drammen er heldige tror jeg - for det er mange nydelig jordmødre der, og de viser at de bryr seg.

Jeg gråt mye under denne episoden.
Gråter igjen når jeg leser det du skriver, Inagh.
Kanskje du kan ta kontakt med denne jordmoren for å høre om det virkelig var henne som var den viktige, gode støtten under største delen av fødselen. Så kan du få mulighet til å takke henne (evt igjen) - også får du kanskje enda fler "biter på plass".

Tenker også på deg, LilleLeo.
En sånn sorgprosess må være lang, rar og ufattelig vond.

Siste episode ligger også på nett nå! Altså neste onsdags episode.

Bella76 skrev:

Dagens episode var fæl og rørende på flere måter. 🙁

Dødfødsel, mangel på fosterlyd...uff...

En annen ting som satt meg ut litt var da Silje kom til Drammen med sin lille baby.
Akkurat der lå A da han ble så syk... Samme sengen... Samme sykepleier som tok i mot...
Akkurat sånn Silje stod med hendene på babyen sin stod jeg på A hele den første natta...
Alarmene...pustestoppene...
Bilde jeg har av han...syk...liggende på brystet mitt er tatt i det rommet...

Det stakk litt i hjertet gitt.

Jeg har sett episoden på nett nå, og tror at det er mye som IKKE vises der?

Det nevnes ikke noe om manglende fosterlyd, det er ikke noe dødfødsel og ikke noe champagne. Skjønner ikke noe jeg, annet enn at denne episoden må være en redigert variant av den som ble vist på TV. På nettet var det det Silje, setefødselen og myye trillingfødsel (før, under, etter). Og ikke noe annet igrunnen.