Jordmødre

Divine skrev:

Ja, det tror jeg. Jeg bor bare 10 min. unna sykehuset. Eller det hadde ikke spilt noen rolle. Kunne sikkert født uten hennes hjelp. Heller det enn å karre meg til sykehuset. Selvsagt ser jeg det usaklige i det jeg sier, men når fødselen nå engang var så enkel som den var, så tenker jeg ofte at jeg ville hatt mye mer ro over meg hadde jeg kunne holdt meg i ro hjemme.

Siden du ser det usakelige selv, så trenger jeg jo egentlig ikke å flisespikke mer. Jeg kan jo allikevel poengtere at om du ønsker hjemmefødsel bør det avtales med en jordmor som tar på seg hjemmefødsler.

Divine skrev:

Ja, det tror jeg. Jeg bor bare 10 min. unna sykehuset. Eller det hadde ikke spilt noen rolle. Kunne sikkert født uten hennes hjelp. Heller det enn å karre meg til sykehuset. Selvsagt ser jeg det usaklige i det jeg sier, men når fødselen nå engang var så enkel som den var, så tenker jeg ofte at jeg ville hatt mye mer ro over meg hadde jeg kunne holdt meg i ro hjemme.

Ja, jeg kjenner til den følelsen der!

Kanne skrev:

Siden du ser det usakelige selv, så trenger jeg jo egentlig ikke å flisespikke mer. Jeg kan jo allikevel poengtere at om du ønsker hjemmefødsel bør det avtales med en jordmor som tar på seg hjemmefødsler.

Nei, du trenger ikke flisespikke. 😛 Følelsen av at "dette var da en unødig sykehustur" kom vel av at det var så beintøft å forflytte seg og at fødselen gikk som en drøm. Det betyr ikke at jeg synes det hadde vært en glitrende idé å holdt seg hjemme. Og skulle jeg ha hatt flere barn, så hadde jeg likevel ikke villet satse på hjemmefødsel.

Nå sitter jeg og ser på nettfødselen. Må jammen meg si meg enig med Sitron tidligere ang. surtring. Syntes det er ok å sutre, men maken til sløsing av krefter da.

Rypejenta skrev:

Kjempeflott fødsel, og hun var utrolig flink, men litt av et lydnivå

Det gjør vel ikke noe med lyd?
Faktisk så får man mer kraft når man skriker. Bare se på kampsporten. Når de skal knuse stein e.l. så roper de ut for harde livet.

Folk er forskjellige, og noen har det faktisk vondere enn andre, smerteterskelen vår er forskjellig. Jeg synes folk skal rope og skrike så mye de vil om det hjelper dem å få ut barnet o.l. 😀

*HH* skrev:

Nå sitter jeg og ser på nettfødselen. Må jammen meg si meg enig med Sitron tidligere ang. surtring. Syntes det er ok å sutre, men maken til sløsing av krefter da.

La nå folk få oppføre seg slik de vil under en fødsel. Om hun ville sutre litt, så hva er galt med det?
Dere hadde vel drømmefødsler uten redsel og smerte etc. Men ikke alle som føler og har det likens...

smurfine skrev:

La nå folk få oppføre seg slik de vil under en fødsel. Om hun ville sutre litt, så hva er galt med det?
Dere hadde vel drømmefødsler uten redsel og smerte etc. Men ikke alle som føler og har det likens...

La du kanskje ikke merke til at JM sa at hun fikk mer krefter om hun lukket munn? Sier ikke at det nødvendigvis er noe galt med sutring. Traff tydeligvis et ømt punkt. Tror du ikke andre kan ha det vondt eller være redde bare fordi de ikke skriker?


Jeg føler min fødsel var ganske lik hennes(startet til og med på samme måte), men jeg hadde aldri så lenge som 10 min mellom vær ri. De kom som hagel.

Er det vitenskapelig bevist at man får mer krefter hvis man holder kjeft? Kilder?

Jeg skjønner ikke dette med å skulle foreskrive hvordan folk skal oppføre seg når de føder. La nå folk holde på som de vil. Hovedsaken er at ungen blir født og at det ikke oppstår komplikasjoner. Om hun sutret og skrek under fødselen så spiller det ingen rolle. Hun gjorde en flott jobb, og ingen av dere kan vite om det hadde vært bedre for henne å være stille.

Hjertens enig, banana!

Det er ihvertfall vitenskapelig bevist at økt oksygentilførsel gir økt smertelindring, derfor kan det være lurt å bruke kreftene på å puste under riene og ikke skrike. I tillegg vil det å konsentrere seg om å puste, hjelpe til å få fokuset bort fra smertene. Det er ingen som er pysete eller som "føder feil" fordi de hyler i stedet for å puste, men spørs om det er så veldig hensiktsmessig. Og lydnivået har ingenting med hvor vondt man har, det er vel ingen som tror at hun asiatiske damen i serien, fødte uten smerter?

Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom å puste godt og å lage lyd. Man kan godt puste inn etter boka og lage lyd, til og med høy lyd, på utpust.

banana skrev:

Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom å puste godt og å lage lyd. Man kan godt puste inn etter boka og lage lyd, til og med høy lyd, på utpust.

Men no var det vel egentlig ikke det hun gjorde...dessuten vil man jo bruke adskillig mer tid på å skrike enn på å puste inn, dermed får man redusert oksygentilførsel.

smurfine skrev:

La nå folk få oppføre seg slik de vil under en fødsel. Om hun ville sutre litt, så hva er galt med det?

Som førstegangsfødende vet man niks og nada om hva man går til; ja man kan lese seg til mye - men det er langt fra nok.
Det (kan) gjøre vondt som faen, man kan ha både frykte og angst og i det hele tatt; og om man sutrer litt - hva gjør vel det?

Jeg både sutret, brølte, kjeftet og smalt, og ut kom nå ungen tilslutt likevel. Dessuten kan da et godt brøl fra langt ned i magen hjelpe godt på trykkingen!



:har ikke sett nevnte nettfødsel altså:

Hun fikk vel ingen smertelindring heller? Hadde sutra som bare det jeg;)

Får meg ikke til å kritisere hvordan andre føder, vi får virkelig komme inn i det innerste personlige rom ved bare å få se dette, så derfor gir jeg den respekten tilbake ved heller å beundre enn å analysere. Det er flott at noen virkelig vil dele en slik opplevelse, for se det hadde aldri jeg gjort.

Jeg synes det er tåpelig å rakke ned på andre som kanskje oppfører seg anderledes ved smerter enn det dere selv gjør. Hva redsel angår, er det ingen som kan si HVOR redd hver enkelt person er uansett hvordan fødselen er, det være seg lang, vond, kort eller enkel.

Har hatt to fødsler, der den ene var full av uling og sutring, mens den andre var full av latter og morskap. Den første gutten ble tatt med vakuum(som måtte festes to ganger, siden den glapp), mens en lege la seg over magen min og presset. Det var fullstendig kaos på rommet, jeg hyperventilerte og ville bare dø. Hylingen var ikke bare under pressriene, men også tidligere under de vanlige riene.
Med min andre gutt gikk alt prikkfritt. Smertene var der selvsagt, men gutten kom ut i løpet av en time etter ankomst til sykehuset, og jeg trengte ikke bedøvelse. Hadde fine samtaler med jordmor under fødselen, og hun var overrasket over at jeg kunne sitte og le og spøke under riene. Fikk masse skryt.

Skrytet føler jeg at jeg fortjente første gangen, for det var da jeg hadde det jævlig.

Noen ganger tåler man mer smerte enn andre ganger.Og alle har vi forskjellige smerteterskeler.

banana skrev:

Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom å puste godt og å lage lyd. Man kan godt puste inn etter boka og lage lyd, til og med høy lyd, på utpust.

Selvsagt og som du ser så påpeker jeg tidligere i tråden at om hun enn fødte ungen med masse lyd, så fødte hun flott. Fordi lyden kom på utpust. Det er noe helt annet det enn å ligge med åpningsrier og holde puste, sutre og rope på mamma. Da er det faktisk andre ting man kan forsøke for å takle smertene. Jeg syns det var STOR forskjell mellom oppførselen hennes da hun lå med ctg og da hun var i badekaret, til tross for at hun var mye mer høylydt i badekaret enn før. I badekaret oppførte hun seg mer i takt med fødselen, fremfor å prøve å "overse" den.

Sitron skrev:

Selvsagt og som du ser så påpeker jeg tidligere i tråden at om hun enn fødte ungen med masse lyd, så fødte hun flott. Fordi lyden kom på utpust. Det er noe helt annet det enn å ligge med åpningsrier og holde puste, sutre og rope på mamma. Da er det faktisk andre ting man kan forsøke for å takle smertene. Jeg syns det var STOR forskjell mellom oppførselen hennes da hun lå med ctg og da hun var i badekaret, til tross for at hun var mye mer høylydt i badekaret enn før. I badekaret oppførte hun seg mer i takt med fødselen, fremfor å prøve å "overse" den.

I den grad hun "overså" fødselen, kan jo ha sin grunn av at hun var redd, og ikke visste helt hvordan hun skulle klare alt. Det å føde for første gang kan noen ganger være fryktelig skremmende. Når hun da var kommet lenger inn i fødselen, visste hun også bedre hva hun gjorde.

Da jeg hadde omgangssyken sist, satt jeg på do og spydde i ei bøtte. Det var grusomt, og jeg satt og ropte på nettopp mamma, som dessverre satt på en helt annen kant av landet enn jeg gjorde.

Når man roper på mamma, er det fordi man vet at hun alltid har vært der for deg fra du var liten. Når man var redd som barn, var det mamma som var den trygge havnen. For noen er fremdeles mamma den trygge havnen, og jeg synes ikke det er rart at noen roper på henne ved en fødsel.

Er det forresten tabu å si at skriking er sløsing med krefter? Det er min oppfatning, sier ikke at det er riktig, men det er sånn jeg har forstått det. Det sa det også på sykehuset da jeg fødte, selv om jeg ikke skrek så nevnte de det. Jeg var redd første gangs fødende jeg også, skjønte ikke hvordan jeg skulle komme meg gjennom fødselen, men det gjorde jeg. Uten smertestillende(og nei, jeg ser ikke ned på de som bruker smertestillende), så jeg vet også hva smerte er, om noen tviler på det!

Sier heller ikke at hun ikke var flink. Men jeg trodde det å skrike sånn under fødsel ble det samme som å blåse seg i nesa med munnen oppe, det er min oppfatning.

*HH* skrev:

Er det forresten tabu å si at skriking er sløsing med krefter? Det er min oppfatning, sier ikke at det er riktig, men det er sånn jeg har forstått det. Det sa det også på sykehuset da jeg fødte, selv om jeg ikke skrek så nevnte de det. Jeg var redd første gangs fødende jeg også, skjønte ikke hvordan jeg skulle komme meg gjennom fødselen, men det gjorde jeg. Uten smertestillende(og nei, jeg ser ikke ned på de som bruker smertestillende), så jeg vet også hva smerte er, om noen tviler på det!

Sier heller ikke at hun ikke var flink. Men jeg trodde det å skrike sånn under fødsel ble det samme som å blåse seg i nesa med munnen oppe, det er min oppfatning.

Det er bare det at jeg tror at folk opplever dette forskjellig. Det som er rett for deg er ikke nødvendigvis en universal sannhet.

*HH* skrev:

Er det forresten tabu å si at skriking er sløsing med krefter?

Jeg kan ikke skjønne at det skal være tabu å si noe som er sant. Det er en stor forskjell på å brøle på utpust og det å fokusere på å skrike, hva nå enn grunnen for det er.