Barnevernet - barn med fedmeproblem (VG)

Det vel vanskeligere å ha et system som fanger opp de barna, om det ikke er gjennom kontroller for alle, der vekta faktisk registreres.. Klarer ikke å se for meg et annet system for det, som ville vært mere ok for barnet?

Helt enig i at kommentarer om kropp og vekt ikke bør skje i situasjonen der barna blir veid. Da er jo barna i en sårbar situasjon, og kropp er jo et følsomt tema. Det burde helt klart vært strenge regler for hvordan helsesøstrene skal gå fram om barnet er i faresonen. For om det først er kontroller for å fange det opp, så bør det være utifra at de vet hvordan de best skal hjelpe barna.

I tillegg bør helsesøstrene være godt oppdatert i forhold til spiseforstyrrelser etc. De fleste er det, men det er jo en kjennsgjerning at det er mye kroppsrasisme også i helsevesenet og da kan kanskje økt kompetanse om årsaker bak dårlige spisevaner og inaktivitet hjelpe?

Det hjelper jo så lite å få vite at man må spise mer sånn og slik om det er dypere problemer som ligger bak overspisingen. Dessuten bør foreldrene også involveres.

I tillegg tenker jeg også litt på de som ikke legger på seg så lett. Dårlig kosthold er jo ikke bra for de heller. Kanskje mer kartlegging av livsstil og ikke fullt så mye vektfokusering kunne være noe?

Heiko skrev:

Håper og tror at det er barnet som det blir tenkt på her. Det er nok ikke fordi ungen er "feit" at hun eventuelt ikke kan bo hjemme, men fordi foreldrene ikke evner å ivareta hennes behov.

Som Inagh sier er det meget vanskelig å frata foreldre omsorgen for barn i Norge. Det må ligge grov omsorgssvikt bak og en rekke hjelpetiltak må ha vært prøvd ut før barneverntjenesten prøver ut saken i fylkesnemda. Nettopp på grunn av at det først må settes i gang en rekke hjelpetiltak tar det år før foreldre eventuelt mister omsorgen, og barna er ofte veldig skadet når foreldrene mister omsorgen.

De barna jeg møter på institusjonen der jeg jobber er som oftes mellom 10 og 12 år når foreldrene har mistet omsorgen. I de fleste sakene har barnevernet allerde mottatt første bekymringsmelding fra fødeavdelingen,helsestajon eller barnehage. Mange hjelpetiltak er prøvd ut, med varierende hell (hjelpetiltak kan være, miljøterapeut i hjemmet, PMT, støttekontakt, veiledning, økonomisk støtte, betalt barnehageplass, avlastning osv).

Jeg synes det som er mest tragisk er at disse barna har måtte leve under så ekstreme forhold i så mange år, det gjør mye med et barnesinn og vokse opp med voksne som har så store problemer som deres foreldrene ofte har.

Jada, som Polyanna sier, så kommer ikke bv på døra med badevekt.

Det er jo kjent at bv får mange bekymringsmeldinger, men er det ikke også et faktum at veldig mange saker blir henlagt - nettopp fordi det ikke finnes grunn til bekymring? Altså meldinger på uriktig grunnlag. Så jeg tviler egentlig ikke på at denne jentas overvekt kan ha skapt mye bekymring rundt om, og at bv kan ha mottatt mange meldinger - til tross for at foreldrene kjemper en innbitt kamp mot overvekten. Og mtp at vi tenker, vurderer og handler forskjellig, kan det hende at jentas foreldre har valgt andre "slankemetoder" enn det f.eks. bv mener er riktig.

En familie jeg vet om, pleide sin multihandicappede datter hjemme, og det var det eneste de ville. De "fikk tilbud" om diverse hjelpeapparater, blant annet en ganske stor og tung rullestol, samt avlastning på sykehus. De takket nei til noe av utstyret (pga plassmangel) og avlastningen, og enda på visa var at de (for en periode) ble fratatt den daglige omsorgen for jenta, fordi bv vurderte det dithen at de ikke var interessert i og ivareta jentas behov.

Jeg er absolutt ikke mistroisk til bv og deres arbeid. Men jeg synes ikke at overvekten skulle vært en del av bv bekymring, da det er et sårt tema man bedre kan angripe på andre måter. Jesper Juul mener man ikke bør nevne vekt, utseende eller livsstil overfor barnet overhodet, men heller gripe tak i "resten" av barnet. Forsterke de positive sidene i barnets liv som ikke omhandler vekt og mat. Er bv uenig i denne "taktikken", kan de definere foreldrene som "lite velvillige", ettersom det kanskje ikke er den veien som raskest fører til slanking.

Skremmern jeg velger å ikke spekulere i hva som ligger i barnevernets begrunnelse for å sette i gang tiltak i denne spesifikke saken, heller har jeg ingen forutsetning for å vite hva foreldrene har gjort eller ikke gjort i forhold til jentas helse/overvekt.

Rent generelt mener jeg at virkelig helsefarlig overvekt kan og bør være en del av fokuset og bekymringen rundt barnet. Det er nok ikke barnevernets vurderinger alene som i så fall ligger til grunn, men spesialister som kommer med sine vurderinger (leger, psykologer og lignende). Klart dette er et sårt tema, men tro meg et barn på 11-12 år som veier 100 kg er smertelig klar over sin overvekt. Den både kjenner barnet når det prøver og henge med i fysisk lek med andre barn (og ikke klarer det) og det blir behørig påmint om hvor feit det er av barna rundt dem.
Jeg har jobbet med at par barn som var i den alderen og på den størrelsen og de hadde det jaggu ikke greit.

53 % av barnevernets innkommende bekymringsmeldiner endte med tiltak (tall fra 2005, statstisk sentralbyrå).
Jeg er glad for at så mange melder sin bekymring til barnevernet og er enda mer glad for at nesten halvparten av disse sakene var det ikke grunn til å sette i gang tiltak. Allikevel synes jeg enda flere burde melde sin bekymring til barnevernet når de observerer barn som de tror ikke får god nok omsorg i hjemmet. Dette fordi det er så mange barn som virkelig hadde trengt hjelp, men ikke får det. Vi voksne som observerer disse barna vegrer oss ofte for å ta ansvar og melde fra, det oppleves nok ubehagelig, skremmende og invaderende å melde i fra om andres livssituasjon. Mens så mange av oss vegrer oss for å påta oss den type ansvar, blir disse barna boende i en familie som ikke evner å gi dem den omsorgen de så sårt trenger.

Divine skrev:

Litt på sidelinjen, men ...

Hva regnes egentlig som "grov omsorgssvikt"?

Med omsorgssvikt menes bla alvorlig mangler med den daglige omsorgen som barnet får, eller alvorlige mangler ved den personlige kontakt og trygghet som det trenger ut fra sin sin alder og utvikling. Når foreldrene ikke sørger for at et sykt, eller funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring.
Når barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. Psykisk mishandling, fysisk mishandling og seksuelle overgrep. Ikke nok (og riktig) mat, ikke tilstrekkelig hygiene (helseskadelig), ikke klær som er hensiktsmessig i forhold til vær og tempratur osv.
Når det er overveiende sannsynlighet for at barnets helse og utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet (Veldig psykisk syke foreldre, rusmisbrukere og generell manglende forståelse for hva barn trenger).

Gjerne flere av disse tingene i kombinasjon regnes som grov omsorgssvikt.

Jeg mener fedmeproblemet som hovedgrunn er helt greit, så lenge det er på bakgrunn av at foreldrene ikke har evnet å se, anerkjenne og prøve å løse problemet med rasjonelle tiltak. Hvis foreldrene ikke har evne til å gi et godt kosthold, men gir barnet f.eks junkfood og annen usunn mat til tross for at barnet lider under et stor fedmeproblem som igjen gir psykiske, fysiske og sosiale problemer, så er vel god nok grunn til omsorgsovertagelse. Det gjøres alltid en helhetsvurdering, men jeg ser ikke problemet med at dette er hovedgrunnen.

Heiko skrev:

Skremmern jeg velger å ikke spekulere i hva som ligger i barnevernets begrunnelse for å sette i gang tiltak i denne spesifikke saken, heller har jeg ingen forutsetning for å vite hva foreldrene har gjort eller ikke gjort i forhold til jentas helse/overvekt.

Hvis du leser innlegget mitt ordentlig, ser du at jeg også snakker generelt, men med eksempler.

lykkeliten02 skrev:

Jeg mener fedmeproblemet som hovedgrunn er helt greit, så lenge det er på bakgrunn av at foreldrene ikke har evnet å se, anerkjenne og prøve å løse problemet med rasjonelle tiltak. Hvis foreldrene ikke har evne til å gi et godt kosthold, men gir barnet f.eks junkfood og annen usunn mat til tross for at barnet lider under et stor fedmeproblem som igjen gir psykiske, fysiske og sosiale problemer, så er vel god nok grunn til omsorgsovertagelse. Det gjøres alltid en helhetsvurdering, men jeg ser ikke problemet med at dette er hovedgrunnen.

Tror nok ikke det alene er god nok grunn til omsorgsovertakelse, i så fall ville man ha prøvd (mange) hjelpetiltak først.

Heiko skrev:

Tror nok ikke det alene er god nok grunn til omsorgsovertakelse, i så fall ville man ha prøvd (mange) hjelpetiltak først.

Jeg skrev hovedgrunn, jeg kan tenke meg det er flere grunner. Selvfølgelig har de prøvd hjelpetiltak først, de har ikke bare løpt inn og bedt om overtagelse pga av at ungen er feit uten tiltak først.

Skremmern skrev:

Hvis du leser innlegget mitt ordentlig, ser du at jeg også snakker generelt, men med eksemper.

Beklager, men jeg forsto det ikke slik at du i første del snakket generelt. Du skrev "denne jentas overvekt" og da trodde jeg det var snakk om denne spesifikke saken.

Eh, ja? Jeg bruker eksempler for å få frem poenget mitt. Hvis du leser hele innlegget mitt, så har jeg et poeng om hvor forskjellig ting oppfattes til tider.

Skremmern: Jeg syns du har et veldig viktig poeng her: JEG mener at det blir gjort utrolig mange feil fra helsepersonell når det gjelder barn og overvekt. Bare dette forslaget om at veiing av barn på helsekontroller for å angripe overvektsproblematikken.... Hvordan tror de DET skal hjelpe?? Det burde vært gjort mye mer tankearbeid på HVORDAN man møter barn med overvekt. Det virker faktisk som om mange tror at hvis man bare forteller dem at de er pvervektige og må spise mindre godteri og trimme mer, så skal alt løse seg.

Barn som er oppi skolealder og overvektige vet det inderlig inderlig godt. De vet også godt at godteri gjør det verre. De har garantert dårlig samvittighet hver gang de spiser en sjokolade. Mange av dem spiser sannsynligvis i smug. Noen av dem har store problemer som ligger bak overvekten: Incest, overgrep, at ingen ser barnet. En beskjed om slanking hjelper GARANTERT ikke, og kan antagelig gjøre mye skade.


Og jeg ser poenget ditt, Skremmern: Hvis de aktuelle barnevernsfolka her er av samme skole: "Slank barnet ellers så hjelper du det ikke!!" så vil de selvsagt oppfatte foreldrene som lite samarbeidsvillige når de ikke gjør det. Ingen av oss kan selvsagt vite om det er tilfelle her. Men når man ser hvordan andre autoriteter uttaler seg om barn og overvekt så overrasker det meg ikke om disse tullingene finnes i barnevernet også...

Nå ser jeg at kie allerede har skrevet en del av dette, da...

Polyanna skrev:

Skremmern: Jeg syns du har et veldig viktig poeng her: JEG mener at det blir gjort utrolig mange feil fra helsepersonell når det gjelder barn og overvekt. Bare dette forslaget om at veiing av barn på helsekontroller for å angripe overvektsproblematikken.... Hvordan tror de DET skal hjelpe?? Det burde vært gjort mye mer tankearbeid på HVORDAN man møter barn med overvekt. Det virker faktisk som om mange tror at hvis man bare forteller dem at de er pvervektige og må spise mindre godteri og trimme mer, så skal alt løse seg.

Barn som er oppi skolealder og overvektige vet det inderlig inderlig godt. De vet også godt at godteri gjør det verre. De har garantert dårlig samvittighet hver gang de spiser en sjokolade. Mange av dem spiser sannsynligvis i smug. Noen av dem har store problemer som ligger bak overvekten: Incest, overgrep, at ingen ser barnet. En beskjed om slanking hjelper GARANTERT ikke, og kan antagelig gjøre mye skade.


Og jeg ser poenget ditt, Skremmern: Hvis de aktuelle barnevernsfolka her er av samme skole: "Slank barnet ellers så hjelper du det ikke!!" så vil de selvsagt oppfatte foreldrene som lite samarbeidsvillige når de ikke gjør det. Ingen av oss kan selvsagt vite om det er tilfelle her. Men når man ser hvordan andre autoriteter uttaler seg om barn og overvekt så overrasker det meg ikke om disse tullingene finnes i barnevernet også...

Ja, nettopp!

Tror også at overvektige barn og voksne er fullt klar over at de er det, så badevekta blir ganske overflødig.

Hvis en 12 åring veier 100 kg og det ikke foreligger dokumenter fra en lege om at det er en medisinsk årsak til dette - så er ikke det barnemishandling?

12 år og 100 kg ?? Man påfører sitt eget barn en hel rekke sykdommer og legger grunnlaget for et sant liv i helvete? GROV omsorgssvikt vil jeg kalle det.

Hva med oss som var sterkt undervektige? Selv var jeg over 180 cm og veide straks over 40 kg! Skulle barnevernet tatt meg også?

Tror vi skal ha litt mer is i magen når ungen ikke følger vektkurven!
Til den som sa noe om veing i skolen, vel og bra dersom helsepersonellet ikke tar den jeg fikk: Spiser du ikke? Heldigvis var jeg så tøff i trynet at jeg svarte at jeg spiste for to! Tror den er uklok, noen kunne jo tro jeg var gravid 12 år gammel!

Norasm skrev:

Hva med oss som var sterkt undervektige? Selv var jeg over 180 cm og veide straks over 40 kg! Skulle barnevernet tatt meg også?

Tror vi skal ha litt mer is i magen når ungen ikke følger vektkurven!
Til den som sa noe om veing i skolen, vel og bra dersom helsepersonellet ikke tar den jeg fikk: Spiser du ikke? Heldigvis var jeg så tøff i trynet at jeg svarte at jeg spiste for to! Tror den er uklok, noen kunne jo tro jeg var gravid 12 år gammel!

Norasm skrev:

Hvis en 12 åring veier 100 kg og det ikke foreligger dokumenter fra en lege om at det er en medisinsk årsak til dette - så er ikke det barnemishandling?

12 år og 100 kg ?? Man påfører sitt eget barn en hel rekke sykdommer og legger grunnlaget for et sant liv i helvete? GROV omsorgssvikt vil jeg kalle det.

Nå ble jeg rett og slett litt nysgjerrig. Jeg må bare spørre hva du egentlig mener her, Norasm? Det er grov omsorgssvikt hvis en tolvåring veier 100 kg, men vi skal ha is i magen om noen ikke følger vektkurven?

Et annet moment.
Melk er i Norge sett det som helsebringende, saliggjørende og noe man MÅ ha.
Melk inneholder mettet fett i konsentrert form. "Alle" vet at mettet fett ikke er sunt, allikevel drikker vi melk.
Om man kutter ut all melk fra kosten vil man slite med å få i seg nok fett. Hvorfor kutter man ikke ut melkedrikkingen i skolen, og heller gir barna f.eks. vann på flaske, det tror jeg ville hjulpet mange som sliter med overvekt.

annemede skrev:

Hvorfor kutter man ikke ut melkedrikkingen i skolen, og heller gir barna f.eks. vann på flaske, det tror jeg ville hjulpet mange som sliter med overvekt.

Jeg tror nok løsningen på overveksproblematikken dessverre ikke er så enkel.

annemede skrev:

Et annet moment.
Melk er i Norge sett det som helsebringende, saliggjørende og noe man MÅ ha.
Melk inneholder mettet fett i konsentrert form. "Alle" vet at mettet fett ikke er sunt, allikevel drikker vi melk.
Om man kutter ut all melk fra kosten vil man slite med å få i seg nok fett. Hvorfor kutter man ikke ut melkedrikkingen i skolen, og heller gir barna f.eks. vann på flaske, det tror jeg ville hjulpet mange som sliter med overvekt.

Nåja, det er nå også en ting som de lærde strides om, da. Det er ikke sånn at man entydig mener at melk = usunt heller. Det siste jeg leste om det var faktisk at inntak av mettet fett via melkeprodukter var gunstig for forbrenningen.

Men at man kan gå over til skummet eller ekstra lett melk, det er en annen sak. Selv om man kan spørre seg hvorfor, det handler tross alt bare om 3 dl melk om dag, så det er jo marginalt. Tror det må være mye galt med den ungen som pådrar seg overvektsproblem som følge av 3 dl melk daglig.

Og som om ikke det er nok kan jo alternativet bli at barna har med seg juice eller saft på flaske i stedet.