Hvilken rase skal vi kjøpe

Jeg som har verdens skjønneste finske lapphund, vil jo gjerne anbefale andre denne rasen hvis den ellers oppfyller kriteriene.

- Sort hund – de fleste er det i hvert fall mye sort på, men med innslag av andre farger
- litt pels – god pels med mye ull. Den er gjerne selvrensende mesteparten av tida, men røyter et par ganger i året.
- lett å dressere – ganske lett, vil jeg si
- ikke trekker for mye i båndet – dette er en treningssak og kommer på plass med konsekvens og tålmodighet

Lapphunden er modig, livlig, utholdende, lettlært og veldig glad i mennesker. Jeg har oppdratt to stykker med vidt forskjellig lynne, den eldste blir tre år i sommer, den yngst er ennå ikke halvannet år. Hun ligger på gulvet på kontoret mitt i dette øyeblikk og sover. Åpent landskap, men hun går ikke ut. Den eldste, (min datters) kan jeg gå fra selv når jeg går til lunsj uten at hun tøyer grensene mer enn at potene på frambeina ligger over terskelen. Lille Astra kommer nok dit hun også.

De er utrolig greie å ta med seg hvor som helst, tar det meste med våken nysgjerrighet og venner seg kjapt til nye ting. Astra var for første gang med på ski sist helg, og jeg som knapt klarer å holde styr på meg selv i løypene mestret hund i tillegg helt ok! 30 km topptur til sammen lørdag og søndag klarte vi. Begge går også utmerket sammen med andre hunder av alle raser, de har en tydelig av og på knapp og krever moderat aktivitet og mental trening. Lapphunder flest har utrolig sjarmerende personligheter, og selv mennesker som er ganske likegyldige til hunder faller raskt for dem. Det ofte smilende ansiktsuttrykket hjelper sikkert til det også.

Eurasier er også definitivt en rase å vurdere, noe roligere enn lapphunden og mye mer reservert mot andre enn flokken sin. Det kan jo være greit hvis du har problemer med ryggen. Selv har jeg leddgikt, og kan ikke på noen måte ha en hund som kan finne på å dra i båndet, så dette var prioritert trening med begge.

Jeg må selvsagt legge ut et lite knippe bilder når jeg har sjansen: 😀

Det meste er moro for en lapp!


Samme rase, veldig forskjellige i uttrykk og lynne


Astra


Astra på topptur

Det er viktig å velge en rase som passer for dere ifht aktivitetsnivå og bruksegenskaper. Det er der problemene kommer hvis det ikke er en god match, men særlig ifht dressur og ryggen din. En veldig liten hund vil du ikke ha hvis du har mye trapper inne, den burde sikkert kunne gå i trappene selv.

De to mest lettdresserte rasene er border collie og puddel. BC trenger aktivitet både fysisk og mentalt. Noen av dem kan bli litt koko hvis de ikke får brukt seg nok (men supre hunder for en aktiv familie!).

Jeg mener at puddeltypene helt ufortjent har blitt en hund mange ikke kan tenke seg. Puddel er opprinnelig en jakthund for vannjakt/ ender (derav pelsen - og noen av de tillatte utstillingsklippene gjenspeiler faktisk dette, men mye pels på overkropp for varme, og dott på halen for synlighet ved svømming). Pudler er lettdresserte, fås i ulike størrelser, har et vidt bruksområde og er veldig gode familiehunder med lite vokterinstinkt (som noen ganger kan være litt trøblete ifht barn). Ingen hunder har allergigaranti, men pudler tåles ganske godt og er røytefrie. Selv om det jo krever at de klippes, men en maskinklipp annenhver mnd er kanskje bedre enn å støvsuge 2 gg/ uke. Jeg er veldig glad i storpudler, men de krever litt mer mosjon og plass. Mellompuddel er min favoritt, fordi den er så snill, smart og hendig En mindre hund er også lettere å finne pass til ved ferier osv.

Pudler kan brukes til mye gøy, foruten jakt ( som ikke er så vanlig å bruke den til i Norge, tror jeg) kan du trene agility (hinderløp), lydighet, rallylydighet (løype med lydighetsøvelser), freestyle (dans) osv. - mye som er gøy for unga. Jeg liker veldig godt det brede spekteret.

Uansett valg. Det er viktig å se hva du betaler for. En rasehund fra en anerkjent oppdretter er verdt å vente på. En god oppdretter har venteliste. Da er foreldrene helsesjekket (ofte med dyre undersøkelser som øyenlysning, røntgen osv), du finner avlsråd på hjemmesiden til raseklubben så du vet hva du skal se etter, og valpene skal komme helsesjekket fra veterinær, med chip, vaksine og ormekur. Disse tingene koster penger. Det er viktig å merke seg, når blandingshunder selges for omtrent like mye, men uten at selger har hatt disse utgiftene eller tatt ansvaret med helse. Noen selger søren meg blandingshunder dyrere enn rasehunder, det går over min forstand (de kaller det designhunder, doodler og whatnot, men realiteten er at det er en gatemiks uten helseattest).

Når man skaffer hund, investerer man for 10-15 år framover, og det er mye vanskeligere å reklamere - rent følelsesmessig - på en hund som viser seg å ikke være fysisk og mentalt frisk (selv om du juridisk kan ha like god rettigheter som når du kjøper et kjøleskap). Det er derfor en god ide å gjøre litt forarbeid, ut over at valpen er søt. Vurderte f.eks. norsk lundehund, men fant ut at de kan være vanskelig å få stuerene (tørke tiss er jeg ferdig med, altså. Selv om det sikkert går bra å dressere de fleste med tiden til hjelp). Cavalier king Charles er jo gøøør-søt, men har stor helserisiko for lidelser som er dødelige og/ eller smertefulle for hunden. Jeg endte opp med en omplasseringshund, har blitt noen tusen i veterinær, og det er ikke den skarpeste kniven vi har i skuffen. Men joda. Søt. Men mellompuddel. Det blir det neste gang.

pøbelsara skrev:

Cocker har jo en fin størrelse for barna deres også.

Vi har en 5 kg svart liten tass hjemme (havaneser) - hun er lettrent og lydig og glad i tur og selskap - men hun er jo liten, da. Kirsebær har samme rase som oss, og jegt ror hun er ganske fornøyd med sin lille junior også.

Jepp. Vi har også Havaneser (Bichon Havanais), og syns fordelene er mange.
Liten, (vår er mellom 7 og 8 kilo, og er stor for rasen), svært lettlært, kan luftes i hagen OG være med på langtur (), røyter ikke, (typisk allergivennlig hund) lettere å ha med seg og å finne "barnevakt" til enn de større hundene, er veldig sosial og kosete og hengiven.

Minusen er at hvis man skal ha dem på utstilling kan man ikke klippe dem. Og da blir det mye pelsstell. Og alt fester seg i pelsen hvis man er ut i skogen.
Vi klipper vår kort, så da er det helt problemfritt.

(Dette er ikke vår Junior. Tilfeldig valgt bilde på nett. Klipt havanais, men kreves fortsatt pelsstell med denne lengden. Vi skal klippe vår superkort nå til sommeren.)

Vår rufsehund: