Den er et velrettet spark i siden på Jens Stoltenberg (som jeg
) og Arbeiderpartiet og den sier mye klokt og riktig om helse sett i sammenheng med livskvalitet ( heller enn 5 om dagen og fem økter på SATS i uka), menneskeverd og samhold.Noen sitater fra kronikken:
ARBEIDERPARTIET: Folkehelse er på moten. Jonas Gahr Støre tror at bare vi steller pent med muskelcellene og fettcellene våre, får vi god helse. Men mennesket er ikke så enkelt. Mennesket er mer enn kropp. Mennesket er også et åndsvesen. Derfor må følelser som stolthet og skam, glede og tristhet, trygghet og frykt, frihet og tvang inn i helsens mysterium. Mennesket er kropp og sjel, men ikke i enerom. Mennesket er en sosial skapning. Flokkens helse påvirker individets helse. Måten vi behandler hverandre på i fellesskapene våre former den personlige helsen. Derfor kommer politikk inn i helsens skaperverk.
Ny helseforskning oppdager nå en gammel sannhet: Ordet helse kommer av gammelnorsk heill som betyr helhet. Det er ikke bare Den ensomme rytter på tredemøllen som har makt over helsen. Det er ikke alene dosen antioksidanter du heller i kroppscontaineren som bestemmer helsen. Hvordan du danser med sjelen din og flokkene dine på en onsdag, fordeler deg til helse eller sykdom like mye som molekyler og biologiske føringer.
Disse psykososiale vitaminene må mennesket prøve å vinne i det personlige livet. Men å skape og dele disse helsekildene må også være et politisk prosjekt. I et raust og rettferdig samfunn vil folk flest ha tilgang på verdighet, frihet og tilhørighet. I et konkurransesamfunn som dyrker høyere, raskere, sterkere vil vinnerne forsyne seg med disse helsekildene, mens taperne opplever mindreverd, ufrihet og utstøting. I et etnisk anspent samfunn hvor majoriteten roper «Bli som oss!» vil de med andre pigmentceller og guder falle i respekt, frihet og trygghet. Derfor blir den stemmeseddelen vi legger i valgurnen i høst også en resept for folkehelse. Blå eller rød resept? Min vil være rød.
Vi må skape for å dele. Men hvis vi blir for besatt av produktivitet, effektivitet, lønnsomhet og flinkhet kan vi ende opp med et sorteringssamfunn. Dyrking av styrke fører med seg forakt (også selvforakt) for svakhet. Kronisk syke, uføre, NAV-klienter, gamle, taperne i videregående skole og fattige kan føle seg som bly i et samfunn hvor gullet er prestasjon og perfeksjon.
Om noen hadde spurt meg om hva jeg er mest opptat av i livet, hva er mine fanesaker, kjepphester, så ville jeg kunnet lagt fram denne kronikken som svar. Aldri har jeg noe sted opplevd kronikk sette så presise ord på absolutt alt det viktigste for meg på én og samme gang. Jeg kan anbefale alle å sette av noen minutter til denne på en fredag og jeg er spent på hva dere andre syns.
