Lillemor har blitt vegetarianer, og jeg trenger hjelp med å finne gode alternativer

alfaCharlie skrev:

Det er forresten veldig mange av veggisene "mine" som også har dreads og tatoveringer. Ja, og piercinger. Er det det dere er redd for skal skje?

Jeg håper de tok tættisene og piercingene litt etter at de var 4,5 år?

Olympia skrev:

For meg bunner det i at barn ikke bør kunne ta såpass store avgjørelser som de ikke kan forutse konsekvensene av.

Men det er jo foreldrene som tar selve avgjørelsen her, da. (Selv om barnet kanskje har tatt avgjørelsen i praksis, uavhengig av om foreldrene tillater dette eller ei).

glitterchick skrev:

Hva om datteren til Siljemoren ikke ville spise sjokolade fordi hun hadde hørt om de grusomme livene til barna på kakaoplantasjen. Hadde dere hatt samme holdning da? Jeg føler nemlig at den steile nei-dette-kan-ikke-barn-bestemme-holdningen bunner i at man syns barn skal spise kjøtt og fisk.

For at barnet mitt skulle ha spist et fullverdig kosthold så måtte jeg ha laget til ekstra retter om det ikke skulle ha spist fisk og kjøtt ja. Og det gjør jeg ikke. Jeg lager ikke ekstramat fordi noen ikke liker noe.

Dessuten så anser jeg ikke vegetardiett som spesielt sunt. Spise masse grønnsaker er sunt ja, det får de gjøre. Kutte ut fisk: Nope. Men det er på siden av diskusjonen.

Olympia skrev:

Jeg håper de tok tættisene og piercingene litt etter at de var 4,5 år?

Det vil jeg tro, men det var en av disse Dramatiske Konsekvensene fordi de var traumatiserte barnevegetarianere.

alfaCharlie skrev:

Det er forresten veldig mange av veggisene "mine" som også har dreads og tatoveringer. Ja, og piercinger. Er det det dere er redd for skal skje?

Fordi om man er nokså streng i matveien så er man ikke fiseborgelig menneske som tror at folk som er vegetarianere eller gothere eller har tattiser er "farlige" eller "rare". Jeg har nok venner i de fleste leire av befolkningen til å vite bedre enn det. Det er ikke det det handler om.

Jeg er av typen som tilrettelegger en god del, jeg da. Merkelig nok har det vist seg at selv om de i begynnelsen har spist nesten alt mulig rart de fikk servert (f.eks. spiste halvannetåringen thai-mat uten problemer), så har de blitt mer og mer skeptiske til grønnsaker. Så de får rå gulrøtter og agurk, selv om det egentlig ikke hører til retten vi serverer. Heller det, enn at de ikke spiser noe grønt.

Det virker på meg som om du mener at det er radikalt å være vegetarianer, ac.

Jeg omgås også en god del vegetarianere (og tattoverte, piercede, kommunistiske og hva-du-nå-måtte-ha mennesker forøvrig), og har ingen som helst problemer med livsstilene folk velger. Men det er et ganske stort valg, det er en stor kostholdsomlegging om det skal gjøres riktig, og denne konsekvensen kan ikke et barn forstå når det er 4,5 år, uansett hvor modent og reflektert det er.

Nå er dere bare humørløse. Jeg kan vel få være useriøs når dere trekker inn matfargepreferanse basert på politisk overbevisning og julenisser. Poenget mitt er at det virker som om dere mener at vegetarianisme er et livsvalg på lik linje med religion eller kjønnsskifte. Det er ikke det.

Esme skrev:

For at barnet mitt skulle ha spist et fullverdig kosthold så måtte jeg ha laget til ekstra retter om det ikke skulle ha spist fisk og kjøtt ja. Og det gjør jeg ikke. Jeg lager ikke ekstramat fordi noen ikke liker noe.

Olympia skrev:

Men det er et ganske stort valg, det er en stor kostholdsomlegging om det skal gjøres riktig, og denne konsekvensen kan ikke et barn forstå når det er 4,5 år, uansett hvor modent og reflektert det er.

Det kommer jo helt an på kostholdet man har i utgangspunktet.

De aller fleste jeg kjenner tilrettelegger en god del for å gi barna et balansert kosthold, så om man ikke føler at dette er en gigantisk omveltning så skjønner jeg ikke at det skal være så innmari latterlig, ansvarsløst, eller hva har du.

Men det er jo ikke nødvendigvis snakk om den store omlegging enda vel? Dette kan jo gå over neste uke for alt en vet?

Lynett skrev:

Jeg hadde servert henne grønnsaker, og så ikle laget så mye tema av det, kansje dette er noe som vedvarer eller kansje det er en "fase". Men å tvinge i barnet mitt kjøtt hadde jeg ikke gjort.

Jeg hadde faktisk ringt HS og spurt om de hadde noe kjennskap til dette med barn som ikke vil spise kjøtt, hørt hva de sier

Signerer bare denne.

alfaCharlie skrev:

Jeg oppholder meg blant ørten vegetarianere daglig, og klarer derfor ikke se det store problemet, egentlig.

Det er vel ikke problemet i forhold til hvorvidt det går an å leve som vegetarianer eller ikke som diskuteres her. Snarere hvorvidt en 4-åring skal få råde over sitt kosthold på den måten.

alfaCharlie skrev:

Nå er dere bare humørløse. Jeg kan vel få være useriøs når dere trekker inn matfargepreferanse basert på politisk overbevisning og julenisser. Poenget mitt er at det virker som om dere mener at vegetarianisme er et livsvalg på lik linje med religion eller kjønnsskifte. Det er ikke det.

Å være en kunnskapsrik, reflektert og engasjert vegetarianer er flott og ikke minst sundt både for personen selv og resten av verden.
Å kutte ut å spise kjøtt og fisk fordi vi må drepe dyra er ikke riktig så sundt.
Jeg er litt forbløffet over hvor enkeltpenkelt flere(mange? de fleste?) her får det til å framstå å være 4,5 år å spise vegetar. De jeg kjenner som er vegitarianere tar på langt nær så enkelt på det. Det er ikke bare å bytte ut grillpølsene med soyapølser og spise linser....

Jeg gidder ikke ha mat som så voldsomt tema for mine barn jeg.
Kanskje ville jeg hatt det om de feks ikke la på seg og hadde lite energi. Men så lenge de vokser greit så orker jeg ikke stresse veldig. I perioder spiser de mye, andre perioder minimalt.

Selv om de ikke spiser alle grønnsaker NÅ, så tror jeg det kan være en grei sjanse for at de kan komme til å gjøre det senere likevel.

Olympia skrev:

For meg bunner det i at barn ikke bør kunne ta såpass store avgjørelser som de ikke kan forutse konsekvensene av. På lik linje med å ta tattoveringer eller piercinger, uten sammenligning forøvrig.

Enig.
Jeg er utrolig overrasket over at så mange synes det er en selvsagt ting at så små barn skal få ta slike avgjørelser. Det er helt fjernt fra hvordan vi lever, i hvert fall. Selvsagt hører jeg på hva barna mine sier, men det er jeg som er voksen og jeg som bestemmer.

Snippa skrev:

Enig.
Jeg er utrolig overrasket over at så mange synes det er en selvsagt ting at så små barn skal få ta slike avgjørelser. Det er helt fjernt fra hvordan vi lever, i hvert fall. Selvsagt hører jeg på hva barna mine sier, men det er jeg som er voksen og jeg som bestemmer.

Og jeg blir like overrasket over hvorfor ikke barn skal få ta slike avgjørelser, når de ikke er direkte skadelig. Jeg mener ikke at barna skal styre og bestemme alt, men jeg synes det er greit å respektere barnet og tankene det har, feks om akkurat dette. Og så får man se hvilken vei det bærer.
Det at dere blir helt over at en 4,5 åring har "blitt vegetarianer", er for meg helt fjernt. Når man er 4,5 år så tror jeg ikke man nødvendigvis blir noen ting. Men det handler om å likevel bli hørt og respektert, og så får barnet heller leve på grønnsaker noen uker da?

Nessie skrev:

Og jeg blir like overrasket over hvorfor ikke barn skal få ta slike avgjørelser, når de ikke er direkte skadelig. Jeg mener ikke at barna skal styre og bestemme alt, men jeg synes det er greit å respektere barnet og tankene det har, feks om akkurat dette. Og så får man se hvilken vei det bærer.

Jeg ville respektert at barnet mitt hadde slike tanker, men jeg hadde aldri proklamert at "OK, da har du blitt vegetarianer". Jeg hadde heller ikke tvangsforet med kjøtt, men gjort det klart, som i alle livets valg, hva JEG mener er sunt og greit og OK å gjøre, og jeg har ingen problem med at man spiser dyr. For meg er det å være vegetarianer av kostholdsoverbevisning noe annet enn å være det fordi det er trist at noe dør. Min fireåring er ikke moden nok til å se forskjellen, eller til å mene noe om kosthold.

Hasselnøtt skrev:

Jeg ville respektert at barnet mitt hadde slike tanker, men jeg hadde aldri proklamert at "OK, da har du blitt vegetarianer". Jeg hadde heller ikke tvangsforet med kjøtt, men gjort det klart, som i alle livets valg, hva JEG mener er sunt og greit og OK å gjøre, og jeg har ingen problem med at man spiser dyr. For meg er det å være vegetarianer av kostholdsoverbevisning noe annet enn å være det fordi det er trist at noe dør. Min fireåring er ikke moden nok til å se forskjellen, eller til å mene noe om kosthold.

Nei, det hadde ikke jeg gjort heller. Men jeg hadde ikke KREVD at hun smakte på kjøtt/fisk under hver middag. Jeg har bare ikke gjort noe tema ut av det tror jeg? Og jeg har forstått det at HI har prata en del om akkurat dette med dyr og døden også, og hvorfor en spiser kjøtt og fisk.

Hasselnøtt skrev:

Jeg ville respektert at barnet mitt hadde slike tanker, men jeg hadde aldri proklamert at "OK, da har du blitt vegetarianer". Jeg hadde heller ikke tvangsforet med kjøtt, men gjort det klart, som i alle livets valg, hva JEG mener er sunt og greit og OK å gjøre, og jeg har ingen problem med at man spiser dyr. For meg er det å være vegetarianer av kostholdsoverbevisning noe annet enn å være det fordi det er trist at noe dør. Min fireåring er ikke moden nok til å se forskjellen, eller til å mene noe om kosthold.

Det virker jo som det er den linja HI har lagt seg på også, da. Sånn rent pragmatisk sett.

Og forresten: det er da helt vanlig å være vegetarianer pga at man "synes synd på dyrene", er det ikke? Som voksen, mener jeg? Bare at man sier det med litt andre ord, antakelig.

Tydeligvis er mat et engasjerende tema om ikke annet.