Lillemor har blitt vegetarianer, og jeg trenger hjelp med å finne gode alternativer

Har du prövd aa servere henne saanne vegetarprodukter som virkelig smaker og ser ut som kjött: schnitzel, burgere, chicken nuggets etc. For virkelig aa teste ut om det er smaken eller saken som er viktigst for henne.

Monsoon skrev:

Jeg forstår bina mer som i at hun ikke vil akseptere at barnet er vegetarianer, og ikke at hun vil tvinge i barnet kjøtt. Og det samme ville jeg gjort. Jeg kan ikke tvinge i femåringen min kjøtt, men jeg ville aldri akseptert at han hadde en egen ordning hvor han fikk alternativ mat fordi han syntes synd på dyrene altså. Jeg ville ikke tvunget i ham kyllingen jeg serverte, men han ville ikke fått linsestuing som erstatning. Som noen over her skrev; jeg hadde ventet til dilla gikk over, og ikke gitt ham oppbakking på at vegetarisk kosthold var ok fordi det var synd på dyrene.

Denne var så bra at den fortjener å bli quotet en gang til.

Monsoon skrev:

Jeg forstår bina mer som i at hun ikke vil akseptere at barnet er vegetarianer, og ikke at hun vil tvinge i barnet kjøtt. Og det samme ville jeg gjort. Jeg kan ikke tvinge i femåringen min kjøtt, men jeg ville aldri akseptert at han hadde en egen ordning hvor han fikk alternativ mat fordi han syntes synd på dyrene altså. Jeg ville ikke tvunget i ham kyllingen jeg serverte, men han ville ikke fått linsestuing som erstatning. Som noen over her skrev; jeg hadde ventet til dilla gikk over, og ikke gitt ham oppbakking på at vegetarisk kosthold var ok fordi det var synd på dyrene.

Jeg er nokså på linje med Monsoon, merker jeg.

Heiko skrev:

Hm.
Hele meg protesterer dypt og inderlig på at en unge på 4,5 år skal gis lov bestemme noe som de slett ikke er moden til å vurdere konsekvensene av. Det være seg mat eller andre ting. Det er ikke greit å sette barn i en situasjonen hvor de får den type anvar. Slike vurderinger er for de voksne, barn skal rett og slett skånes for å måtte ta et slikt ansvar.
Jeg må tygge litt mer på denne, men jeg er i utgangspunktet med Esme på den om at en foreldre hadde kommet til meg for rådgivining i denne saken hadde jeg hatt problemer med å ta det seriøst. Ungen er 4 år og man tenker at den skal ta en slikt slike valg nå? Nop!

Jeg klarer heller ikke se for meg at en 4,5 åring tar dette valget nå, dypt og indelig seriøst liksom. Men jeg synes også det blir feil å avfeie barnet helt, og mene at det hun gjør er helt hårreisende liksom. Det er jo ikke det? Jeg vil tro (!) at dette er en periode, og jeg synes det kan være greit å respektere en sånn periode, uten at en nødvendigvis fyrer opp under perioden ved å lage masse annen mat enn det familien spiser. Og så får man vel heller ta tak i det om det blir langvarig?
Å lage et stort tema ut av kjøtt og fisk tror jeg heller ikke er løsningen, jeg tror iallefall det kan føre til matnekt i lang tid fremover.

Jisus kraist. Jeg signerer bla. aC, Skremmern og Glitter her, for jeg har ikke så mye mer fornuftig å komme med selv.
Forresten så er det ikke alltid bare en dille, søsteren til ei venninne av meg ble vegetarianer da hun var rundt 6-7 år gammel. Hun er i midten av tyveårene nå og fremdeles vegetarianer.

bina skrev:

Og DET er helt parallelt til julenissen. Dessverre. Hvis man først bestemmer seg for å respektere barnas mange "overbevisninger", hvordan skal man da håndtere julenissen?

Jeg skjønte ikke helt denne. Er det slik at dersom barnet tror på julenissen så bør ikke dette respekteres? (Jeg husker godt presten i nabolaget som holdt en stuntpreken ved borettslagets julefest hvor han rett før nissen skulle ankomme minnet om at julenissen ikke finnes, og at det bare er en Gud. Snakk om respekt.) Eller at barnet automatisk må følge foreldrenes overbevisning på andre fronter også. Jeg er ateist. Om sønnen min kommer hjem og forteller at han tror på Gud, så skulle jeg sagt at "Sånt gjør vi ikke her i familien"? Jeg tenker at det er et stykke fra det at man som fireåring erklærer at man tror på Jesus og Gud til faktisk å være en praktiserende kristen. Men om et barn nekter å spise kjøtt, så lever det jo vegetarisk - om man liker det eller ikke.

bina skrev:

Kanskje bruker foreldrene en masse tid på å sette seg inn i flott og sunt vegetarkosthold, og så om 5 uker kommer Lillemor og har funnet ut at hun vil leve lavkarbo, for hun har fått en overbevisning om at kornproduksjonen i verden ikke er bærekraftig. Og så må foreldrene skynde seg å lese seg opp på lavkarbokosthold, for å tilrettelegge slik at Lillemor nok en gang kan få lov til å styre hele familien. Man kan leve godt og sunt på lavkarbo også. Skal man virkelig nekte barnet det??

Men det problemet har man jo ikke før det eventuelt dukker opp. Har siljemoren fortalt at barnet krever ny type kosthold annenhver uke?

Myrull skrev:

Jeg er enig. Hadde min 4.5 åring sagt at h*n ikke ville spise kjøtt og fisk, så hadde jeg snakket mye, lenge og vel om hvorfor jeg synes det er bra at vi spiser kjøtt og fisk, og så hadde h*n fått leve på grønnsaker, brødmat og pålegg til den dilla hadde gått over. Og gått over hadde den.

Er du synsk? Jeg sluttet å spise fisk som barn og har aldri spist det siden. På tross av ymse metoder som ble brukt for å få meg til å spise fisk.

glitterchick skrev:

Jeg syns det bare er kårni å nekte å vurdere noe som er bra og sunt, bare fordi det kommer fra et barn. Jeg er helt med på at små barn ikke skal få diktere familiens matvaner, men det er ikke mitt inntrykk av situasjonen i HI. Jeg syns ikke det er slik at selv om man respekterer dette så må man si ja til alt annet også.

Heiko skrev:

Hm.
Hele meg protesterer dypt og inderlig på at en unge på 4,5 år skal gis lov bestemme noe som de slett ikke er moden til å vurdere konsekvensene av. Det være seg mat eller andre ting. Det er ikke greit å sette barn i en situasjonen hvor de får den type anvar. Slike vurderinger er for de voksne, barn skal rett og slett skånes for å måtte ta et slikt ansvar.
Jeg må tygge litt mer på denne, men jeg er i utgangspunktet med Esme på den om at en foreldre hadde kommet til meg for rådgivining i denne saken hadde jeg hatt problemer med å ta det seriøst. Ungen er 4 år og man tenker at den skal ta en slikt slike valg nå? Nop!

Jeg er enig med deg i at et barn på 4,5 er for lite til å vurdere konsekvenser av valgene de tar. Men hvis man har et barn som det hovedinnlegger beskriver, hvordan skal man gå fram? Tvangsforing? Argumentering, informasjon og det å være et forbilde (ved at resten av familien spiser kjøtt) er slik jeg har forstått allerede gjennomført.

Jeg må henge meg på laget til aC og skremmern her, altså, jeg syns det er helt utrolig å vurdere å ikke ta dette på alvor. At man tar barnet på alvor betyr ikke det samme som at man lar barnet bestemme alt mulig. Slett ikke. Å tilby barnet (eller hele familien) sunn, god vegetarmat i den perioden fasen varer er heller ikke farlig. Jeg er helt enig med hvemdetnåvar som nevnte at de med enkle løsninger på matproblematikk gjerne har barn som er enkle i matveien. Min snups gir seg ikke på blanke møkka om hun har bestemt seg for å ikke spise noe, vi kan sitte ved bordet til leggetid i ukevis, eller miste alle goder, hun rikker seg ikke. Og da syns jeg faktisk at hun tar for mye av familiens tid og oppmerksomhet, det gidder ikke jeg. Dermed kompromisser jeg, serverer mat som inneholder iallefall noe hun liker, og fortsetter å tilby, oppmuntre til smaking, og venter på bedre tider.

Jeg blir også litt provosert av den "gir du de lillefingeren tar de hele hånden"-argumentasjonen. det forutsetter en grunnholdning om at alle barn er små monstre som sitter klare til å gripe kontrollen i familien så fort foreldrene løsner jerngrepet. Det tror jeg rett og slett ikke på. Hvorfor skulle barna være sånn?

Nessie skrev:

Jeg klarer heller ikke se for meg at en 4,5 åring tar dette valget nå, dypt og indelig seriøst liksom. Men jeg synes også det blir feil å avfeie barnet helt, og mene at det hun gjør er helt hårreisende liksom. Det er jo ikke det?

Barnet behøver da ikke avfeies, og det er ikke hårreisende at hun mener det. Om det er noe som er hårreisende her er det at vi voksne går helt inn i slike greier og lar barn bestemme over ting de ikke er modne for.

Heiko skrev:

Barnet behøver da ikke avfeies, og det er ikke hårreisende at hun mener det. Om det er noe som er hårreisende her er det at vi voksne går helt inn i slike greier og lar barn bestemme over ting de ikke er modne for.

Det er vel mer at man etterkommer et ønske barnet har om noe som definitivt ikke er skadelig for barnet. Litt på samme måten som når poden vil lære å spille sjakk, vel, da får han det, selv om det innebærer at broren hans og jeg må rette oss etter ham en kveld i uken.

Om et barn ikke ønsker å spise kjøtt er ikke det akkurat det samme som at det vil ha en fullstendig ny livsstil, jeg er litt overrasket over at det skal være så big deal å ha et vegetaralternativ. :muligens miljøskadd:

LilleBulla skrev:

Jeg må henge meg på laget til aC og skremmern her, altså, jeg syns det er helt utrolig å vurdere å ikke ta dette på alvor. At man tar barnet på alvor betyr ikke det samme som at man lar barnet bestemme alt mulig.

Eller: Det å ikke la barnet bestemme slike ting betyr ikke at man ikke tar barnet på alvor heller.

De fleste lar barna få bestemme noe, men ikke alt. At noen synes det at et barn grunngir det at det ikke vil spise fisk med at det er vegetarianer, når det er fire år, er ok får nå være på deres kappe. Jeg lar barnet bestemme andre ting som kanskje andre hadde reagert på.

Jeg har et barn som godtar at det må smake på alt. Fordi det funker ut fra den personligheten det barnet er og den oppdragelsen det har fått. Om det nå hadde prøvd seg med at det var vegetarianer, mener dere for ramme alvor at akkurat det hadde vært en grunn til at det plutselig ikke skulle smake på alt på bordet? Hæ? Virkelig? Tror dere virkelig at fireåringen min er smart nok i hue til å ha en velbegrunnet overbevisning om vegetarianisme? Sorry så smart er han ikke altså. Og nei, jeg står ikke i fare å få et barn som er lite reflektert, vi hadde hatt en diskusjon om det selv om han ikke hadde fått valgt det vekk. Vi snakket faktisk om det under middagen, om at det finnes de som bare spiser grønnsaker og ikke noe dyr. Og om veganere som ikke kan spise noe som kommer fra dyr heller. Og så spurte han om hva veganere synes babyer kan spise, om de kan spise morsmelk? Jeg svarte at det kom an på om hippiemora føler seg utnyttet i melkeprosessen eller ei. Anyways, han tåler da såvisst å få høre at noen ting får han ikke bestemme ennå. Ups, babling. Sorry.

At siljemoren har et barn som ikke vil spise det siljemoren serverer er et problem helt uavhengig av årsak mener jeg. Og det er vel det som bina mener også. Hvordan hun løser det, blir nå på samme måte som hun må løse andre ting som barnet nekter. Alt fra å ta medisin til å sitte med bilsikring.

alfaCharlie skrev:

Det er vel mer at man etterkommer et ønske barnet har om noe som definitivt ikke er skadelig for barnet. Litt på samme måten som når poden vil lære å spille sjakk, vel, da får han det, selv om det innebærer at broren hans og jeg må rette oss etter ham en kveld i uken.

Om et barn ikke ønsker å spise kjøtt er ikke det akkurat det samme som at det vil ha en fullstendig ny livsstil, jeg er litt overrasket over at det skal være så big deal å ha et vegetaralternativ. :muligens miljøskadd:

Jeg reagerer følelsesmessig fordi jeg irriterer meg over de som er kresne i matveien og jeg gidder ikke sånn dilling her hjemme. (Note: Har barn som er helt normale og matglade så jeg kan godt hevde dette, vel vitende om at barn er forskjellige)

Jeg hadde reagert på samme måte om han hadde proklamert at han bare skulle spise mat som hadde rødfarge fordi han er kommunist.

Esme skrev:

Jeg reagerer følelsesmessig fordi jeg irriterer meg over de som er kresne i matveien og jeg gidder ikke sånn dilling her hjemme. (Note: Har barn som er helt normale og matglade så jeg kan godt hevde dette, vel vitende om at barn er forskjellige)

Jeg hadde reagert på samme måte om han hadde proklamert at han bare skulle spise mat som hadde rødfarge fordi han er kommunist.

Det fascinerer meg litt, siden vegetaralternativet er svært så utbredt og et normalt kosthold, mens fargebasert kosthold basert på politisk overbevisning muligens er noe mindre vanlig. Så, vel, jeg hadde vel muligens reagert litt annerledes på de to forskjellige ernæringsfilosofiene.

Mulig det bare er meg som er feilinformert, men et kosthold helt uten kjøtt og fisk krever da vitterligen en god del ekstrajobb på kjøkkenet?

Jeg føler som Esme, og jeg lager ikke spesialmiddager til ungene. Det er totalt utelukket, faktisk- eneste unntaket hadde såklart vært medisinske grunner til at vi trengte å gjøre det.

Hva om datteren til Siljemoren ikke ville spise sjokolade fordi hun hadde hørt om de grusomme livene til barna på kakaoplantasjen. Hadde dere hatt samme holdning da? Jeg føler nemlig at den steile nei-dette-kan-ikke-barn-bestemme-holdningen bunner i at man syns barn skal spise kjøtt og fisk.

For meg bunner det i at barn ikke bør kunne ta såpass store avgjørelser som de ikke kan forutse konsekvensene av. På lik linje med å ta tattoveringer eller piercinger, uten sammenligning forøvrig.

Jeg hadde servert henne grønnsaker, og så ikle laget så mye tema av det, kansje dette er noe som vedvarer eller kansje det er en "fase". Men å tvinge i barnet mitt kjøtt hadde jeg ikke gjort.

Jeg hadde faktisk ringt HS og spurt om de hadde noe kjennskap til dette med barn som ikke vil spise kjøtt, hørt hva de sier.

Tvinger du i barnet mat kan det få store konsekvenser senere, snakker av erfaring her, jeg MÅTTE spise det som ble servert, og endte opp med store problemer i forhold til mat i mange år!

Det er forresten veldig mange av veggisene "mine" som også har dreads og tatoveringer. Ja, og piercinger. Er det det dere er redd for skal skje?

Esme skrev:

Tror dere virkelig at fireåringen min er smart nok i hue til å ha en velbegrunnet overbevisning om vegetarianisme? Sorry så smart er han ikke altså.

Tjah, begrunnelsen "ikke spise andre" er vel like velreflektert hos et barn som hos en voksen, vil jeg tro. Men barnet er såklart ikke i stand til å vurdere konsekvensene av et slikt valg. Det må den voksne, i dette tilfellet Siljemoren, vurdere, som det virker som hun har gjort.
Poenget, som Irma har påpekt også, er at barnet i praksis ikke spiser kjøtt og fisk, og hva gjør man så med det? Hvor lenge lar man være å tilrettelegge for et ballansert næringsinntak, av prinsipp?

Jeg satt og lurte på noe av det samme som glitter. Hadde tenkt til å spørre om det er slik at man prinsipielt er i mot vegetarkosthold når det er slik at man reagerer sterkt på at andre vurderer å la et barn spise vegetarisk.

Jeg for min del ville nok ikke tilrettelagt så veldig mye i første omgang, men servert normalt kosthold kanskje med litt ekstra bønner, linser og egg i noen måneder. Dette er jo ting mange ikke-vegatrianere spiser også.

Men da mener dere altså at det har en voldsom konsekvens å spise vegetarmat kontra kjøtt. Jeg mener det ikke har det. Det er heller ikke barnet som får ansvaret for å sette sammen et godt og variert kosthold, det ansvaret tar Siljemoren.