Spørre folk om gratis servering

Fikk melding fra en venners venn som jeg ikke har sett på år og dag ( og har hatt liten omgang med direkte) om jeg kunne servere i bursdag hos henne.

Syns det var litt rart, jeg, jeg er alene med barn og må da ha barnevakt for å servere hos et ektepar som jeg ser sjelden - og alltid hos andre, felles kjente.

Nå hadde ikke jeg anledning til det, men har grunnet litt på dette. Jeg syns det med gratis serveringshjelp er snåle greier ( de gangene jeg har trengt hjelp har jeg enten brukt nær familie eller betalt noen ungjenter for jobben).

Jeg syns det er snålt å be folk man ikke har nær omgang med om å jobbe gratis for seg. Og er de nære nok til at man kan spørre, dukker fort spørsmålet opp om dette ikke er mennesker som burde vært bedt I SELSKAPET og ikke til å stå på kjøkkenet. Det er naturligvis noe annet hvis man f.eks. spør venninner om å servere i et rent familieselskap, det er så klart også annerledes hvis man BYTTER tjenester, f.eks. hjelper hverandre med konfirmasjon o.l.

Hva tenker du om det?

Det høres übersært ut.

Sikker på at det var ulønnet?

Huh. Very strange.

Hvis jeg hadde blitt spurt av noen som jeg hadde et noenlunde nært forhold til, eventuelt som jeg visste var veldig avhengig av hjelp, så joda. Hvis jeg hadde tid. Kanskje.

Men venners venn i ukjent setting? Nah.

Jeg hadde forsåvidt hatt store problemer med å forstå det om noen ville lønne meg som servitør også. Det er ikke det jeg jobber med, lissom.

Veldig merkelig. Om jeg skulle spurt noen jeg hadde slik relasjon til var det fordi de pleide å servere og jeg skulle betale.

Jeg er enig med deg.

De tilfellene jeg har vært borti så har man enten hatt halvvoksne barn av venner (for en eller annen symbolsk betaling sikkert) Eller som i min konfirmasjon for omtrent 100 år siden, da var det venninner av moren min som orga på kjøkkenet. Da har sikkert moren min returnert den tjenesten på en eller annen måte ved en annen anledning.

Men å spørre perifere mennesker i vennekretsen , ja det er litt snålt. Eller for all del, spørre kan man jo, men som i ditt tilfelle hvor du er alene med barn, da hadde jeg latt være å spørre.

Underlig..

Dersom jeg skulle leie noen å betale, og jeg hadde grunn til å tro at noen jeg kjente trengte litt ekstra penger kunne jeg ha spurt, men ikke ellers.

Sikker er jeg naturligvis ikke, men da ville det vel vært naturlig å SI det når man spør?? De har barn over 20, da ville det vel vært mer naturlig å spørre deres venner enn meg, ville jeg trodd.

Men må tilstå at for meg ville det ikke gjort noen forskjell, jeg har ikke barnevakt en lørdag kveld for å servere, jeg har full jobb og vil være med barna i helgen ( alt. gå på fest sjæl )

Helt enig med deg.

Hvor mye betaler man en perifer bekjent for å bruke opp lørdagen på å servere i en bursdag, egentlig?

Maverick skrev:

Hvor mye betaler man en perifer bekjent for å bruke opp lørdagen på å servere i en bursdag, egentlig?

.....tatt i betraktning at barnevakten får 100 kr/t!?

Veldig sært. Jeg kunne ha hjulpet en nær venninne i type konfirmasjon eller annen setting der det ikke hadde vært naturlig at jeg skulle vært invitert. Om perifere eller halvperifere venner hadde bedt meg servere i festen deres hadde jeg sagt nei. Jeg hadde sagt nei selv om det hadde vært betaling involvert.

Maverick skrev:

Hvor mye betaler man en perifer bekjent for å bruke opp lørdagen på å servere i en bursdag, egentlig?

50,- også får de med seg et ubrukt eksemplar av servietten til samlingen sin.

Veldig merkelig, ja.

Enig med dere i at dette høres sært ut. Har hørt noen liknende historier, men tror ikke det er veldig vanlig.

Jeg tenker at kanskje nettopp det at du er alene er grunnen til at du blir spurt? Noen tror jo at bare for at man er alene, så har man ikke noe liv liksom...

Forøvrig var jeg med som "ryddehjelp" på en fest ifjor, når ei i syklubben hadde et stort selskap. Da ble vi andre spurt om vi ville hjelpe til med det, og det var helt ok. Sette fram mat og rydde av og ta oppvasken. En annen gang hjelper hun oss, regner jeg med.

Det er veldig rart å spørre om det. Som det ble nevnt her, er man nær nok til å bli spurt, er man i grunnen nær nok til å bli bedt i selskapet også.

Jeg hadde syntes det hadde vært betraktelig mye mer snålt om noen hadde spurt om jeg villet servert for lønn altså. Ellers hadde jeg ikke syntes det var snålt om en nær venninne hadde spurt om jeg kunnet servert i konfirmasjon eller lignende.