Abort eller ikke

Jeg er, og har alltid vært, for selvbestemt abort.

Madam Mim skrev:

Det er bare liv hvis man VIL ha barnet. Ellers er det bare et problem.

OK, så et ønsket barn er et levende vesen. Et uønsket barn er et abstrakt begrep? 😕

Alfa skrev:

Der er eg heilt totalt og ufatteleg ueinig med deg. Ein kan ikkje situasjonsdefinere eit liv.

Her må jeg si meg enig med Alfa. Det er hverken mer eller mindre liv avhengig av hvorfor det er påbegynt.

Madam Mim skrev:

Det er bare liv hvis man VIL ha barnet. Ellers er det bare et problem. Å kalle andre kvinner for mordere og sette seg over deres valg (som ofte er svært rasjonelle og smarte valg) er svært arrogant.

Jeg melder meg inn i morderklubben, og er ellers helt enig med Mim i diskusjonen. Det var lenge siden sist jeg kunne si det, forresten. 😀

Divine skrev:

OK, så et ønsket barn er et levende vesen. Et uønsket barn er et abstrakt begrep? 😕

Ja, faktisk. Om det er en selvforsvarsmekanisme eller ikke er vel opp til hver enkel kvinne som vurderer det, men for meg var det faktisk slik når jeg var i denne situasjonen.

Olympia skrev:

Jeg melder meg inn i morderklubben, og er ellers helt enig med Mim i diskusjonen. Det var lenge siden sist jeg kunne si det, forresten. 😀

Jeg også. Jeg syns ikke det er drap når det er snakk om noe som ikke har nådd levedyktighet by far engang. Da kan man jo overføre begrepet til omtrent alt i naturen.

Rent personlig syns har mine grenser for når jeg syns det er OK å ta abort strammet seg inn.

Divine skrev:

OK, så et ønsket barn er et levende vesen. Et uønsket barn er et abstrakt begrep? 😕

Olympia skrev:

Ja, faktisk. Om det er en selvforsvarsmekanisme eller ikke er vel opp til hver enkel kvinne som vurderer det, men for meg var det faktisk slik når jeg var i denne situasjonen.

Det Olympia sa. Å abstrahere er et verktøy for å minske skam og skyld hos jentene.

Jeg er for abort. Men enig at det burde vært lovpålagt med en samtale hos psykolog først.

Jeg må si at dersom jeg skulle blitt gravid nå, så tror jeg at det hadde blitt abort. Skriver tror..for det endelig valget kan ikke taes før man er i situasjonen. Nå er det ingen fare for at jeg blir gravid, så alt dette blir helt teoretisk.

Det er veldig sneversynt og ikke kunne "se" andres situasjon. Vi er alle forskjellige og det må vi alle huske på!

Mord har ingenting i en slik diskusjon å gjøre!

Er dere forresten klar over at dere som bruker spiral aborterer stadig vekk? Egget rekker å bli befruktet. Er det i såfall et påbegynt liv?

Jeg er veldig for selvbestemt abort, og ja jeg støtter Mim sin definisjon. Det er jo selvsagt et liv, men et liv som ikke skulle ha vært til, og som blir avsluttet lenge før det får begynt.

Jeg har ikke endret mitt standpunkt, verken ift loven eller for min egen del. Tvert imot har det å få ønskede barn gjort meg mer overbevist om at ikke alle svangerskap bør fullføres.

Som flere andre her har jeg en provosert abort bak meg. Ble uplanlagt gravid på et tidspunkt da jeg hadde det vanskelig av mange grunner, og med en mann som ikke egnet seg som far på noen som helst måte. Jeg var ikke i tvil om valget og har heller ikke vært det seinere, selv om jeg sørget over aborten på et vis.

Vissheten om at valget var riktig ble bare styrket da jeg ble uplanlagt gravid igjen, noen år eldre, mye klokere og tryggere og i et forhold som kunne ta imot et overraskende barn. Den gangen var jeg sjokkert, forvirret og usikker, men katastrofefølelsen fra første gang meldte seg aldri. Å få barnet var både mulig og ønskelig, og på et vis føltes graviditeten som en gave jeg ikke ante at jeg ønsket meg.

Jeg er selv for selvbestemt abort fram til uke 12 og ja til nød lengre en det også vist omstendighetene er slik.

Hadde jeg blitt gravid nå så er det ikke tvil om hva jeg hadde gjort pga. livsituasjonen, det ville vært totalt katastrofe for meg. Så abort hadde jeg ikke grublet over engang, bare gjort det.

Ja man skal ta ansvar, man velger sine egne valg. Eller man kan leve i sølibat, men det kan skje uhell. Prevensjon kan svikte og har sviktet mange. Er man da i en situasjon hvor det faktisk ville fått katasrofale følger i den livsituasjonen man er i, skal man uansett velge det livet som knapt er begynt. Fram til uke 12 er det noen celler, et lite hjerte som slår ja, men det har ikke utviklet seg mer en det.

Misteri skrev:

Fram til uke 12 er det noen celler, et lite hjerte som slår ja, men det har ikke utviklet seg mer en det.

Det blir litt feil, i uke 10-11 ser det omtrent ut som et lite menneske. Men rundt uke 6-7-8 og tidligere har du nok helt riktig definisjon ja.

Madam Mim skrev:

En ønsket graviditet er et postensielt barn, en uønsket graviditet er et potensielt problem.

Merkelig ting å si. Høres ut som om du har rasjonalisert veldig opp i fohold til å rettferdiggjøre eget valg, og det er jo forsåvidt greit for meg. Jeg skjønner jo hvorfor.
Men per definisjon så er jo et foster, et foster. Det er neppe noen forskjell på de som er ønsket og de som er uønsket.

Mani skrev:

Men per definisjon så er jo et foster, et foster. Det er neppe noen forskjell på de som er ønsket og de som er uønsket.

Det kalles vel strengt tatt ikke foster på det stadiet, men embryo.

Karima skrev:

Jeg har ikke endret mitt standpunkt, verken ift loven eller for min egen del. Tvert imot har det å få ønskede barn gjort meg mer overbevist om at ikke alle svangerskap bør fullføres.

Nettopp sånn har jeg det og.

Jeg har også en abort langt bak meg og mener fortsatt det var rett avgjørelse. Jeg rådførte meg faktisk meg en katolsk nonne (skulle tro de var skikkelig anti-abort!); som hjalp meg i beslutningen.

Hasselnøtt skrev:

Det kalles vel strengt tatt ikke foster på det stadiet, men embryo.

Det er et embryo fram til og med uke 8.

Iset skrev:

Det blir litt feil, i uke 10-11 ser det omtrent ut som et lite menneske. Men rundt uke 6-7-8 og tidligere har du nok helt riktig definisjon ja.

Men det er jo fortsatt ikke et menneske. Det er ikke forenelig med liv og har ikke utviklet seg ferdig. Det er formet som ja, men på langt nær ikke ferdig. Har vært på ul i manger forskjellig uker også i uke 12. Det er en bitteliten kropp med fingre som såvidt har begynt å formes, men jeg ser ikke på det å ta abort i uke 7 eller 12 som noe forskjell.

Madam Mim skrev:

Men dette er DINE følelser for dine ønskede barn. Du kan ikke overføre dine følelser for dine ønskede barn til en regel som skal omfatte dem som er uønsket og uplanlagt gravid. Det er irrelevant. Det er moralistisk. Det er uempatisk. Det er fantasiløst.

Ja, ja ikke sant.. Hadde du ikke redigert bort halve innlegget mitt så hadde det også stått at jeg er for selvbestemt abort. La det ikke være noen tvil om det, og det er nettopp fordi jeg har stor empati med dem som blir uplanlagt gravide i livssituasjoner hvor det er umulig å føde frem barnet.
Det forhindrer ikke at jeg synes dette er et tema som det er helt relevant å problematisere rundt.

Når det gjelder mine egne følelser som jeg beskrev i innlegget ovenfor var de trukket frem for å beskrive min indre prosess, ikke for å overføre dem til andre.

Misteri skrev:

Det er en bitteliten kropp med fingre som såvidt har begynt å formes, men jeg ser ikke på det å ta abort i uke 7 eller 12 som noe forskjell.

Dette blir alltid vanskelig. Da det for ikke lenge siden ble diskutert om abortgrensen skulle heves til 16 uker, var argumentet fra medisinsk hold at det per definisjon (medisinsk sett) ikke er så stor forskjell på 12. og 16. uke i svangerskapet. Likevel føles det veldig anderledes. Det er veldig mye følelser involvert her.

En liten digresjon, jeg har tre sppontanaborter bak meg, og har aldri følt at jeg har mistet et liv. Jeg har mistet en graviditet. Det er slik jeg har opplevd det, men jeg registrerer jo at mange i samme situasjon ha et veldig følelsesladd forhold til barnet det ikke ble noe av, som et reelt tap.

Mani skrev:

Merkelig ting å si. Høres ut som om du har rasjonalisert veldig opp i fohold til å rettferdiggjøre eget valg, og det er jo forsåvidt greit for meg. Jeg skjønner jo hvorfor.
Men per definisjon så er jo et foster, et foster. Det er neppe noen forskjell på de som er ønsket og de som er uønsket.

Jeg vil egentlig ha meg frabedt at det høres ut som at jeg har min mening om abort (nå sier jeg min ettersom Mim og jeg har tydeligvis samme oppfatning om denne saken og har vært i samme situasjon) kun fordi jeg faktisk har tatt en abort og fordi jeg må på en eller annen måte forsvare/rettferdiggjøre denne.

Jeg trenger faktisk ikke det. Dette er også et spørsmål om livssyn, og der kan det være meget store forskjeller kvinner imellom. Jeg personlig tenker ikke på barn som barn når jeg er under ti uker på vei. Jeg sliter til og med med ordet foster. Ja, det er selvsagt et liv, men jeg føler meg ikke som morder hvis jeg velger å fjerne det.

UTEN SAMMENLIGNING FORØVRIG:
Det er også en meget stor forskjell mellom å skyte en katt og å tråkke på en maur eller slå i hjel en flue. Det er ulike definisjoner og vi har ulike grenser/terskler for hva vi mener er forsvarlig å gjøre.

Jeg føler ikke at jeg må forsvare at jeg har tatt abort. Jeg synes det var det eneste rette å gjøre, og for meg hadde det vært vanskeligere å forstå at noen i min situasjon (17 år, under utdanning, overhodet ikke moden for å få barn) IKKE hadde tatt abort.

Det kan også ha med å gjøre at jeg synes det er veldig betenkelig å alltid referere til solskinnshistorier av ymse slag, der kvinner plutselig fikk livet snudd på hodet med en gang de bestemte seg for å bære barnet frem, og på nærmest spirituell måte har fått renset opp i sitt gamle, dårligere liv (der det ikke var plass for barn). Jeg er tydeligvis kynisk og rasjonell nok til å se all de tilfeller der det egentlig hadde vært best å la være å få barnet.