Abort eller ikke

Jeeez, for noen lange setninger det blei!

Jeg kan lett sette meg inn i Skremmerns syn på abort og respektere det. Jeg er grunnleggende uenig, og jeg håper inderlig at hennes abortsyn aldri blir grunnlaget for vår abortlovgiving, men jeg skjønner godt hvorfor hun mener som hun gjør.

Hvis man mener at et foster er et menneske på lik linje med det nyfødte barnet og har samme krav på beskyttelse, så er det klart man mener at abort er drap. Og hvis man mener at abort er drap, så er det klart man ikke kan godta abort om moren ble aldri så mye voldtatt. Man ville ikke ha godtatt at en mor drepte sitt nyfødte barn, selv om barnet ble unnfanget som følge av en voldtekt, og for noen som mener at et foster et et fullverdig menneske, så sier det seg selv at man heller ikke kan drepe barnet før det er født.

Jeg deler ikke dette synet overhodet, men jeg skjønner logikken i det. Det er et syn som vil ha svært mange grusomme konsekvenser, men det er logisk like fullt.

Jeg har faktisk langt større problemer med å skjønne synet til de som mener at det er greit å ta abort bare man har oppført seg skikkelig. Hvis prevensjonen sviktet, er abort helt akseptabelt, men hvis man ikke gadd bry seg med prevensjon, bør man ta barnet som straff for sin idioti. Eller de som mener at én abort er helt greit, mens det bør være en øvre grense for hvor mange aborter hver kvinne kan få gjennomføre fritt.

glitterchick skrev:

Jeg syns bare det blir rart at man har veldig sterke meninger om noe, men når man blir presentert for konsekvensene så mener man ingenting. Siden du mener at kun medisinske årsaker skal være grunn for abort må du jo ha gjort deg opp en mening om hva medisinske årsaker består i?

Jeg synes godt man kan ha en prinsipiell mening selv om man ikke er i stand til å streke opp nøyaktig alle grensetilfeller. Jeg er f.eks. mot drap, men mener at det er akseptabelt å forsvare seg selv eller andre mot livsfare, også hvis dette betyr at man ender opp med å ta livet av en eventuell angriper. Det betyr ikke at jeg kan lage et kvantitativt mål på hvor truet man skal føle seg og hvor sannsynlig det må være at noen kommer til å bli drept før det skal være lov til å bruke dødelig makt (eller hva nå "lethal force" bør oversettes med). Jeg synes det Skremmern sier kommer litt i samme kategori.

egentlig er jeg litt sjokkert. Det virker som om 'brorparten' her inne er i mot selvbestemt abort. Trodde vi var kommet lenger enn det her til lands nå.

Jeg synes også personlig at det har blitt et vanskeligere tema etter at jeg selv har fått egne og ønskede barn. Men greier da å se bort fra det, og skjønne at selvbestemt abort er viktig, både for kvinnene og samfunnet.

mkj skrev:

Det virker som om 'brorparten' her inne er i mot selvbestemt abort.

Høh? Brorparten? Skremmern er mot selvbestemt abort, så mange andre er det vel ikke?

mkj skrev:

egentlig er jeg litt sjokkert. Det virker som om 'brorparten' her inne er i mot selvbestemt abort. Trodde vi var kommet lenger enn det her til lands nå.

Jeg synes også personlig at det har blitt et vanskeligere tema etter at jeg selv har fått egne og ønskede barn. Men greier da å se bort fra det, og skjønne at selvbestemt abort er viktig, både for kvinnene og samfunnet.

Nå har jeg ikke lest denne tråden på en stund, men hvem er "brorparten"? Når du kommer med "trodde vi hadde kommet lenger", så blir jeg litt nysgjerrig på hvem de mange som er i mot selvbestemt abort er. Jeg har fått med meg Skremmern, og jeg har fått med meg at mange sier at de selv ikke kunne tenke seg å ta abort. Det er stor forskjell mellom å si at en selv ikke ville tatt abort, og det å være i mot selvbestemt abort.

Teofelia skrev:

Hvis prevensjonen sviktet, er abort helt akseptabelt, men hvis man ikke gadd bry seg med prevensjon, bør man ta barnet som straff for sin idioti.

Her stoppet det litt for meg. Hva med barnet som vokser opp uønsket? Bør et barn være straff for sin mors (og fars) skjødesløshet?

Det er mulig det bare er skremmern som sa det direkte, men fikk følelsen av at flere egentlig ønsket bort muligheten for abort. Mulig jeg har misforstått, igrunnen ikke noe som er bedre enn det.

safran skrev:

Her stoppet det litt for meg. Hva med barnet som vokser opp uønsket? Bør et barn være straff for sin mors (og fars) skjødesløshet?

Tror det var det som var Teofelias poeng - at det var denne argumentasjonen hun ikke kunne forstå.

mkj skrev:

Tror det var det som var Teofelias poeng - at det var denne argumentasjonen hun ikke kunne forstå.

Åh. Leste litt fort, ja. Jeg kunne egentlig ikke skjønne at jeg var såpass uenig med Teofelia, for det kan jeg ikke huske å ha vært.

Teofelia skrev:

Jeg har faktisk langt større problemer med å skjønne synet til de som mener at det er greit å ta abort bare man har oppført seg skikkelig. Hvis prevensjonen sviktet, er abort helt akseptabelt, men hvis man ikke gadd bry seg med prevensjon, bør man ta barnet som straff for sin idioti. Eller de som mener at én abort er helt greit, mens det bør være en øvre grense for hvor mange aborter hver kvinne kan få gjennomføre fritt.

Jeg har ikke registret noen som har argumentert for dette synet her, men det er mulig du refererer til andre.

mkj skrev:

egentlig er jeg litt sjokkert. Det virker som om 'brorparten' her inne er i mot selvbestemt abort. Trodde vi var kommet lenger enn det her til lands nå.

Jeg synes også personlig at det har blitt et vanskeligere tema etter at jeg selv har fått egne og ønskede barn. Men greier da å se bort fra det, og skjønne at selvbestemt abort er viktig, både for kvinnene og samfunnet.

Det virket på meg som om du leser litt og gjetter resten her. Det er ingen andre enn Skremmern som sier at hun er mot abort, men det må jo være rom for å kunne problematisere temaet selv om det er følsomt.

Mani skrev:

Jeg har ikke registret noen som har argumentert for dette synet her, men det er mulig du refererer til andre.

Det er ikke mange som forfekter dette synet her, men på Et Annet Forum var det stadig folk som hevdet ting i den retningen. Jeg har også hørt slike utsagt fra flere kilder IRL.

mkj skrev:

egentlig er jeg litt sjokkert. Det virker som om 'brorparten' her inne er i mot selvbestemt abort. Trodde vi var kommet lenger enn det her til lands nå.

Da leser vi innleggene veldig ulikt; jeg oppfatter det slik at langt de fleste er for selvbestemt abort, uavhengig av om de selv kunne tenke seg å utføre en abort eller ikke.

safran skrev:

Her stoppet det litt for meg. Hva med barnet som vokser opp uønsket? Bør et barn være straff for sin mors (og fars) skjødesløshet?

mkj skrev:

Tror det var det som var Teofelias poeng - at det var denne argumentasjonen hun ikke kunne forstå.

Nemlig.

Teofelia skrev:

Jeg har faktisk langt større problemer med å skjønne synet til de som mener at det er greit å ta abort bare man har oppført seg skikkelig. Hvis prevensjonen sviktet, er abort helt akseptabelt, men hvis man ikke gadd bry seg med prevensjon, bør man ta barnet som straff for sin idioti. Eller de som mener at én abort er helt greit, mens det bør være en øvre grense for hvor mange aborter hver kvinne kan få gjennomføre fritt.

Jeg må nesten få signere denne.
De fleste her inne er for selvbestemt abort, men samtidig mange som reagerer på årsaken til at man utfører en abort.

Det er i dette tilfellet viktig å skille mellom egene føleser og "fornuft".
Vi mennesker er fine sånn at vi er på mange måter like, men på mange måter forskjellige også. Det som for en kan være et veloverveid valg, kan for andre virke helt høl i hue.
For noen fungerer det å hoppe av i svingen, for andre fører det til i noen tilfeller en uønsket graviditet.
Graviditeten er da ikke mindre uønsket en hos noen som har brukt prevensjon, og ønsket om en abort er nok lik.
Den ene fortjener IKKE å bli dømt fordi hun/han dreit på draget den ene gangen.

Jeg er og har alltid vært for selvbestemt abort. Men da jeg ble uplanlagt gravid oppdaget jeg at abort aldri var et alternativ for meg der og da. Det overrasket meg litt, og på den måten har kan man kanskje si at synet mitt har endret seg. Men det betyr ikke at andre kan ha grunner til å ta abort.

Mams skrev:

For noen fungerer det å hoppe av i svingen, for andre fører det til i noen tilfeller en uønsket graviditet.

Hva? Du sammenligner ikke det å bruke prevensjon med å hoppe av i svingen? Hopper man av i svingen bør man overhodet ikke være overrasket om man blir gravid, og man kan absolutt ikke si at man beskyttet seg mot graviditet slik, for det har aldri vært noe i nærheten av en god eller sikker prevensjonsmetode. Det er da vitterlig ingen som tror det?

Aminta skrev:

Hva? Du sammenligner ikke det å bruke prevensjon med å hoppe av i svingen? Hopper man av i svingen bør man overhodet ikke være overrasket om man blir gravid, og man kan absolutt ikke si at man beskyttet seg mot graviditet slik, for det har aldri vært noe i nærheten av en god eller sikker prevensjonsmetode. Det er da vitterlig ingen som tror det?

Enig. Det er jo helt hårreisende å velge "hoppe av i svingen" når man er livredd for å bli gravid.

Alfa skrev:

Men det er jo faktisk ikkje noko problem å utdanne seg og skape seg ei karriere med barn. Det handlar jo mykje om å sjå moglegheiter og ikkje begrensingar.

Så enkelt er det ikke. Faktiask er det litt naivt. Det handler om klasse, geografi, økonomi, ressurser og forutsetninger. Ikke noe særlig stress om man har en stabil familiebakgrunn, familie som kan stille opp, klare forventninger om at man skal kunne få det til, bosted ikke langt fra skole osv. Mange har det ikke slik, og ser faktisk ingen mulighet til å kombinere alenemortilværelsen med høyere utdanning. Hvis man er helt avhengig av å jobbe ved siden av studiene fordi man ikke kan få økonomisk hjelp ved siden av, men så umuliggjøres det av at man faktisk har et barn man skal ta seg av? Hvis man må flytte langt unna hjemstedet for å gå på skole, og dermed mister mulighet til avlasting og barnevakt? Hvis man kommer fra en familie der få har utdanning, og man trenger mye tid til å mestre studiene?

Madam Mim skrev:

Så enkelt er det ikke. Faktiask er det litt naivt. Det handler om klasse, geografi, økonomi, ressurser og forutsetninger. Ikke noe særlig stress om man har en stabil familiebakgrunn, familie som kan stille opp, klare forventninger om at man skal kunne få det til, bosted ikke langt fra skole osv. Mange har det ikke slik, og ser faktisk ingen mulighet til å kombinere alenemortilværelsen med høyere utdanning. Hvis man er helt avhengig av å jobbe ved siden av studiene fordi man ikke kan få økonomisk hjelp ved siden av, men så umuliggjøres det av at man faktisk har et barn man skal ta seg av? Hvis man må flytte langt unna hjemstedet for å gå på skole, og dermed mister mulighet til avlasting og barnevakt? Hvis man kommer fra en familie der få har utdanning, og man trenger mye tid til å mestre studiene?

Men ærlig talt, Mim. Eg har jo aldri sagt at dei er easy peasy for alle. Eg vil ha meg fråbedt merkelappen som naiv fordi eg har tru på at kvinner og menn faktisk kan klare både å ha omsorg for barn OG skaffe seg ei utdanning. Dei fleste har gode moglegheiter til å studere med barn i livet sitt. Du driv til stadigheit og dreg fram denne åleinemora utan sosialt nettverk, økonomi og familie, men det fins då utallige andre situasjonar også.

Det er ikkje slik at alle som vel abort gjer det fordi dei aldri i verda vil klare å skaffe seg eit liv, utdanning og jobb med barn. Mange gjer det fordi det er minste motstands vei, og av bekvemmelegheitsomsyn. I og med at eg er for abortlova så må eg innfinne meg med at dette blir gjort, men eg synest ikkje det gir meg nokon god smak i munnen å vite at det som skulle ha blitt eit menneske vert fråtatt sjansen til å verte fødd og vekse opp fordi det vart til på litt feil tidspunkt.