Lavkarbo og helse

Jeg har begynt å lese meg opp og teste ut lavkarbo. Jeg tester dette ut først og fremst for å se om jeg kan få litt mer overskudd. Lei av å være helt tom for energi og ikke orke hverdagen. Lege sier det ikke er noe galt. Så nå testes lavkarbo.
Denne uken er jeg på nedtrapping.

Vil gjerne høre andres erfaring på lavkarbo. Ønsker også gå ned i vekt, men det er ikke hovedårsaken.

Når jeg klarer å spise lavkarbo blir jeg full av energi og utrolig klar i hodet, og får masse overskudd. Det er en merkbar forskjell ift når jeg spiser mye karber.

Da jeg testet ut lavkarbo lå jeg tre dager på sofaen og var skikkelig, skikkelig dårlig. Høy puls, skjelvinger, hodepine - u name it. Lavkarbo var ikke tingen for meg. Må spiser jeg fornuftige karber i stedet (dvs tallerkenmodellen med 1/4 protein, 1/4 poteter/ris/pasta og 1/2 grønnsaker salat). Velger grove varianter og lite mettet fett (erstattes med enumettet/flerumettet). Vekten kryper nedover og energien øker

Moderat lavkarbo er veldig energifremmende på meg. (Ekstrem lavkarbo er etter min mening ikke noe man setter i gang med uten sterke grunner.)
Så litt mer egg/fisk/kjøtt, veldig mye grønnsaker, bare litt potet/ris, overhodet ikke sukker og så lite mel som man praktisk får til er vel hovedbestanddelene av kosthold som gjør smilefjeskroppen glad.

Mindy Macready skrev:

Da jeg testet ut lavkarbo lå jeg tre dager på sofaen og var skikkelig, skikkelig dårlig. Høy puls, skjelvinger, hodepine - u name it. Lavkarbo var ikke tingen for meg.

Dette opplevde jeg også da jeg begynte med lavkarbo. Den fjerde dagen var det over, og jeg følte meg piggere enn jeg noen sinne har gjort. Jeg er nokså sikker på at det var en slags abstinens-reaksjon; jeg gikk fra "vanlig norsk kosthold" til veldig lavkarbo fra en dag til en annen.

Jeg har etter hvert funnet ut at selv om lav-lavkarbo funker på meg er det for krevende i hverdagen, så nå jobber jeg med å etablere et moderat lavkarbokosthold.

Det tok ca 1 uke for min kropp å tilvenne seg lavkarbo.. Før det var ejg bare trøtt og sliten å orket ingenting. Men etter det har jeg bare hatt mer overskudd 🙂

Og jeg klarer å yte mye mer under trening! 😀

For ordens skyld - de som beskriver at de detter helt i kjelleren ved lavkarbo mener (antar jeg) ketogene kosthold. Altså svært strenge lavkarboopplegg. Da blir man gjerne temmelig urven mens kroppen venner seg til å forbrenne ketoner istedenfor karbohydrater. Et slikt kosthold krever kunnskap og legeoppfølging underveis. (Mener jeg.)

Spørs hva man mener med "lavkarbo" da, men det gikk ikke mange ukene etter at jeg mer eller mindre har sluttet med å spise sukker og fint brød, og ellers spiste sunt og balansert, så fikk jeg en helt annen energi. "Tåka" letta på en måte. Men jeg definerer det ikke som "lavkarbo" da, jeg spiser som vanlig, men holder meg unna nevnte ting og ellers passer på mengde på resten.

For meg holder det i lange baner å bare ikke spise sukker og hvitt mel (altså raske karber), så letter tåka. Det er enkelt i teorien. I praksis, not so much. Men nå har jeg 3 uker ferie foran meg og myye bedre tid og ork til å planlegge måltider og handling og trening og alt, så disse ukene skal benyttes til ekstrem selvpleie!

Jepps. For meg også holder det å kutte sukkeret og mesteparten av melet så er jeg der. Jeg tåler en del av både ris og potet, men ikke så mye pasta. (Litt går der og.)

Ketonforbrenning blir likevel annerledes med varmen og den totale mangelen på sultfølelse - men for meg veies den ikke på langt nær mot hvor koko jeg blir i hodet av å passe så grundig på maten.

Jeg har levdt et ketogent kosthold siden sept. i fjor og har positive erfaringer.

Jeg hadde en bmi på nesten 38 og var slapp, sliten trøtt og utrent da jeg bestemte meg for å endre kosthold.

Det tok et par uker med abstinenser hvor jeg var slappere, veldig sliten, kvalm, matlei, sulten, skjelven, ja you name it, men jeg holdt ut. Etter halvannen uke begynte jeg å trene Zumba. Jeg klarte nesten hele timen, men gikk "tom" mot slutten og er man tom, så er man tom.

Nå har jeg en vannvittig energi, trener Zumba to ganger i uka og lurer på om ikke timen er lenger. Jeg har kuttet ut allergimedisin som jeg før brukte året rundt. Nå måtte jeg starte pga. megakraftig gresspollenallergi, men støvallergien som ikke er så kraftig berøres jeg ikke av lenger. Det beste av at er at jeg har så langt tatt av 22 kg og har nå en BMI på 28,8. Ønsker meg selvfølgelig en bmi under 25, men jeg er fornøyd så langt, jeg har fått et nytt liv.

Jeg anbefaler alle uansett kosthold å lese Matrevolusjonen av Andreas Eenfeldt. Han er lege og har Sveriges største lavkarboblogg: www.kostdoktorn.se.

Mindy Macready skrev:

Da jeg testet ut lavkarbo lå jeg tre dager på sofaen og var skikkelig, skikkelig dårlig. Høy puls, skjelvinger, hodepine - u name it. Lavkarbo var ikke tingen for meg. Må spiser jeg fornuftige karber i stedet (dvs tallerkenmodellen med 1/4 protein, 1/4 poteter/ris/pasta og 1/2 grønnsaker salat). Velger grove varianter og lite mettet fett (erstattes med enumettet/flerumettet). Vekten kryper nedover og energien øker

Men du startet vel ganske direkte på ketogen kost, hvis jeg husker riktig? Og har utfordringer med magen fra før av?

At man kan føle seg dårlig de første dagene eller opp til et par uker etter oppstart på ketogen kost er vel heller regelen enn unntaket. Hodepine, svimmelhet, engergiløshet og diaré etc. er vanlige bivirkninger. Det er derfor helt idiotisk at f.eks Drevon oppfordrer folk til å prøve ketogen kost i 3-4 dager, for samtidig å bedrive hard trening. Som et bevis på at det ikke fungerer. Stikk i strid med hva alle med kompetanse på lavkarbo og/eller ketogen kost anbefaler, sakte nedtrapping - og det å være forberedt på noen dager med hodepine, diaré, svimmelhet og lignende før man føler seg bedre igjen. I den perioden bør man ikke trene, iallefall ingen hard type trening.

Til spørsmålet i hovedinnlegget så kan jeg si at lavkarbo har hatt god effekt på meg. Den største forskjellen merker jeg på magen, og da spesielt når jeg lever ketogent. Jeg har mye trøbbel med magen når jeg lever etter normalt anbefalt kosthold (magesmerter, diaré, hyppige toalettbesøk osv.) og det forsvinner nærmest over natta når jeg lever ketogent. Dessverre orker jeg ikke å leve ketogent over lang tid, har jeg kommet fram til.

Den andre forskjellen er at hvis jeg er flink og holder meg til lavkarbo, så går jeg ned i vekt eller holder vekta lettere. I motsetning til når jeg er flink og går på Grete Roede. Da går jeg ikke særlig ned i vekt. Jeg har påvist insulinresistens, og har endelig forstått litt av hvorfor jeg ikke gikk ned noe særlig selv om jeg var supeflink på GR, og veide alt til den minste gulrot for å følge regimet. Folk som veide mye mindre enn meg gikk ned mye mer i vekt, og det skjønner jeg litt av nå når jeg har lest meg opp på lavkarbo, og vet at jeg er insulinresistent.

Hvordan tester man om man er insulinresistent?

Du sjekker insulinresistens hos legen.
Å teste ketogen diett 3-4 dager sammen med trening er tull, ja. Den begynner ikke å virke før etter noen dager. Jeg husker ikke helt reaksjonene dine, Mindy, men jeg mener å huske at de var temmelig kjipe. Og igjen - ketogen diett er ikke allemannsløsningen. Det er såpass sært og krever såpass med innsats og kunnskap at det kan være greit å ikke teste ut det som første løsning.

Som vektnedgangsmetode har ketogen diett også størst virkning på de som har en del å ta av - men de har til gjengjeld noen resultater som er temmelig supre.

Busy skrev:

Hvordan tester man om man er insulinresistent?

Jeg fikk vite det etter å ha tatt masse blodprøver. Det var lege hos 4M-klinikken som analyserte restultatene av blodprøvene, og konkluderte med at jeg var insulinresistent. I etterkant diskuterte jeg saken og blodprøvene med fastlegen, som også bekreftet at jeg var insulinresistent. Jeg syntes det var greit å høre med fastlegen om dette med insulinresistens var noe alternative greier (a la candidadietten til omtrent alle Balderklinikkens brukere, slik jeg har fått inntrykk av). Det fikk jeg til svar at det ikke var, og fastlegen min har vært veldig positiv til lavkarbokosthold.

Jeg fyller på litt jeg, Irma.

Insulinresistens kan være et forstadie til de som senere utvikler diabetes. Kroppen reagerer ikke lenger like godt på insulin og forsøker å løse dette med å stadig produsere mer insulin. Til slutt orker ikke bukspyttkjertelen levere stadig større doser og blodsukkeret kommer utenfor kontroll - man har diabetes.

Med et karboforsiktig kosthold vil det ikke være like stort behov for insulin og bukspyttkjertelen trenger ikke gå på høygir. Dermed roer problemstillingen seg ned ene og alene ved hjelp av kosten. Man unngår gjerne at diabetes utvikler seg og en del vil se at insulinresistensen gir seg igjen. (Begynner man å spise særlig med sukker så kommer den tilbake.)

Interessant, jeg fikk beskjed av legen min at jeg sikkert var insulinresistent og at det var derfor lavkarbo virket på meg. Han er ingen tilhenger av lavkarbo, så jeg satt bare og lyttet med et halvt øre.

Det gøye var jo at han fikk bakoversveis av kolesterolprøvene mine, de har gått ned fra 5 til 4,4 (totalkolesterol) samt at triglyserider og fordelingen mellom LDL og HDL var perfekt. Han sa at de fleste som kom til han og hadde prøvd lavkarbo fikk meget forhøyet kolesterol. Da tror jeg at de har jukset rett og slett var mitt svar.

Men så leste jeg Matrevolusjonen og der stod det blant annet at opptil 40% av befolkningen faktisk hadde insulinresistens (husker ikke eksakt om det var for Europeisk eller norsk befolkning og at andelen insulinresistente bl.a. i Pakistan også var skyhøy)

Jeg vil tilføye litt til mitt innlegg som omhandler hvorfor jeg lever lavkarbo:
Magen min oppfører seg også mye bedre på lavkarbomat, jeg har hatt veldig hard mage med de følger det ofte får, altså hemorroider. (flaut å snakke om men sånn er det) Vel, jeg har ikke kjent en eneste hemorroide siden jeg la om kostholdet og magen har det bra.

Jeg har heller ikke hatt bihulebetennelse denne vinteren og normalt sett har jeg hatt 3-4 bihulebetennelser i løpet av en vinter.

Jeg har lest ettellerannetsted (med andre ord dårlig kilde å linke til her) at insulin er delaktig i å opprettholde betennelsestilstander - og at dette medvirker til at man gjerne blir kvitt en del smårask om man blir kvitt en insulinresistens fordi insulinnivået blir normalt.

Ellers hører jeg stadig "man får dårlig kolesterol av lavkarbo" men bildet er ofte litt mer nyansert hvis man i utgangspunktet hadde høy vekt. Det at vekten faller vil i seg selv hjelpe på det meste - også kolesterolet - og det er mange, meg blant annet, som opplever superkolesterol på lavkarbomat.

Jeg har levd lavkarbo/ketogent noen måneder nå, mest pga helse.
Formen min er bedre på mange måter, jeg har fått ett nytt smertefritt liv.
16 år med kroniske kolikksmerter i magen er helt borte, det forsvant etter 2 dager på ketogen kost.
Jeg har mer energi, mindre PMS plager, kronisk diare er borte, jevnt blodsukker og mindre humørsvingninger i hverdagen, sunnere hår (har fått tilbake mitt tykke hår etter 16 år med kronisk håravfall som resulterte i tynt hår og mengder med babyhår).

Jeg har ikke gått så mye ned i vekt, men helsen i seg selv er verdt alt.
Min mann har gått ned 8-9 kilo og har mye mer energi og mindre smerter i ledd. Han har kvittet seg med diverse betennelser i kroppen.

Jeg er overbevist om at lavkarbo er det eneste riktige for oss.
Vi har levd ketogent hele tiden, men prøver å trappe opp til mer moderat lavkarbo, selv om jeg syns det er vanskelig å da ikke skli helt ut.

Min kropp tåler svært dårlig raske karber. Så de få gangene jeg har sklidd helt ut i form av å spise pannekakene jeg steker til ungene, eller bollene jeg baker, så angrer jeg bitter etterpå.

Her var mye interressant lesing. Jeg kommer til å legge meg på moderat lavkarbo. Nå er jeg på ferie så det passer bra å legge om. Leser i boker, nettet og samler gode råd. Jeg skal også skrive ned etterhvert alt jeg spiser for å få en oversikt over hvor mye jeg faktisk spiser. Håper virkelig at dette vil hjelpe.