Er det innafor?

Jeg ville ikke spurt, men spør helst ikke om hjelp i det hele tatt da. Om jeg ikke har gjort det før, så må jeg jo lære det før eller siden.
Men du kan dessverre ikke klage på svigerforeldrene dine fordi mannen din ikke har "baller" til å si nei. Mamma hadde martyr tendenser hun altså, men jeg også ble mere vrang og vemmelig av det.
Tror faktisk gutter takler dårligere mammaer med martyrtendenser en vi jenter gjør.

Jeg tror jeg hadde gitt gubben (er det rart jeg er skilt..) beskjed om at gidder han å male hos foreldrene får han søren meg male hjemme også og bedt han enten avbestille maleren hjemme hos oss eller malingen hjemme hos foreldrene.
(et ultimatum jeg hverken hadde fulgt opp eller gjort noe med om det ikke skjedde)

Ja, voksne folk gjør ting selv, uavhengig av formue. Har selv nettopp brukt en lørdag på å bære nær 300 vedsekker, 25 kg hver, på traktorskuffen, så stables i uthus, åtte i høyden.

Hadde ikke jeg og sambo gjort jobben, hadde svigerfar gjort det selv. Men akkurat nå har han et par prolapser han skal opereres for neste måned.

Det kan bli flere slike oppdrag på oss, selv om han kan kjøpe all hjelp han behøver. Det er sånn de er. Vi kunne svart nei, men jeg synes vi skylder de en dag. De gir på sin måte.

Folk som er litt oppi årene, og har klart å legge seg opp en del penger, har ofte greid det nettopp fordi de alltid har vært sparsomme og gjort mye selv. Og da blir det en livsstil eller en vane, og da sitter det langt inne å betale for slike tjenester selv om de kan. Det er en grunn til at de har penger på bok.

Selvsagt er det også de som har god råd fordi de arver, vinner i lotto eller har gjort stor suksess i arbeidslivet, men som oftest er det vel snakk om nøysomhet og fornuftige prioriteringer gjennom et langt voksenliv.

Cumulus skrev:

Er det innafor å spørre småbarnsforeldre om hjelp til å pusse opp det nye huset sitt fordi man ikke tar seg råd til maler? Når man har masse penger på bok, og småbarnsforeldrene er så utslitte at de nettopp betalte malere for å pusse opp egen stue. Fordi man hadde malt alle andre rom selv.. Og måtte spare et halvt år for å få råd til maler..

Det er innafor å spørre dersom og BARE dersom man har hjulpet nevnte småbarnsforeldre i deres maleprosess. Hvis ikke er det faktisk ikke greit. Særlig hvis man ble spurt om å hjelpe til og sa nei. (Har ikke lest hele tråden - ennå).

Floksa skrev:

For en del handler det mer om å være gnien og forvente at barn stiller opp for foreldre uavhengig av hvor travelt barna har det.
Virker som alle i tråden har høytfungerende foreldre helt uten martyrtendenser og som aksepterer et nei uten sniping.
Det er ikke alle som er sånn. Noen spør fordi de vet at den andre ikke greier å si nei. Da er det ikke innenfor selv om problemet fortsatt eies av de som ikke kan/greier å si nei.

Hele innlegget ditt fortjener mer enn tre tomler opp.

Strå skrev:

Det er innafor å spørre dersom og BARE dersom man har hjulpet nevnte småbarnsforeldre i deres maleprosess. Hvis ikke er det faktisk ikke greit. Særlig hvis man ble spurt om å hjelpe til og sa nei. (Har ikke lest hele tråden - ennå).

Jeg synes ikke nødvendigvis at det må gå like mye begge veier her og nå, når det er snakk om eldre foreldre og barn i "sin beste alder". Foreldrene har vel gjerne gjort sin del og vel så det i tidligere år, da de var yngre og sterkere, og det var barna som trengte hjelp til økonomi, kjøring, flytting på hybel, etablering, oppussing, barnepass og hva det måtte være (generelt altså, vet ikke hvordan det har vært i denne familien). Det er vel gjerne slik, at når barna er små og etter hvert ungdommer og unge voksne er det de som mottar mer hjelp fra foreldrene enn de gir tilbake, og når foreldrene blir eldre er det motsatt, da er det barna sin tur til å gi noe igjen. Det blir for meg litt brutalt å kreve samme type hjelp tilbake, av eldre foreldre som ber barna om hjelp til tyngre arbeid.

Også er det vel fortsatt ikke gjort klart her om foreldrene faktisk forventer eller krever at sønnen stiller opp og maler, eller om de bare har spurt om de har anledning.

Lavender skrev:

Ja, voksne folk gjør ting selv, uavhengig av formue. Har selv nettopp brukt en lørdag på å bære nær 300 vedsekker, 25 kg hver, på traktorskuffen, så stables i uthus, åtte i høyden.

Hadde ikke jeg og sambo gjort jobben, hadde svigerfar gjort det selv. Men akkurat nå har han et par prolapser han skal opereres for neste måned.

Det kan bli flere slike oppdrag på oss, selv om han kan kjøpe all hjelp han behøver. Det er sånn de er. Vi kunne svart nei, men jeg synes vi skylder de en dag. De gir på sin måte.

Men hva hvis dere nettopp hadde betalt for å få den jobben gjort hos dere selv, de bruker samme håndverker og så ber dere gjøre resten?

Cumulus skrev:

Men hva hvis dere nettopp hadde betalt for å få den jobben gjort hos dere selv, de bruker samme håndverker og så ber dere gjøre resten?

Vi er 25-30 år yngre enn de, og innser at vi må begynne å hjelpe til uansett årsak eller hvor fornuftig det er. Hvis ikke gjør svigerfar alt selv, eller prøver. Vi synes det er naturlig at folk kjøper enkle tjenester i hjemmet, ikke de.

Føler for å forklare litt nærmere hva som er casen...

Vi har holdt på å pusse opp huset vårt i 1 år. Vi er slitne av malejobb. Vi har ikke SMÅ barn, men vi har 2 barn som gjør at helger og ettermiddager fortsatt består i å være med dem. Malejobbing oppi dette har selvfølgelig medført en del logistikk. Vi har dårlig råd. Men iom at vi er slitne av å pusse opp, har vi spart penger i 4 måneder for å få råd til å betale et malefirma for å gjøre resten av jobben for oss.

Svigers har akkurat kjøpt seg nytt hus. De er rundt 77 år, og har GOD råd pga arvede midler og godt betalte jobber. De ringte for et par uker siden og ba om nr til firmaet vi har brukt, for å bruke det samme firmaet. Så ringte de oss i går og sa de syntes det ble så dyrt at de lurte på om ikke mannen min kunne ta et par rom for dem.

Mannen klarer ikke si nei fordi han er redd for at moren hans skal bli sur, snurt og ende opp med å gjøre det selv. Svigerfar gjør nada hjemme, og har aldri gjort det. Jeg synes det er utrolig å spørre om vi kan hjelpe dem når vi selv nettopp har spart penger for å klare å ansette noen til å male fordi vi er slitne av oppusning.

Jeg er jo selvfølgelig sur på mannen som ikke klarer å si nei. Men jeg er også rimelig skuffet over svigers som kun ser seg selv i dette.

Og ps. Vi er IKKE unge og spreke lenger altså. 😉 Jeg er kronisk syk og mannen har vært lenge sykemeldt pga burn out. Så jeg er rimelig skuffet over svigers som lever en helt annet type liv enn oss med god råd, reiser, shopping og det jeg kaller sløsing. Men dette kunne de altså ikke ta seg råd til

Fortsatt, og bare enda klarere: Mannen må si nei. Han er så sliten at han ikke greier å jobbe, og har brukt oppsparte penger til å leie inn folk til å male eget hus, men sier ja til å male hos foreldrene? Og grunnen er at han er redd for at mora skal bli sur og snurt? Virkelig? Hvis hun ender opp med å gjøre det selv så får hun bare gjøre det.

Er han ikke redd for at du skal bli sur og snurt?

Han må definitivt si nei.

Jeg tror bare du roter til historien med å blande inn økonomien til svigers. De vil at dere skal utføre noe, dere orker ikke/du vil ikke/mannen tør ikke si nei = konflikt. Det har egentlig lite med hva de kan betale for å gjøre.

Hvis de blir snurte av sannheten så eier de problemet.

Blondie skrev:

Han må definitivt si nei.

Jeg tror bare du roter til historien med å blande inn økonomien til svigers. De vil at dere skal utføre noe, dere orker ikke/du vil ikke/mannen tør ikke si nei = konflikt. Det har egentlig lite med hva de kan betale for å gjøre.

Hvis de blir snurte av sannheten så eier de problemet.

Enig, klart og godt oppsummert. Sett fingeren på det virkelige problemet, så får du bedre svar, og hjelp til å se hvor ansvaret egentlig må plasseres. Hvis du ikke ønsker direkte råd (for du er jo klar over det selv også, at det egentlig er mannens ansvar å si nei her), men bare sympati, så deler jeg ut i rause porsjoner, jeg har full forståelse for at du synes det er ugreit, og ville blitt temmelig oppgitt selv.

Blondie skrev:

Han må definitivt si nei.

Jeg tror bare du roter til historien med å blande inn økonomien til svigers. De vil at dere skal utføre noe, dere orker ikke/du vil ikke/mannen tør ikke si nei = konflikt. Det har egentlig lite med hva de kan betale for å gjøre.

Hvis de blir snurte av sannheten så eier de problemet.

Dette høres så enkelt ut på nett.
I den virkelige verden er det ikke så lett altså.
Et slikt nei kan fort koste ganske mye.

Jeg er enig i at de eier problemet altså. Men det hjelper ikke når de ikke anerkjenner eierskapet.

Det er jo Cumulus som har problem med dette her. Da er det hun som må fikse det. Enten ved å si fra til mannen så kraftig at han klarer å si fra selv, eller å si fra direkte til svigers.

Gjør det noe om folk er snurt litt, da? Det går jo over. Å være fullstendig knekjørt pga oppussing har tatt knekken på flere forhold, men hvis du tenker at dere kommer dere gjennom og ut på andre siden uten problem, så er det jo greit. Hvis ikke, så MÅ du faktisk gjøre noe med det. Hva er verst, at svigermor blir snurt eller at dere to er fullstendig på felgen?

Jeg har ikke kontakt med flere av medlemmene i min familie, så jeg vet godt at det ikke er så lett. Det betyr ikke at jeg finner meg i å bli brukt som dørmatte heller.

Det går selvsagt an å ikke si noe, men det er jo en konflikt som da sannsynligvis bare vil eskalere.

Det er kjipt når folk blir sure på en, selvfølgelig er det det. Men jeg synes ikke at det er helt snodig at svigers spør om hjelp, men det er gitt at de takler å få "nei". Ettersom man ikke har forsøkt å si "nei", så vet man vel kanskje ikke helt hvordan det ender?

Floksa skrev:

Dette høres så enkelt ut på nett.
I den virkelige verden er det ikke så lett altså.
Et slikt nei kan fort koste ganske mye.

Jeg er enig i at de eier problemet altså. Men det hjelper ikke når de ikke anerkjenner eierskapet.

Det er vel derfor det kan være greit å få svar på nett av og til også. Da får man skrelt vekk alt det følelsesladde rundt, og får klarhet i hvordan det ser ut utenfra, fra noen som ikke er følelsesmessig involvert i personene det gjelder. Det kan faktisk være ganske klargjørende av og til.

Også er det et ganske vidt spekter av potensielle reaksjoner her da, som vi ikke vet noe om. Fra at svigerforeldrene aksepterer avslaget med et smil i den ene enden, via varierende grad av sniping og furting, til at det blir starten på en sår konflikt som ender med at de bryter all kontakt i andre enden. Er det gitt at det kommer til å bli en stor konflikt ut av dette? Hvor ille kan det gå, fra 1-10 på den skalaen jeg skisserer, hvor sterke reaksjoner tåler mannen? Hvis alt som er bittelitt tøffere enn det første alternativet er uholdbart for mannen til Cumulus, så har han et stort problem med manglende ben i nesa. Hvis faren er at de lander nærmere den motsatte enden så er det mer forståelig at han vegrer seg for å si nei, selv om man da kan spørre seg om det er verdt det å opprettholde kontakten for enhver pris, med i så tilfelle ekstremt egoistiske og manipulerende foreldre.

Vi på forum kan synes mye om det er innafor eller utafor av foreldrene å spørre, men det er uansett mannen som må ta tak her, selv om det ikke er enkelt. Det er ingen andre som kan gjøre det.

Floksa skrev:

Jeg er enig i at de eier problemet altså. Men det hjelper ikke når de ikke anerkjenner eierskapet.

I dette tilfellet er et Cumulus og mannen som eier problemet, problemet med å ikke si i fra. Jeg skjønner godt at hun er lei seg og sur for dette, det hadde jeg blitt også, og jeg skjønner også at det er vanskelig å si i fra. Det er ting jeg av og til gjør for familien min, fordi jeg ikke har lyst til å si i fra. Men så lenge jeg ikke gjør dem oppmerksomme på det og setter grenser så må jeg ta konsekvensen av det. Folk er både dumme, ubetenksomme, egoistiske og lite villige til å endre seg, men det får man hvertfall ikke gjort noe med om man ikke sier i fra.

Hva med å ta igjen med svigermor?
Send henne en melding eller snakk med henne og si at du er sååå bekymret for mannen din. Si at den egentlige grunnen til at dere har spart for å male er at du ville beskytte han, og at du er redd han vil bli syk enda lengre om han ikke blir flinkere til å ta vare på seg selv og ta det rolig som legen sier. Men av hensyn til han så har dere sagt at det er fordi dere er så lei av å male.
Hvor mye som er helt sant tenker jeg er litt uvesentlig i dette tilfellet, men mere en hvit løgn for å guilt-trippe tilbake.

Hva med å avbestille maler dere selv har bestilt, og be svigerfar og svigermor male?