Er det innafor?

Elise skrev:

Hva med å avbestille maler dere selv har bestilt, og be svigerfar og svigermor male?

Spenstig, Elise!

Igjen: Det er i grunn ikke så vesentlig hva slags liv svigers lever når de spør: Hvis det å si ja innebærer konsekvenser for dere som ikke er akseptable for dere, så er det dere som må ta ansvar for eget liv og ve og vel og si «nei»! Det gjelder uansett hvem som spør, hvorfor de spør, osv. Jeg sier ikke at det er lett, tvert om: All egen erfaring tilsier at dette er veldig vanskelig og kompliserer enkelte relasjoner. Jeg synes likevel ikke det finnes gode alternativ.

Som de andre sier, det er innafor å spørre (om enn litt umusikalsk), men mannen din må kunne si nei, og de må godta det uten noe om og men. Skjønner at det er kjipt.

Jeg skjønner det faktisk godt. Med den situasjonen du beskriver, der dere jo helt åpenbart ikke har kapasitet til å prioritere egen maling, så synes jeg faktisk det er ufint å be dere om å male hos dem i stedet. Det er selvsagt en kostnad ved å si nei til å hjelpe familie, og denne hadde jeg ment min kunne spart seg for.

Candy Darling skrev:

Jeg skjønner det faktisk godt. Med den situasjonen du beskriver, der dere jo helt åpenbart ikke har kapasitet til å prioritere egen maling, så synes jeg faktisk det er ufint å be dere om å male hos dem i stedet. Det er selvsagt en kostnad ved å si nei til å hjelpe familie, og denne hadde jeg ment min kunne spart seg for.

Ja, jo, men...

Tenker alle slik? jeg tenker de færreste gjør, faktisk. Og derfor kommer det spørsmål stadig vekk, som faktisk bare er et spørsmål, men som for mottaker blir tatt ille opp.

Jeg vet jeg også kan spørre folk om ting, som helt sikkert blir tatt ille opp. Men for det første så er jeg ikke synsk. Jeg kan lett se for meg at våre foreldre og deres generasjon, synes vi sløser med penger når vi setter fagfolk til "alt", og betaler i dyre dommer for det. De skjønner ikke at det blir gjort fordi man er utslitt, ikke har tid etc. Og da, når de trenger hjelp, fordi de ikke vil bruke penger på dette, så faller det seg naturlig å spørre, og det ligger ikke noe vondt, eller press, bak det spørsmålet. Det er et senario jeg fint ser for meg at både jeg, og mange rundt meg kunne gjort. Uten at det ble tatt ille opp.

Og det er jo faktisk bare å si nei, det passer ikke nå, eller nei, vi har ikke tid, eller overskudd. Vi må slutte å overtolke, og heller ta mennesker som det de er, og så ta ansvar for eget liv og svare ærlig.

Jeg synes det er kjemperart at de spør når de kjenner situasjonen deres. Ikke innafor idet hele tatt. Det kunne ikke ramlet meg inn i halvsøvne å spurt ungene om hjelp jeg ikke trengte, når de selv var slitne og presset på tid. (Man trenger ikke gratishjelp bare fordi man er for kjip til å betale, man har lyst på det.)

Dette er for øvrig en reaksjon på HI og ikke etter mer info i syste innlegg over her,

Carrera skrev:

Ja, jo, men...

Tenker alle slik? jeg tenker de færreste gjør, faktisk. Og derfor kommer det spørsmål stadig vekk, som faktisk bare er et spørsmål, men som for mottaker blir tatt ille opp.

Jeg vet jeg også kan spørre folk om ting, som helt sikkert blir tatt ille opp. Men for det første så er jeg ikke synsk. Jeg kan lett se for meg at våre foreldre og deres generasjon, synes vi sløser med penger når vi setter fagfolk til "alt", og betaler i dyre dommer for det. De skjønner ikke at det blir gjort fordi man er utslitt, ikke har tid etc. Og da, når de trenger hjelp, fordi de ikke vil bruke penger på dette, så faller det seg naturlig å spørre, og det ligger ikke noe vondt, eller press, bak det spørsmålet. Det er et senario jeg fint ser for meg at både jeg, og mange rundt meg kunne gjort. Uten at det ble tatt ille opp.

Og det er jo faktisk bare å si nei, det passer ikke nå, eller nei, vi har ikke tid, eller overskudd. Vi må slutte å overtolke, og heller ta mennesker som det de er, og så ta ansvar for eget liv og svare ærlig.

Men hvis du skal flytte og har dårlig råd, men er ganske utslitt, så prioriterer du likevel å betale for flyttehjelp - synes du det er ok at nær familie som kjenner godt til situasjonen likevel ber deg om å flytte hos dem i stedet? Gitt at de ikke er i en mye vanskeligere økonomisk situasjon og ikke har noe valg?

Ja, jeg er enig, man må kunne si nei, men jeg synes det er litt rart at så mange ikke skjønner at det er å legge presset på andre. Jeg har virkelig verdens beste familie, men det koster meg ganske mye å si nei.

Men: Løs dette på en real, skikkelig og ærlig måte. Hvis det er slik at mannen din ikke vil hjelpe; si at dere/han ikke har ork eller overskudd til å prioritere dette.
Hvis mannen din vil hjelpe, mens du synes det er feil prioritering; ta det med ham. Ikke snurt overfor de som har spurt, men ta det med han som har svart eller vært uklar.

Jeg kan forøvrig legge til at jeg ikke hverken mener eller vet så mye om hva hverken foreldrene mine eller svigermor har råd til. Eller legger meg opp i hva de velger å
prioritere.

Selvsagt skjønner man presset! Men når umusikalske spørsmål, press, guilt-tripping, osv, forekommer, så er det jo desto viktigere å lære å si nei. Jeg har aldri ment å fremstille det som lett og ukomplisert: Det er jo nettopp fordi det er vanskelig og komplisert at det er viktig. HI spør om spørsmålet er innafor. Om enn umusikalsk, så vil jeg fremdeles si at det er det. Men det er ikke innafor å svare ja, om det ærlige og riktige for en selv er å svare nei. Selv når kostnaden er potensielt høy.

Jeg er lite glad i å spørre om hjelp selv, og tenker at om de vet at dere leier malehjelp, så er det jo tydelig at dere ikke har tid eller ork til å male. 😕


I mitt hode blir det annerledes å spørre om noen som har matvarer levert hver uke om å bli med på butikken, for eksempel. Det er mer innafor.

Kan være at jeg hadde spurt om hjelp, selv om jeg egentlig vet at sønnen min hadde leid inn malehjelp. Ikke sikkert at jeg husket det akkurat da jeg spurte. Ikke sikkert jeg husket at det var akkurat maler han hadde leid, kan være at det i mitt hode "bare var noe hjelp til stua", eller whatever.

For å gjøre et forsøk på å se det fra den andre siden.
Selv om man er nærmeste familie pr. definisjon, så er det ikke sikkert jeg har stålkontroll på prosjekter og prosesser hos sønnefamilien min. Så jeg kan spørre, nesten av ren vanvare. Håper de ikke tar det ille opp. Just say no.
Jeg ville ikke snurte over avslag, som mor, bare klaske panne og si "åja, det var sant, det hadde jeg ikke tenkt på".

Ikke alt som skjer, er med ond vilje. Just say no.

-ea- skrev:

Kan være at jeg hadde spurt om hjelp, selv om jeg egentlig vet at sønnen min hadde leid inn malehjelp. Ikke sikkert at jeg husket det akkurat da jeg spurte. Ikke sikkert jeg husket at det var akkurat maler han hadde leid, kan være at det i mitt hode "bare var noe hjelp til stua", eller whatever.

For å gjøre et forsøk på å se det fra den andre siden.
Selv om man er nærmeste familie pr. definisjon, så er det ikke sikkert jeg har stålkontroll på prosjekter og prosesser hos sønnefamilien min. Så jeg kan spørre, nesten av ren vanvare. Håper de ikke tar det ille opp. Just say no.
Jeg ville ikke snurte over avslag, som mor, bare klaske panne og si "åja, det var sant, det hadde jeg ikke tenkt på".

Ikke alt som skjer, er med ond vilje. Just say no.

De bruker jo samme maler som oss, så selvfølgelig vet de det.

Jeg er helt enig i at det ideelle er familier hvor man fint kan spørre om hjelp, men at det er like akseptert å si nei som ja. Håper vel i grunnen jeg får en slik relasjon til mine voksne barn.

Innafor å spørre, innafor å si nei. Jeg vet om mange småbarnsforeldre som spør foreldre om å være barnevakt, selv om de hadde hatt råd til å betale for barnevakt/eller å gå litt ned i stilling. Det går vel begge veier det der, som så mye annet.

Jeg er overrasket over hvor mange som synes det er helt uproblematisk og at det kun er å si nei. Så fort noen har spurt så har de også lagt et press på den som spørres.

Godt voksne mennesker som har såpass god kontakt som HI beskriver kan ta hensyn til hverandre, synes jeg. Hadde ikke svigers visst noe om innleid maler osv så er et innafor å spørre.

Det er bare å si nei er ofte en sannhet med modifikasjoner.

Det at han bør si nei betyr ikke at det trenger å være uproblematisk. Livet er ikke uproblematisk. Av og til må man ordne opp selv, framfor å legge ansvaret på alle andre for å skåne en for å måtte ta upopulære avgjørelser. Hvis man aldri skal kunne spørre folk om hjelp i tilfelle de skulle synes det var problematisk å si nei, så blir det litt håpløst.

Det er ganske langt mellom "å aldri kunne spørre noen om hjelp av frykt for skape ubehag" og "voksne mennesker som er klar over at andre voksne mennesker allerede har måttet kjøpe inn hjelp for å gjøre en oppgave pga tidsmangel, men allikevel ber de om å bruke tid for å utføre akkurat den samme oppgaven hos en selv".

Skjønner godt at det føles litt hensynsløst å bli spurt om det der, men det er jo dog allikevel ikke noe annet å gjøre enn å si nei.

My skrev:

Det at han bør si nei betyr ikke at det trenger å være uproblematisk. Livet er ikke uproblematisk. Av og til må man ordne opp selv, framfor å legge ansvaret på alle andre for å skåne en for å måtte ta upopulære avgjørelser. Hvis man aldri skal kunne spørre folk om hjelp i tilfelle de skulle synes det var problematisk å si nei, så blir det litt håpløst.

Enig med deg.

My skrev:

Det at han bør si nei betyr ikke at det trenger å være uproblematisk. Livet er ikke uproblematisk. Av og til må man ordne opp selv, framfor å legge ansvaret på alle andre for å skåne en for å måtte ta upopulære avgjørelser. Hvis man aldri skal kunne spørre folk om hjelp i tilfelle de skulle synes det var problematisk å si nei, så blir det litt håpløst.

Maverick skrev:

Det er ganske langt mellom "å aldri kunne spørre noen om hjelp av frykt for skape ubehag" og "voksne mennesker som er klar over at andre voksne mennesker allerede har måttet kjøpe inn hjelp for å gjøre en oppgave pga tidsmangel, men allikevel ber de om å bruke tid for å utføre akkurat den samme oppgaven hos en selv".

Skjønner godt at det føles litt hensynsløst å bli spurt om det der, men det er jo dog allikevel ikke noe annet å gjøre enn å si nei.

Enig med Maverick. Selvfølgelig er det lov til å spørre om hjelp, men det er lov å bruke hodet også. Det synes jeg ikke svigers gjør her, og da synes jeg ikke de er innafor.

Jeg tror at det mange ganger kan være vanskelig å si nei på grunn av følelsene som kommer som følge av at man synes spørsmålet ikke er innafor. Skrell vekk alt annet enn:
Spm: kan du hjelpe oss med å male et par rom?
Svar: det er noe jeg gjerne ville ha gjort, men sånn som ståa er akkurat nå så har jeg ikke overskudd til å greie det

Når det blir snakk om grensesetting, sette ned foten, forvente snurting osv tror jeg at man (inne i hodet) lager situasjonen større enn hva den trenger å være. Man trenger ikke å gi et svar med moralpreken eller belæring eller anklagelser som har som hensikt å få den som spørrer til å forstå at man synes det er på trynet at de spurte. «Beklager, det får jeg ikke til» rekker i massevis.