Egne skoler for problemelever ...

I kommunen jeg jobbet i tidligere var det et tilbud for elever som trengte litt mer praksis enn teori. Jeg jobbet der sammen med en dame som hadde hatt "problemer" med sønnen sin opp gjennom hele barneskolen, og veldig mange ting hadde blitt forsøkt.
Da han fikk bli med i denne spesialgruppa som hadde lokaler et helt annet sted enn på skolen, fortalte hun at han for første gang i sitt liv gledet seg til å gå på skolen, og følte at han faktisk fikk litt utbytte av det. De var mye ute, og brukte praktiske ting for å få inn teori.
Det er noe med å legge opp til mestring på det nivået hvert enkelt barn er på. Enkelte kommer aldri til å mestre den store gangetabellen, eller gramatikk for syvende klasse, derfor må de få et tilbud hvor de også kan mestre. Jeg har derfor ingen problemer med å være positiv til "spesialskoler"

Jeg vil ha jatakk - begge deler jeg.

Jeg vil ha spesialklasser på de vanlige skolene istedenfor spesialskoler hvor de som tas ut blir gående bare sammen med barn med problemer. Jeg tror at de som har problemer som gjør at de ikke fungerer i vanlig klassesituasjon likevel har behov for feks friminutter sammen med de andre.

Helt separerte spesialskoler vil jo ende med at de med store adferdsvansker havner der - og antagelig ødelegger all mulighet til utdanning for de som havnet der av andre årsaker.

Men at det er som nå - hvor det sitter mange unger rundt i klasserommene og ikke får utdannelsen sin fordi klassen har en eller to elever med adferdsvansker som spiser opp alle ressursene - det funker ikke for noen.

Og jeg mener at i spesialklasser på vanlige skoler så har vi i verdens rikeste land igrunnen god råd til å spandere en gjeng ekstra lærere selvom disse kanskje bare skal undervise en eller to elever. Det må uansett være billigere det enn prisen for at en god del barn ikke får skolegang?

Kanskje de burde vurdere spesialskoler andre steder også, for å unngå slikt som dette.

http://abclocal.go.com/ktrk/story?section=news/national_world&id=6598617

Sitron skrev:

Kanskje de burde vurdere spesialskoler andre steder også, for å unngå slikt som dette.

http://abclocal.go.com/ktrk/story?section=news/national_world&id=6598617

Skremmende historie, som igjen viser hvor viktig det er å få kompetansen om de ulike diagnosene inn dit hvor barna faktisk er. At noen kan behandle et så lite barn med så liten forståelse er uforståelig. Et barn med asperger er ikke som alle andre, og må møtes på en annen måte enn et barn uten funksjonshemninger på samme alder. Jeg syns dette mer en noe annet viser hvor uheldig det ville vært om alle barn med ulike dianoser og funksjonshemninger skulle samles i spesialskoler, i stedet for å få undervisning i samme skole som søsken, venner, stedet de faktisk bor.

Det er ikke til å komme bort fra at noen lærere har for liten erfaring og opplæring i hvordan barn med forskjellige diagnoser "oppfører" seg.
En lærer kan se på et barn som vrang og vemmelig, faglig svak og lite lære villig, mens en annen lærer seg potensiale i samme barn, men ser også at det er andre ting som konsentrasjonsansker som er problemet.
Samme barn kan få litt hjelp og man kan se en enorm utvikling.

Perhonen skrev:

Hvor skal man da få penger til disse spesialskolene?
Her i Trondheim fins en, med meget kompetente og flinke lærer, en skole som gjennom mange år kan vise til gode resultater for de elevene som har gått der.
Denne skolen blir nå nedlagt med samfunnets velsignelse. Det fins ingen penger til å drive den lenger.

Er Dagskole 1 nedlagt?

Jessica: mine 1. klassinger visste også hvem som var flink og ikke og jeg så også at de oppfattet noen som "kul" (vil være sammen med) og ukul (lite popular lekekompis). Det siste gikk mye påhvordan barnets sosiale kompetanse var.

Karamell skrev:

Er Dagskole 1 nedlagt?

Jessica: mine 1. klassinger visste også hvem som var flink og ikke og jeg så også at de oppfattet noen som "kul" (vil være sammen med) og ukul (lite popular lekekompis). Det siste gikk mye påhvordan barnets sosiale kompetanse var.

Dagskolen er ikke nedlagt nei, såvidt jeg vet, men Granskogen blir nedlagt og det syns jeg er et tap for Trondheim kommune.

Sosial kompetanse er kjempeviktig for læringsmiljøet i skolen, og noe det må jobbes med fra barna er små. Altså alt i barnehagen. Og det jobbes aktivt med det. Kanskje dårligst i forhold til de stille og tilbaketrukne barna. Det er så mange som er mye mer synlige, og krevende.

Karamell skrev:

Jessica: mine 1. klassinger visste også hvem som var flink og ikke og jeg så også at de oppfattet noen som "kul" (vil være sammen med) og ukul (lite popular lekekompis). Det siste gikk mye påhvordan barnets sosiale kompetanse var.

Jeg registrerer også at min førsteklassing og min tredjeklassing hadde klare oppfatninger om slike ting allerede i første klasse - og i barnehagen for den del.

Min oppfatning er at lærere (og barnehageansatte) beklageligvis bidrar til disse oppfatningene. De lar ungene få lov til å konstatere hvem som er flinke, hvem som er slemme, og hvem som er kule. Dette helt uten at man gjør noe med det. Spesielt i forhold til snill / slem og kul / ukul syns jeg det er rått at lærere aksepterer at ungene båssetter hverandre.

Jeg vet om ei jente som av mange av de andre elevene blir definert som ukul. Nå går hun i tredje, og dette har blitt et mobbe-problem. I første klasse fikk foreldrene tilbakemelding fra skolen (når foreldrene tok opp at jenta ble utestengt) at det skyldtes jentas manglende sosiale koder, så da var det jo ikke noe rart at de andre elevene ikke ville leke med henne. Nå har altså dette blitt et mobbe-problem, og jeg mener at skolen er svært så medskyldig i at det har fått gå så langt. For da elevene stemplet hverandre så fikk de støtte av lærerne - og derigjennom var det legitimt å utestenge henne.

Jeg vokste opp, og gikk på skole med, sammen med en gutt i nær familie med meg. Denne gutten falt helt utenfor i vanlig skolesammenheng. I min tid "fantes ikke" ADHD ennå, men jeg vil anta denne gutten ville fått en slik diagnose i dag. Den gang var han ganske enkelt Bråkmakeren.

Da vi sluttet i barneskolen og begynte på ungdomsskolen fikk han plass ved en spesialskole. Her var alt praktisk-tilnærmet. Gjennom skoleåret bygde elevene - en bunke gutter i samme situasjon som fyren jeg kjenner - en stor båt. De lærte norsk ved å måtte bestille materialer og gjøre seg forstått når de skulle forklare for folk hva de hadde behov for. De lærte matematikk ved å regne ut hvor mye materiale de trengte, hvilke vinkler de måtte bruke for å bygge båten riktig etc etc. De lærte geografi ved å studere kart over hvor de ønsket å reise med båten når den var ferdig.

Gutta gikk ut av skolen med praktiske ferdigheter som de kunne bruke videre i livet. Jeg tror de aller fleste av dem hadde mye mer utbytte av hva de evt. ville slite med å tilegne seg i en A4-skole som vi andre havnet i.

Jeg syns det er dirkte trist dette tilbudet ikke eksisterer lenger.

Inagh skrev:

Jeg vokste opp, og gikk på skole med, sammen med en gutt i nær familie med meg. Denne gutten falt helt utenfor i vanlig skolesammenheng. I min tid "fantes ikke" ADHD ennå, men jeg vil anta denne gutten ville fått en slik diagnose i dag. Den gang var han ganske enkelt Bråkmakeren.

Da vi sluttet i barneskolen og begynte på ungdomsskolen fikk han plass ved en spesialskole. Her var alt praktisk-tilnærmet. Gjennom skoleåret bygde elevene - en bunke gutter i samme situasjon som fyren jeg kjenner - en stor båt. De lærte norsk ved å måtte bestille materialer og gjøre seg forstått når de skulle forklare for folk hva de hadde behov for. De lærte matematikk ved å regne ut hvor mye materiale de trengte, hvilke vinkler de måtte bruke for å bygge båten riktig etc etc. De lærte geografi ved å studere kart over hvor de ønsket å reise med båten når den var ferdig.

Gutta gikk ut av skolen med praktiske ferdigheter som de kunne bruke videre i livet. Jeg tror de aller fleste av dem hadde mye mer utbytte av hva de evt. ville slite med å tilegne seg i en A4-skole som vi andre havnet i.

Jeg syns det er dirkte trist dette tilbudet ikke eksisterer lenger.

Det finnes noen få slike tilbud rundt om i landet, så helt borte er det ikke Imidlertid er det meget få plasser og langt mellom dem.