Ok å kjefte på sutrete barn (eller foreldrene) på restaurant/kafe?

Jeg syns dama var frekk, og kjente jeg ble provosert her jeg satt... Tror jeg hadde blitt rimelig paff og målløs om jeg hadde opplevd noe slikt, men jammen hadde jeg komt på en masse jeg kunne sagt i ettertid

Jeg synes ikke det er ok å kjefte på slitne barn og foreldre som gjør så godt de kan med å holde alle happy. Men når foreldre er helt dust og tydelig har strukket strikken for langt, det er langt over leggetid, blodsukkeret er lavt og det ikke tas hensyn til hverken barnet eller dem rundt, da kan det kanskje gå an å si fra.

Jeg har jobbet mange år som servitør og innimellom så er det merkelige folk som tror at man kan få det som hjemme på store restauranter. De klager over at andre snakker, ler, klirrer, bråker med bestikk eller snakker andre språk. Jeg har fått noen pussige henvendelser av gjester, altså. Jeg flyttet dem gjerne til fredelige hjørner om det var mulig, men andre mennesker må jo få lov til å puste og snakke sammen og spise...

Madam Mim skrev:

De klager over at andre snakker, ler, klirrer, bråker med bestikk eller snakker andre språk.

Hyacinth skrev:

I know! Jeg har fått klage fra noen som syntes det var en skam å høre tysk for det minnet om krigen! Og fra noen som fikk vondt i hodet av "tjing-tjong-språk", aka koreansk.

Jeg synes at man bør tåle like høyt støynivå av barn som man gjør av voksne, pluss litt ekstra om foreldrene prøver å roe ned barnet.

Etter at jeg selv fikk barn merker jeg jo at jeg reagerer mindre på andre barn.
Mesteparten av tiden er reaksjonen min at jeg er glad det ikke er mitt barn, og jeg føler med foreldrene. Tiden før barn var litt anderledes, dog så kunne det ikke falle meg inn å snakket til foreldre som jeg så gjorde så godt de kunne.
(pinglete som jeg er hadde ejg vel ikke turt å si noe om foreldrene ikke gjorde noe heller, men det har jeg aldri opplevd)

Men vi var på cafe når eldste var 1 år og var der sammen med min niese og hennes sønn som da var 2 år. (det er liten aldersforskjell mellom meg og min niese, jeg var 3 år når jeg ble tante første gang)
Gutta våre satt og småpludret bare som små barn gjør, det hva hverken sutring eller gråting fra noen av de. Men de lo litt og "pratet" sammen.
Dette var ikke like godt likt og en dame i 60 årene ved et bord noen meter fra oss kom med følgende kommentar: "Jeg hater våren for da kommer alle ungene ut".
Deretter høylytt fortelle hvor stille hennes barnebarn var osv osv.
Det endte med at jeg fortalte at det var slutt på den tiden barn bare skulle sees, men ikke høres.

safran skrev:

Ojda. Det kaller jeg å sette tingene på hodet. Greit nok at det er dette som er konsekvensen, men slik du formulerer det er det ikke mindre enn ansvarsfraskrivelse. Og det er særs lite sjarmerende.

Ansvarsfraskrivelse fra hvem da?

Det jeg prøvde å si noe om var at man bør ta ansvaret for seg selv, og ikke irritere seg så mye over andre. For meg er det damen som klaget som burde ta ansvar for seg selv og sin eget behov for å ikke høre normal barnelyd ved å unngå spisesteder hvor dette må påregnes. Jeg tror oppriktig talt at de fleste foreldre gjør så godt de kan for å unngå ubehagelige situasjoner med urimelig mye barnegråt/sutring osv, rett og slett fordi dette er aller mest slitsomt for foreldrene selv. (HI hadde jo som hun beskrev det selv tenkt å komme seg ut så fort de hadde spist.) Da trenger ikke jeg eller andre sette seg til doms over foreldrene og gjøre situasjonen verre for dem i tillegg.

Den eneste man kan ta ansvaret for og forandre er til syvende og sist seg selv. Så hvis man opplever situasjoner der andre menneskers tilstedeværelse oppleves som fryktelig irriterende så tror jeg at det som regel er mest konstruktivt å prøve å gjøre noe med egen irritasjon. Enten ved å tenke annerledes om situasjonen (det kan være en million grunner til at en unge er sutrete eller at foreldrene ikke klarer å gjøre noe med situasjonen akkurat der og da), eller hvis man ikke klarer dette, å ta seg selv ut av den irriterende situasjonen.

Hvis du tolker dette som at jeg fraskriver meg ansvaret fra hva mine barn til enhver tid måtte lage av lyd så har du misforstått meg.

Man må regne med at det kan være sutrete barn ute og spiser på den tiden av døgnet, ja. Men jeg opplevde en gang å spise lunsj på bordet rett ved siden av en toåring som satt og kom med gjennomtrengende og ekstremt høye skrik (ikke gråting, bare hyling), uten at moren lot seg merke med det i det hele tatt. Hun og venninnen var ferdige med å spise, og satt bare og pratet (veldig høyt for å overdøve vrælingen). I det tilfellet syns jeg det hadde vært veldig naturlig å prøve å få slutt på skrikingen, og om ikke det gikk: Ta med barnet og gå. Det var så høy lyd at jeg ble rar i ørene en god stund etterpå, og det var ikke mulig å føre en samtale. Mulig at moren har vent seg til en sånn oppførsel, men man bør ikke ta for gitt at alle syns det er helt ok.

Esme skrev:

Jeg synes at man bør tåle like høyt støynivå av barn som man gjør av voksne, pluss litt ekstra om foreldrene prøver å roe ned barnet.

Enig!

Madam Mim skrev:

I know! Jeg har fått klage fra noen som syntes det var en skam å høre tysk for det minnet om krigen! Og fra noen som fikk vondt i hodet av "tjing-tjong-språk", aka koreansk.

Jeg har alltid ment at tjing tjong får de reise til tjingtjong å snakke. Går man på en norsk thairestaurant i Oslo så bør man spares for sånt.

Drømmedama skrev:

Jeg synes det er litt fint at andres barn sutrer, jeg. Da kan jeg smile litt medfølende til svette foreldre, lene meg tilbake og være lykkelig for at det ikke er mine barn som sutrer denne gangen.

Ja ikke sant.

Jeg hadde nok blitt rimelig paff hadde noen sagt noe sånt til oss. Det slår meg at når hun synes det slitsomt med lyder rundt seg når hun spiser ute på ei thaisjappe så burde hun ha holdt seg hjemme - og jeg hadde vel klart å lire det av meg også hvis jeg hadde vært i rett humør

Zoë skrev:

Matro??!
I say!

Man går ikke ut i det offentlige rom og spiser på en uformell restaurant/café på en ettermiddag om man er avhengig av matro altså. Da spiser man hjemme.

Men nå har jeg lavere toleranse for sære, kjipe folk enn unger det kommer lyd fra, det skal sies.

Enig, om man er opptatt av matro bør man holde seg hjemme

Madam Mim skrev:

I know! Jeg har fått klage fra noen som syntes det var en skam å høre tysk for det minnet om krigen! Og fra noen som fikk vondt i hodet av "tjing-tjong-språk", aka koreansk.

Jeg finner høylydte unger irriterende om jeg er ute og spiser uten mine egne. Derfor streber jeg etter at mine skal oppføre seg. Så ja, jeg syns man bør fjerne en unge som sutrer over tid, det vil si mer enn 5-10 minutter. Det vil si et barn som ikke lar seg avlede eller bestikke. Is er en fin ting.

Heilo:

Monsoon skrev:

Nei, vettu hva! Det er faktisk lov for små barn å spise på restauranter også altså. Hele verden kan ikke tilpasse seg en sliten kvinnes behov for matro. Da får hun spise hjemme. Jeg hadde blitt steike sinna om noen hadde henvendt seg til oss på grunn av smågrining ved bordet.

Jeg er heldigvis mor selv, og jeg tror jeg hadde blitt så sjokkert at jeg hadde blitt stum! 😱
Hvis dette kvinnemennesket ikke tålte å høre lyder, fikk hun heller kjøpe med seg mat hjem!

Jøss, det virker som om folk her inne er overvettes begeistret for barnehyling. Men, det er vel PK. Om folk hadde satt fulle og brølt, så er jeg sikker på at lyden hadde vært en annen. Men barna, de uskyldige, søte små, nei DE kan man ikke snakke nedsettende om.

Pfft!

Litt forskjell på fulle, voksne folk og små barn da. Æsj, jeg virkelig takler ikke fulle høylytte, hoiende folk, det er grusomt. *traumatisert av en skare med fulle Brann-tilhengere for noen år siden*

Sitron skrev:

Jeg finner høylydte unger irriterende om jeg er ute og spiser uten mine egne. Derfor streber jeg etter at mine skal oppføre seg. Så ja, jeg syns man bør fjerne en unge som sutrer over tid, det vil si mer enn 5-10 minutter. Det vil si et barn som ikke lar seg avlede eller bestikke. Is er en fin ting.

Enig. Minsten vår har nesten fram til nå vært av typen som ikke egner seg til restaurantbesøk, og vi har heller tatt take-away. Det er da ikke kos hverken for oss eller for andre om han hyler eller løper rundt.

Iset skrev:

Litt forskjell på fulle, voksne folk og små barn da. Æsj, jeg virkelig takler ikke fulle høylytte, hoiende folk, det er grusomt. *traumatisert av en skare med fulle Brann-tilhengere for noen år siden*

Hvorfor er det forskjell? Jeg foretrekker fulle folk som hoier enn småunger som kviner. Jeg utstår virkelig ikke sutring og det ødelegger humøret mitt fullstendig.