Fordommer om nordmenn

Jeg overhørte en samtale mellom to amerikanske damer på flytoget, hun ene som tydeligvis bodde i Norge med barn på skole her, var sjokkert og foraktfullt ovenfor norsk barneoppdragelse og spesielt disiplin og høflighet i skolen.

At vi er rike og at vi lever i kommunisthelvete (siste var fra en amerikaner som elsket Trump). Alle nordmenn er pene (England).

Lykken skrev:

Jeg overhørte en samtale mellom to amerikanske damer på flytoget, hun ene som tydeligvis bodde i Norge med barn på skole her, var sjokkert og foraktfullt ovenfor norsk barneoppdragelse og spesielt disiplin og høflighet i skolen.

Akkurat det med skolen reagerer mannen min på også. Han foreslo internasjonal skole, men jeg ønsket nærskole.

Jeg måtte ha en kulturell oppklaringsrunde med noen amerikanere en gang. De lurte på hva de gjorde galt rundt nordmenn siden nordmenn sjeldent virket imponert og begeistret over noe.
Vi måtte ta noen runder på den der.
Min tolkning av deres oppførsel var at de brukte så mye superlativer på enhver fillesituasjon og at jeg dermed ikke visste hva de egentlig syntes var fint.

«Oh my Gooooood, this pasta is delicious.»
Jeg brukte litt andre ord og mindre skingrestemme all over, noe de tolket dithen at jeg ikke likte det vi så eller spiste, selv om alle ordene jeg sa var positivt ladet.

Lykken skrev:

Jeg overhørte en samtale mellom to amerikanske damer på flytoget, hun ene som tydeligvis bodde i Norge med barn på skole her, var sjokkert og foraktfullt ovenfor norsk barneoppdragelse og spesielt disiplin og høflighet i skolen.

10 surprising things about parenting in Norway

En del av en serie hvor amerikanske mødre som bor i andre land forteller hvordan de opplever det, vel verdt å lese!

Jeg satt en gang og snakket med en engelsk, en skotsk og to nederlendere om Norge. Disse bor da i Norge og det var interessant å høre deres perspektiv på ting. Var spesielt det sosiale de syns var vanskelig, at alle virket som de hadde fått en vennegjeng på videregående og holdt seg til denne. Så selv om man fikk god kontakt med noen, så kom man seg sjelden inn i den innerste sirkelen. Hun ene hadde prøvd å melde seg inn i korps for å finne venner, men før hun hadde fått pakket ned instrumentet etter øving var alle andre på vei hjem. Mens hun var vant med at slike aktiviteter var mer en unnskyldning for å kunne være sosial etterpå. Dopapirsalg var også noe som ble sett på med forakt, men det hadde nok mest med å gjøre at man som innflytter hadde et mindre nettverk enn andre.

Det med superlativer var det en venninne av meg som opplevde. Hun holdt på å lage en avtale med en leverandør fra USA og fikk tilsendt prøveprodukter. Og utifra svarene hun ga til leverandøren var leverandøren sikker på at hun var misfornøyd og ble nokså desperat for å finne ut hva som var i veien. Tok noen telefonsamtaler og mailer før det ble oppklart og de fant ut at det var kulturforskjellene som var problemet.

Dopapirsalg er vel jevnt over sett på med forakt, uansett bakgrunn.

Myria skrev:

10 surprising things about parenting in Norway

En del av en serie hvor amerikanske mødre som bor i andre land forteller hvordan de opplever det, vel verdt å lese!

Morsom lesing, kommentarfeltet også!

En kollega fortalte om et utenlandsk vennepar som hadde blitt spurt av naboen om å kjøpe dopapir. Joda, de kunne jo kjøpe de - og siden det var en god sak kunne de jo kjøpe fire pakker. De trodde det var snakk om samme størrelse som de man kjøper på butikken. Kollegaen min hadde vært på fest der litt senere, og alle gjestene fikk med en haug dopapir hjem.

Neket skrev:

En kollega fortalte om et utenlandsk vennepar som hadde blitt spurt av naboen om å kjøpe dopapir. Joda, de kunne jo kjøpe de - og siden det var en god sak kunne de jo kjøpe fire pakker. De trodde det var snakk om samme størrelse som de man kjøper på butikken. Kollegaen min hadde vært på fest der litt senere, og alle gjestene fikk med en haug dopapir hjem.

Vi var på en campingplass en gang og ble tilbudt pizza av de som bodde i nabohytta. De hadde bestilt pizza, en til hver slik som var vanlig der de kom i fra (klarer ikke ta igjen hvor de var fra). Og de stusset ikke på prisen, for det er jo så dyrt i Norge. De fikk litt sjokk når pizzabudet kom med 4 store pizza.

Guava skrev:

Jeg måtte ha en kulturell oppklaringsrunde med noen amerikanere en gang. De lurte på hva de gjorde galt rundt nordmenn siden nordmenn sjeldent virket imponert og begeistret over noe.
Vi måtte ta noen runder på den der.
Min tolkning av deres oppførsel var at de brukte så mye superlativer på enhver fillesituasjon og at jeg dermed ikke visste hva de egentlig syntes var fint.

«Oh my Gooooood, this pasta is delicious.»
Jeg brukte litt andre ord og mindre skingrestemme all over, noe de tolket dithen at jeg ikke likte det vi så eller spiste, selv om alle ordene jeg sa var positivt ladet.

Åh,ja. Min amerikanske kusine og ektemann er super-excited over alt mulig. Wow, wow, wow!

En skotsk dame som har bodd mye i Norge sa at typisk britisk familie på piknik vil si: Å, der borte sitter en annen familie, der er det sikkert fint, la oss gå bort dit. En typisk norsk familie vil si: Å, der bort sitter det en annen familie, vi må finne et annet sted, der er det opptatt.