Kronprinsfamilien og skolevalg

Tallulah skrev:

Hva mener du nå? At hver skole får tilskudd beregnet utifra hva hver enkelt skole bruker, eller at kommunen får tilskudd beregnet utifra kommunen som helhet bruker?

Kommunene rapporterer inn på faktisk bruk av penger på mange ulike fastsatte ting, som skole (KOSTRA), slik kan man sammenlikne kommuner og økonomifordeling. Polyanna skriver at privatskolene mottar 85 % av de pengene kommunene i snitt faktisk bruker (rapportert inn via KOSTRA) på sine elever. Hvis jeg forstod henne rett.

Men hvis en kommune velger å legge ned en liten grendeskole for å spare et antall kroner - kan de da ende opp med å måtte betale minst like mye til et privat tilbud?

pøbelsara skrev:

I Oslo for Oslo-privatskoler, eller et gjennomsnitt av KOSTRA-tallene?
:interessertkommunetjenesteforsker:

Jeg tror du skal finne en del mat her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/1997/nou-1997-16/5/5.html?id=345421

Zulu skrev:

Kan du være mer konkret? Er det snakk om lokale læreplaner, vurdering, kompetansemål, timetallsorganisering?

De har rett og slett droppet å innføre Kunnskapsløftet. I følge Fylkesmannen i Oslo og Akershus. De slipper ikke unna med det, da, når det blir oppdaget.

Jeg har av og til tenkt på det, sånn sett fra utsiden, "lurer på om noen reformleie skoler bare DROPPER det, bare fortsetter slik de har gjort det før, og prøver å gå under radaren?". Og noen gjør visst nettopp det.

pøbelsara skrev:

Men hvis en kommune velger å legge ned en liten grendeskole for å spare et antall kroner - kan de da ende opp med å måtte betale minst like mye til et privat tilbud?

Det beløpet de mister fordi elever flyttes ut av den offentlige skolen, skal jo da gjenspeile det de sparer i gjennomsnittlige driftsutgifter per elev. Bare at driftsutgiftene til en skole blir ikke særlig mindre om du tar ut én elev per klasse, f.eks.

pøbelsara skrev:

Men hvis en kommune velger å legge ned en liten grendeskole for å spare et antall kroner - kan de da ende opp med å måtte betale minst like mye til et privat tilbud?

De får i hvert fall ikke den innsparingen de hadde tenkt, vil jeg tro. For de har sikkert hatt en plan om å få stordriftsfordeler ved den skolen elevene skulle flyttes til. Så det gjør selvsagt planleggingsarbeidet ganske trøblete og er nok temmelig frustrerende.

Polyanna skrev:

De har rett og slett droppet å innføre Kunnskapsløftet. I følge Fylkesmannen i Oslo og Akershus. De slipper ikke unna med det, da, når det blir oppdaget.

Jeg har av og til tenkt på det, sånn sett fra utsiden, "lurer på om noen reformleie skoler bare DROPPER det, bare fortsetter slik de har gjort det før, og prøver å gå under radaren?". Og noen gjør visst nettopp det.

Jeg skjønner ikke at det kan være mulig. Det må være snakk om noen helt eksepsjonelle tilfeller.

Jeg kjenner noen som startet en sånn bygdeskole, som startet ganske klassisk, tror jeg: Nærskolen legges ned, foreldre i harnisk, vil starte privatskole, finner ut at Montessori er "enklest" og mest salgbart, innser at det er ikke helt enkelt å sette opp, begynner det nitidige arbeidet med å skaffe pedagoger og materiell og altmedseg, bruker et år eller to på å få det opp og stå. Og da de er i gang så er barnet til initiativtagerne godt installert på den store skolen med skolesyss, storttrives og NEKTER å bytte skole.

Polyanna skrev:

De får i hvert fall ikke den innsparingen de hadde tenkt, vil jeg tro. For de har sikkert hatt en plan om å få stordriftsfordeler ved den skolen elevene skulle flyttes til. Så det gjør selvsagt planleggingsarbeidet ganske trøblete og er nok temmelig frustrerende.

Ja, nedleggingen tar omtrent alltid utgangspunkt i at elevene skal sentraliseres. De færreste lokalpolitikere tar høyde for at elevene forsvinner i privatskoler.

Zulu skrev:

Ja, for eksempel når grendeskoler legges ned og Montessoriskoler popper opp. Det skjer temmelig kjappe politiske beslutninger på nedleggelse i mange kommuner.

Dette skjer jo i utstrakt grad rund omkring i landet. Tall fra i fjor men hver åttende dag legges det ned en offentlig grunnskole i Norge. Der jeg kommer fra er flere små grendeskoler lagt ned og barna busses til en større skole. I noen bygder motsetter de seg og hvis de er heldige får de starte privatskole, ofte Montessoriskole. Problemet er at det ikke akkurat er overflod av kvalifiserte lærere som søker seg til disse skolene.

http://www.tv2.no/a/4097665

Zulu skrev:

Jeg skjønner ikke at det kan være mulig. Det må være snakk om noen helt eksepsjonelle tilfeller.

Det ble nevnt litt anekdotisk av de fra Fylkesmannen (som har tilsynsansvaret). Jeg antar at det er skoler som også har litt av hvert annet å slite med. Men det ble altså avdekket ved tilsyn.

Polyanna skrev:

Jeg tror du skal finne en del mat her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/1997/nou-1997-16/5/5.html?id=345421

Og si for all del fra om jeg ikke har skjønt den helt, Pøblis. Jeg falt litt av da jeg kom til denne formelen her:

Analysen viser at det har liten hensikt å innføre høyere ordens ledd enn tredjegrad. Den statistiske analyse benytter etter dette funksjonsformen:
Y = a + b * x + c * x2 + d * x3
der x er antall elever ved skolen og Y blir tilskuddsgrunnlaget for skolen.
Den benyttede metode er regresjon etter minste kvadraters metode. Det er brukt stegvis regresjon. Det forutsettes at betingelsene for bruk av minste kvadraters metode er oppfylt.
Tabell 4.4 inneholder resultatene av analysen for forskjellige typer skoler. I tillegg til verdier for konstantene a, b, c og d inneholder tabellen R2 -justert som gir et mål for hvor godt antall elever forklarer varia­sjonen i totalkostnaden. (R2 kan anta verdier mellom 0 og 1, der 0 betegner ingen samvariasjon og 1 total samvariasjon).

Polyanna skrev:

Og si for all del fra om jeg ikke har skjønt den helt, Pøblis. Jeg falt litt av da jeg kom til denne formelen her:

:ikkerealist:

Polyanna skrev:

Og si for all del fra om jeg ikke har skjønt den helt, Pøblis. Jeg falt litt av da jeg kom til denne formelen her:

Ja, den var jo SCHEMPE-enkel!

pøbelsara skrev:

Men hvis en kommune velger å legge ned en liten grendeskole for å spare et antall kroner - kan de da ende opp med å måtte betale minst like mye til et privat tilbud?

Kommunen kan ende opp med større utgifter enn tenkt i alle fall.
En kommune som med god grunn velger å slå sammen grendeskoler må oftest bygge noe nytt. De må ha bygninger nok til å ha kapasitet til å ta i mot alle elever i kretsen. De må også ved langtidsplanlegging ta utgangspunkt i tall som går på antall barn i skolekretsen. Når det så popper opp en montessoriskole vil det medføre færre barn på den nye sentralskolen enn beregnet, men i små kommuner ligger det lite besparelse i dette. Den kommunale skolen må også måtte kunne ta i mot elever fra den private når som helst.
Det siste kjenner jeg eksempler på. Barn som har begynt på montessorri og hvor de har mistrives og foreldre flytter dem over på offentlig skole etter kort tid. Montessorri beholder tilskuddet hele året og den offentlige skolen får flere barn enn beregnet ved skolestart.

Jeg er ganske kritisk til privatskoler som etableres etter skolesentralisering.

Hvorfor er det så vanskelig å forstå at når skolens økonomi i stor grad er basert på at pengene følger eleven, er det negativt når elever velger privat i stedet for offentlig skole? Naturlig nok blir det da mindre å rutte med for den offentlige skolen, og mindre og rutte med, betyr at det kun er penger til det aller, aller nødvendigste, som lønn til lærer og litt spesialundervisning til de aller, aller svakeste. Flere elever på hver skole betyr bedre økonomi og penger å bruke på de kreative og flinke elevene også. M.a.o: Det blir en ond sirkel. Nå tror jeg forresten ikke et sekund på myten om at det er gjengs praksis i norsk, offentlig skole å kneble flinke og kreative elever. Sånt leser jeg mest om på FP og i Dagbladet, men det stemmer ikke med den virkeligheten jeg ser hver dag, både på egen arbeidsplass og på ungenes skoler i alle fall.

rine, du er stråmennenes dronning! Ingen her har vel noensinne sagt at de flinke og kreative studentene blir kneblet.

Og i områder med fulle skoler så holder ikke økonomiargumentet sammen heller.

Toffskij skrev:

rine, du er stråmennenes dronning! Ingen her har vel noensinne sagt at de flinke og kreative studentene blir kneblet.

Jeg er en stråkvinne. Og, nei, ordet kneblet har jeg vel ikke sett i bruk så mange ganger, men jeg oppfatter det ofte, både i diskusjoner her og i media, som at mange mener at den offentlige skolen ikke ser de flinke og kreative og at den i lite grad er interessert i å møte disse eleven der de er. Jeg er selvfølgelig klar over at jeg ikke vet alt som skjer i norske klasserom, og at det selvsagt finnes lærere som ikke ønsker å tilrettelegge i noen som helst retning, men jeg tror ikke at det er et så stort problem i norsk skole som man ofte vil ha det til. Jeg sier heller ikke at dersom man har et svært evnerikt/kreativt barn som ikke blir fulgt opp av skolen skal man vær så holde ut i 7 år for samfunnets skyld, jeg skjønner at foreldre av og til velger som de gjør. Jeg kunne likevel ønske meg litt forståelse for argumentet om at det er negativt for den norske skolen og fellesskapet om vi opplever en masseflukt til privatskolene, og jeg er utrolig skuffet (eller kunne vært, om jeg hadde hatt noen som helst tiltro til dem i utgangspunktet) over kronprinsfamilien som velger å gi et så solid ballespark til norsk skole som det de gjør nå.

Når man har fjernet estetiske fag fra lærerutdannelsen, samt ansetter allmennlærere som syns det er litt gøy å strikke i stedet for faglærere så er det klart at mye av dannelsesaspektet, samt utvikling av kreativitet er i ferd med å forsvinne fullstendig fra norsk, offentlig skole.