Kronprinsfamilien og skolevalg

Polyanna skrev:

Rine: Det Hege Glad sier stemmer rett og slett ikke.

Har kun satt meg inn i skoler i Trondheimsområdet, og her er det i alle fall blitt en segmentering i de private skolene. Typisk er Birralee en skole som "trekker til seg" ressursterke barn (det er ikke bare det, for all del). Mulig at Trondheim blir anderledes enn Oslo fordi den er veldig liten rent geografisk?

Og så må det legges til at Trondheim har mindre geografisk klasseskille enn Oslo. Muligens av samme årsak?

Polyanna skrev:

Og så syns jeg det er fascinerende at Hege Glad postulerer at privatskoler trekker til seg de kreative, musikalske, beleste og lærevillige, uten et øyeblikk å reflektere over hvorfor de vil bort...

Akkurat det slo meg også.

him skrev:

Har kun satt meg inn i skoler i Trondheimsområdet, og her er det i alle fall blitt en segmentering i de private skolene. Typisk er Birralee en skole som "trekker til seg" ressursterke barn (det er ikke bare det, for all del). Mulig at Trondheim blir anderledes enn Oslo fordi den er veldig liten rent geografisk?

Og så må det legges til at Trondheim har mindre geografisk klasseskille enn Oslo. Muligens av samme årsak?

Jeg burde presisert: Det som ikke stemmer er det hun skriver om finansieringen (90%) og at private skoler har mer midler enn de offentlige. Det er rett og slett feil.

Det andre var mer en meningsforskjell.

Polyanna skrev:

Jeg burde presisert: Det som ikke stemmer er det hun skriver om finansieringen (90%) og at private skoler har mer midler enn de offentlige. Det er rett og slett feil.

Det andre var mer en meningsforskjell.

Får man per elev i private skoler? Det som evt. kan væreforskjell, er vel at de offentlige blir rammefinansiert i mange kommuner, tror jeg?

Private mottar 85% av "tilskuddssatsen", og kan ta opp til 15% i tillegg i foreldrebetaling. Jeg tror også offentlige skoler får per elev?

Polyanna skrev:

Jeg tror også offentlige skoler får per elev?

Skolen, eller kommunen? For akkurat der kan det jo være en stor forskjell. I tillegg til at det også er forskjell på midler som er bundet, og midler som går inn i kommunesuget, der feks eldrebølgen er presserende.

Katta skrev:

Ah, for rikfolk er like feig og falsk og umoralsk, så svik du meg så svik vel kongen deg.

Nesten riktig tema til og med.

Skilpadda skrev:

Ikke rikfolk, stormenn. :skaldetværesåskaldetvære:

Ja ja, går ut på det samma lell i denne diskusjonen.

Pelle skrev:

Skolen, eller kommunen? For akkurat der kan det jo være en stor forskjell. I tillegg til at det også er forskjell på midler som er bundet, og midler som går inn i kommunesuget, der feks eldrebølgen er presserende.

Nemlig. Jeg tror kommunale skole ofte får rammetilskudd i kommunebudsjettene.

Godkjende skolar får statstilskot til godkjend opplæring med 85 prosent av eit tilskotsgrunnlag per elev. Til grunn for tilskotsgrunnlaget ligg gjennomsnittlege driftsutgifter per elev i den offentlege skolen. Tilskotsgrunnlaget blir korrigert for utgifter som den offentlege skolen har, men som ikkje skal inngå i tilskotsgrunnlaget. Tilskotsgrunnlaget blir rekna ut særskilt for barnesteget, ungdomssteget og dei ulike utdanningsprogramma i vidaregåande opplæring.

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-04-84#KAPITTEL_6

Men du ser forskjellen, Polyanna? De private skolene beholder 100 % av de tilskuddene de får. De offentlige skolene blir avspist med det politikerne i den enkelte kommune mener skolene trenger - og bruker resten på feks konsulentrapporter, sykehjem, ny vei, NAV og andre nødvendige ting. Jeg tror mange offentlige skoler inderlig gjerne skulle hatt 100 % av det tiltenkte beløpet per elev.

ASSS-samlinger (10 største kommuner) har sammenliknbare tall på området, men jeg vet ikke om de ligger på nett. Skulle vært interessant å se.

Nei, det skal være 85% av det som er de gjennomsnittlige utgitene, altså det som faktisk blir brukt, på offentlige skoler. Det betyr sikkert at for noen kommuner så stiller man bedre, for andr dårligere.

Det beregnes fra KOSTRA-tall.

Det som også er problem med den offentlige skolen, som private ikke merker i samme grad, er ulempene med at pengene følger eleven.

En skole kan ha 70 førsteklassinger i sin krets som skal begynne, og de er nødt til å ansette lærere og planlegge ressursene utifra dette, på forhånd. Om 20 av disse elevene allikevel ikke møter opp, på skolen tilbakebetale pengene for disse elevene, selv om lærere allerede er ansatt og ikke kan sparkes igjen. Det er dette som virkelig skaper problemer økonomisk for offentlig skole. Man kan ikke unngå å bruke penger på allerede ansatte lærere, man kan ikke la være å ansette dem, men man må da altså tilbakebetale penger for elever som allikevel ikke kommer og man mangler prutselig økonomi til å betale lønn til ansatte lærere. En privatskole med ventelister vil aldri oppleve dette.

Polyanna skrev:

Det beregnes fra KOSTRA-tall.

Ok. Da bortfaller deler av det jeg skrev. Interessant.

Skjer det ofte? At man får så store uventede svingninger?

Men ja, da vil det være forskjell. Men vi har også svingninger gjennom året. Det er ikke alltid man kan fylle på en plass med en gang, og det er ikke alltid man har søknader til det kullet der det trengs en elev. Og for små skoler er det jo større sårbarhet uansett, også for offentlige, selvsagt.

Du kan lese mer her, Pelle. http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&frm=1&source=web&cd=1&cad=rja&uact=8&ved=0CB8QFjAA&url=http%3A%2F%2Fdesk.udir.no%2FUpload%2Fprivatskoler%2FForel%25C3%25B8pige%2520satser%25202013%2FBeregning%2520-%2520satser%2520-%2520private%2520grunnskoler%25202013.pdf%3Fepslanguage%3Dno&ei=7VipU43LN6bhywOvwoLoDA&usg=AFQjCNFyznXkR-GY9JGBoqgVRcnzoZRcVA&sig2=5ASFc6ujrZjKyPgr0Ve_Aw&bvm=bv.69620078,d.bGQ

Det er relativt komplisert, fordi man ønsker å oppnå for eksempel både at det går an å starte små skoler, men ikke for små.

Og så er det mange privatskoler i Norge som ikke har ventelister, altså.

Polyanna skrev:

Skjer det ofte? At man får så store uventede svingninger?

Men ja, da vil det være forskjell. Men vi har også svingninger gjennom året. Det er ikke alltid man kan fylle på en plass med en gang, og det er ikke alltid man har søknader til det kullet der det trengs en elev. Og for små skoler er det jo større sårbarhet uansett, også for offentlige, selvsagt.

Ja, det er ganske vanlig, spesielt for sentrumskolene som ofte blir kalt "transittbydeler". Det er typisk bydeler med små leiligheter hvor elever flytter rett før skolestart. Dette er jo da gjerne skoler som allerede har store utgifter på grunn av eldre bygningsmasse, større sosiale forskjeller som fører til flere spesialtiltak osv. Det er forresten også et annen forskjell: offentlig skole må løse prioriteringer for elever som trenger ekstra ressurser som assistenter osv. innen budsjettet. Privatskoler får ekstra penger per barn med slike behov.

Man kan ikke sammenlikne det med små svingninger i elevmassen på noen uker her og der, altså.

Hvordan er det med elever som trenger spesiell oppfølging, i de private skolene? Får Ole, som bråker i timene bestandig pga en diagnose, plass på en skole som Montessorri eller Steiner? Barn med Downs eller autisme?

Spør fordi jeg er nysgjerrig. Jeg har lærervenner i det offentlige, som forteller om at de mottar mange barn med dysleksi fra privatskoler, særlig i siste trinnene på barneskolen. At de ikke kan lese har ikke blitt fanget opp, fordi målet er at de skal bli modne til lesning, dette gjelder særlig Steinerskolen i de sakene jeg har hørt om. Etterhvert hoper det seg opp med barn som krever mye.

Så skrives det her inne om elever som flytter tilsvarende TIL privatskoler, fordi den offentlige ikke fungerer. Men de flytter kanskje til noe som passer bedre for akkurat dem, slik at barnet får mer harmoni med seg selv, uten at det er diagniose og ekstrabemanning inne i bildet?

Polyanna skrev:

Og så er det mange privatskoler i Norge som ikke har ventelister, altså.

Men det fører jo uansett da ikke til at man har budsjettert og ansatt for en klasse ekstra som ikke dukker opp. Privatskoler har mye større kontroll over elevmassen sin, og da også pengestrømmen, enn det offentlig skole har.