Beredskapshjem/avlastningshjem

Er det noen her som er beredskapshjem/avlastningshjem? Vil dere dele litt av deres erfaringer rundt dette?
Hvordan går man frem, og hvilke krav stilles det for å kunne være et slikt hjem?
Jeg ser stadig vekk annonser i avisene hvor de oppfordrer folk til å stille sine hjem til disposisjon. Jeg har forstått det slik at det er vanvittig mange barn som har behov for slike, og at det er stor mangel på familier som kan ta dem til seg. Synes det er fælt å tenke på at det er så mange barn som har det vondt og trenger å komme seg bort fra sine egne foreldre, av ulike årsaker. 🙁 Man leser jo stadig vekk om tragiske hendelser hvor barn er blitt mishandlet på det groveste, og gjerne drept. Det gjør så utrolig vondt å tenke på hvor redd disse barna var og hvor vondt de må ha hatt det, og at det er mange flere som har det slik nå. 🙁

Vi har vært besøkshjem/avlastningshjem, med annenhver helg og en natt i uka i ca 2 år for noen år siden. Det var utrolig givende.
Du melder din interesse hos barnevernet - det var i hvert fall det vi gjorde, og da ble vi påmeldt kurs som gikk over 8 kvelder x 2 timer hvor man til slutt fikk godkjenning som besøkshjem.

Jeg ser nok ikke bort fra at vi vil gjøre det igjen, når vi får etablert oss skikkelig dit vi kommer til høsten. Det er visstnok skrikende behov i de fleste kommuner.

Vi har også vært besøkshjem, både som barnløse og med to unger selv. Det var veldig givende, og når ungene her blir litt større skal vi stille oss til disposisjon igjen. Vi bodde i en liten kommune som ikke hadde tilbud om kurs, så vi var der nede til samtale og hadde hjemmebesøk og ble til slutt godkjent.
Har man overskudd og en seng eller to til overs så er det veldig givende å være besøkshjem. Gudene skal vite at det trengs!

Hjemmebesøk hadde selvsagt vi også.

Takk for info og for at dere deler.

Jeg var avlaster i noen år (3 år, tro?) for en liten gutt som var 2,5 år da jeg begynte. Det var veldig artig, men slitsomt (jeg var barnløs og ikke vant til å stå opp 7-8 i helgene for så å gå ut på tur og løpe, sykle, whatever). Har veldig lyst til å gjøre det igjen senere, men jeg vil vente til jeg syns familiesituasjonen ikke er like slitsom lenger. Vil absolutt anbefale deg å gjøre det!

Har vært besøkshjem i 6,5 år. Jenta er en del av familien vår og vi er fryktelig glad i henne.

Vi kontaktet barnevernet direkte og lurte på om de trengte oss.

Det viktigste for meg å formidle til de som lurer på om de skal bli besøkshjem er at de må huske på at dette er en jobb man ikke bare kan slutte med fordi "det passer litt dårlig nå", eller det blir litt mer krevende enn først antatt. Man tar på seg et stort ansvar og blir en viktig del av barnets liv på godt og vondt. Det er helt nødvendig å tenke langsiktig for barnets skyld.

www.bufetat.no
Der finner du en del informasjon mener jeg.

Jeg var avlastningshjem for 2 jenter den perioden jeg var alenemor til mine 2 eldste.
Det var kjempe givende, OG kjempe slitsomt.

Hun eldste jeg hadde var veldig påvirket av probleme hjemme og det igjen påvirket jo oss andre også.
Hun yngste var bare helt herlig! Ble veldig glad i begge to.

Familien var veldig ustabil, så etterhvert sa jeg det fra meg.
Jeg trengte å kunne forholde meg til avtaler, siden jeg selv var alene med mine barn og trengte en strukturert hverdag.

Jeg ble anbefalt, søkte ikke selv.

Kunne godt tenke meg å gjøre det igjen, når mine har blitt større.
Tror mannen er positiv også. Han var med på slutten med de to jentene jeg hadde.
Han kom ikke noe inn på de, men det ville han jo gjort om vi ble avlastere.

Det er vel litt forskjell på beredskapahjem og det å være avlaster.
Jeg er avlaster for en syk jente. Ikke fordi hun har problemer hjemme. Jeg ser at det ofte lyses ut avlasterstillinger. Sjekk det ut.
Beredskapshjem innbiller jeg meg er mer for ungenes skyld.
Kontakt bydelen der du bor. Jeg har oppdrag gjennom bestillerkontoret og ikke BV.

Det er uansett veldig givende både for liten og stor.
Slitsomt ja.

Det kan da være like mye for barnas del at de er på avlastning?
Greia er jo at de skal slippe probleme hjemme, få litt fri og bare kunne være seg selv.

I noen tilfeller.

Bella76 skrev:

Det kan da være like mye for barnas del at de er på avlastning?
Greia er jo at de skal slippe probleme hjemme, få litt fri og bare kunne være seg selv.

I noen tilfeller.

Selvfølgelig. Uttrykte meg klønete. Ofte er det fordi foreldrene trenger avlastning.
Beredskapshjem har jeg ikke greie på, men innbiller meg at det bare er fordi barna trenger det. Mulig jeg tar feil altså.

Obelix skrev:

Selvfølgelig. Uttrykte meg klønete. Ofte er det fordi foreldrene trenger avlastning.
Beredskapshjem har jeg ikke greie på, men innbiller meg at det bare er fordi barna trenger det. Mulig jeg tar feil altså.

Avlastning er når man har en krevende omsorgsoppgave ovenfor barna eller ved foreldrenes sykdom. Dette administreres via sosialtjesten i kommunene.

Når det gjelder beredskapshjem er dette hjem hvor barn og unge blir akuttplassert ved et barnevernsvedtak eller andre ganger når begge foreldrene f.eks. dør i en ulykke og det ikke finnes noen andre eller igjen dersom det oppstår et akutt behov for omsorg og barnevernet er koblet inn.

Det er med andre ord stor forskjell på disse to variantene og det er langt flere kriterier for å bli beredskapshjem enn for å bli avlastningshjem.

Lykke til forresten.

Skvetten skrev:

Avlastning er når man har en krevende omsorgsoppgave ovenfor barna eller ved foreldrenes sykdom. Dette administreres via sosialtjesten i kommunene.

I Oslo gjøres vedtaket av bestiller enheten og administreres av den enkelte enhet. F.eks Enhet for mennesker med funksjonshemninger.
Det er sikker forskjell fra kommune til kommune.

Uansett er det en veldig fin ting å gjøre og det gir noe for begge parter.
Det er også stor forskjell på hvor mange timer i måneden man har. Noen har bare en helg i måneden, andre har en uke i måneden osv. Alt ut ifra behovet.

Lykke til.
Jeg tror ikke du kommer til å angre hvis du finenr ut at du vil gjøre dette.