Synes du mat er spennende/interessant?

Jeg syns man kan lage veldig mye godt av helt plain råvarer som potet, egg, tomat og brokkoli, og det trenger ikke være noe fantastisk hver dag heller. Noe godt bør det dog være, deilig hjemmelaget potetmos til middagspølsene for eksempel. Eller gode olivener i salaten. Eller masse stekt, krydret sopp og paprika til omtrent hva som helst. Langkokt tomatsaus fra fryseren i en helt vanlig spaghetti med kjøttsaus. Og råstekte poteter med timian og maldonsalt! Det skal ikke mye til før jeg koser meg maten.

Jeg er enig i at noe mat blir helt fantastisk med vin til, men jeg synes det der at man skal finne en vin til omtrent hva det skal være av mat blir veldig feil. I alle fall funker det ikke for min gane.
For at den høyere enheten skal funke på smakene passe sammen og selv om vin er fantastisk synes jeg ikke det passer sammen med absolutt alt.

Noe mat smaker fantastisk sammen med øl, mens noe mat smaker aller best med farris.

Noe av det beste jeg har smakt i mitt liv var vegetarmat laget på et zen-kloster i Kina. Det var 25 aldeles utsøkte retter hvor smakene var så godt sammensatt at de var som en drøm. Det hender fremdeles jeg drømmer om denne maten. Den ble servert med en helt spesiell te og det passet utmerket.

Det er jo noe helt annet, Fnatten. Det er selvfølgelig masse mat som ikke passer til vin i det hele tatt, og særlig asiatisk mat, som i utgangspunktet ikke har en vinkultur og derfor ikke har justert matlagingen etter vin, som franskmennene og italienerne har gjort i århundrer.

Divine skrev:

Men, altså, jeg spiser jo ikke kjip mat når jeg av og til spiser grandis, i og med at jeg faktisk LIKER det og av og til synes det er riktig så godt. Alt til sin tid, liksom. At næringsverdien er så som så, er jo en annen sak, men det er jo ikke slik at jeg sitter og tvinger det i meg.

men det er noe annet enn å velge å spise ting man ikke synes er spesielt godt, for da slipper man å bli tjukk siden man ikke greier å spise så mye.

Hvis man liker grandis, så må man da bare spise grandis. :raus: Jeg liker av og til grandis. Når jeg er bittelitt tilsjasket og kan drikke iskald skummet melk til.

Nextlife skrev:

Leser ikke mange matblogger, det er rett og slett kjedelig og utmattende, og er lei av hele konseptet.
Jeg kan godt gjøre et googlesøk på råvarer eller oppskrifter og slik havne i en matbloggg, men det er altså ikke noe jeg saumfarer.

Skilpadda skrev:

Jeg gjetter det er bloggen min, GinaK - jeg skrev to lange poster i går om et restaurantbesøk i helgen. 🙂 (Hvis noen nå blir nysgjerrig og vil ha tilgang, så bare si fra.)

Nå føler jeg meg som en idiot, altså.

Da jeg skrev det jeg gjorde om matblogger og kjedelig og blabla hadde jeg ikke sett Den nydelige bloggposten din, og skjønte ikke at det var den som hadde utløst spørsmålet i hovedinnlegget.
Dette er jo kunst, rett og slett.
Jeg mente altså slike oppskriftsblogger som bruker 740 bilder over samme tema for å beskrive hvrdan man baker boller, eller 4 bloggposer i uka om køppkeiks.

Toffskij skrev:

Jeg har også vokst opp med et hverdagskosthold av den typen, Cuya, brutt opp med farmors høybursjoase overflodskjøkken og stor vilje til feiring av alt mulig. Jeg har visst bare tatt med meg de to siste erfaringene videre.

Er det sånn vi skriver bourgeois nå, altså? Er det normert?

Candy Darling skrev:

Er det sånn vi skriver bourgeois nå, altså? Er det normert?

Og det var ditt fokus? Jeg som trodde du skulle fortelle ømt og mykt om din nyfunne kjærlighet til langkokte lammeskanker?

Det viktigste først.

Men ja, jeg har en fantastisk oppskrift på langkokte lammeskanker.

I det hele tatt kan jeg hjertelig anbefale denne kokeboken for såvidt viderekomne på kjøkkenet som vil lage imponerende mat:

Nextlife: Jeg er enig. Det er mange utrolig kjedelige matblogger der ute. Det er ikke noen spennende oppskrifter, kanskje ikke oppskrift i det hele tatt, eller bare den fra Magnolia Bakery (der jentene i sex og singelliv spiser cupcakes) og bilde av dem selv med trutmunn og slørete blikk.

Slapp av, Nextlife. Jeg er temmelig enig med deg, leser ingen "matblogger" til vanlig (selv om jeg ofte dumper innom dem på leting etter en oppskrift), og tolket på ingen måte det du skrev som å handle om min blogg.

@Candy: Dette er et favorittkokkepar! De lager akkurat sånn mat jeg liker! Ujålete, røft, smaksrikt, deilig og så er de kokker og jeg liker å lære av folk som er flinkere enn meg. Det er fint å lære fiffige små håndverkstriks.

Jeg har denne:


Og min mann som er under middels god på matlaging og er oppvokst i et svært ukulinarisk hjem, stakkars, klarer å lage riktig gode ting ved hjelp av denne. Ungene har foreløpig blitt veldig glad for alt de får herfra.

Harriet Vane skrev:

Nextlife: Jeg er enig. Det er mange utrolig kjedelige matblogger der ute. Det er ikke noen spennende oppskrifter, kanskje ikke oppskrift i det hele tatt, eller bare den fra Magnolia Bakery (der jentene i sex og singelliv spiser cupcakes) og bilde av dem selv med trutmunn og slørete blikk.

- og alle disse pene barna og kakefatene og glassbeholderene.

Jeg har nettopp kikket innom en annen blogg som ble meg anbefalt, og den var uten slikt unødvendig tøv, og absolutt noe jeg skal se nærmere på. 😉

Neste gang jeg uttaler meg om matblogger skal jeg presisere og ikke generalisere.

Bare nesten, Candy, det er normert som både bourgeois og bursjoa, og dessuten bare som substantiv.

Candy Darling skrev:

Men ja, jeg har en fantastisk oppskrift på langkokte lammeskanker.

I det hele tatt kan jeg hjertelig anbefale denne kokeboken for såvidt viderekomne på kjøkkenet som vil lage imponerende mat:

Denne bruker jeg også en del, veldig fin og informativ. Jeg har en soft-spot for Tom Victor Gausdal og har alle kokebøkene hans. Familiekokeboken er gaven alle vennene våre har fått i gave av oss. Den er ett must for alle som lager mat og vil har bruk for enkle og greie fra-bunnen retter til hverdagsbruk!

Jeg er veldig, veldig opptatt av mat og matlaging. Jeg leser kokebøker fra perm til perm som sengelektyre og selve prosessen med å lage maten er ren terapi og min største hobby Jeg utfordrer gjerne smakene mine og prøver nytt, selv om jeg ikke er i molekylærkjøkken-ligaen.

Og planlegge restuarantbesøk, dra ut og spise har stor verdi for vår del. Det har vært en felles greie siden vi ble sammen og vi har på en måte utviklet oss i matveien sammen. Jeg kunne knapt koke pasta og hadde ikke interessen, men utenlandsreiser med veldig mange gode restaurantbesøk frelste meg helt og siden den gang har jeg vært bitt av kokkeleringsbasillen.

Jeg forstår faktisk ikke de som reiser utenlands for å sette seg ned på første og beste turistfelle. Det har selvsagt skjedd meg også, i desperasjon, men det må faktisk være noe av det verste jeg vet. Helt ærlig. Det er langt oppe på lista av drit å betale penger for dårlig, kjip(og gjerne uforholdsmessig dyr) mat som jeg kunne fått på hvilken som helst Egon i Norge. Jeg føler meg lurt og det er nesten ikke verdt å spise når det ligger så mye uinspirert kokkearbeid bak.
Å planlegge restaurantbesøk før utenlandsreiser er med andre ord ett must.

Godt å se at jeg kan knirke litt til.

Candy Darling skrev:

Men ja, jeg har en fantastisk oppskrift på langkokte lammeskanker.

I det hele tatt kan jeg hjertelig anbefale denne kokeboken for såvidt viderekomne på kjøkkenet som vil lage imponerende mat:

Denne må jeg nok også ha, selv om jeg ikke har fått ryddet på plass ennå den boka av T.V. Gausdal som kom i posten i går. Den er om norsk husmannskost da, så det er jo noe helt annet. Ikke sant?

Nå har jeg også lest Skilpaddas "matblogg". Så underholdende skrevet! Men jeg innser at interessant mat nok rommer litt mer enn jeg i utgangspunktet tenkte på før jeg leste om for eksempel levende reker, og innser at jeg ikke er helt der (men veldig morsomt å lese om og se bilder fra). Det er viktig at det er godt, ikke bare artig, og jeg safer litt vel mye pga det innimellom.

Takk for tips om Gausdalbok også. Jeg er ikke viderekommen, men vil lage imponerende mat.

Jeg er veldig opptatt av kaker, men ikke mat.

For en måneds tid siden var jeg i London. Første kvelden var vi på en Gordon Ramsey-restaurant, som reisefølget syntes var supert. Jeg var kun måtelig interessert, helt til desserten kom. Da våknet jeg. Dagen etter var vi på Alain Ducasse, som har tre Michelin-stjerner. Jeg spiste vel kanskje fire av de åtte rettene som kom på bordet, for jeg ble jo METT. Men ble overlykkelig da kelneren gav meg en liten kakeboks til å ta med hjem, som nattmat. Det var tre stjerner i min bok.

Ellers kjenner jeg meg igjen i Miss Norways beskrivelse. Jeg liker jo god mat, av type asiatisk, kraftige oster, alt av skalldyr etc. Men opptatt av det er jeg ikke.

Jeg liker å spise god mat, er dog noe kresen.
Jeg er på INGEN måte interessert i å lage mat, synes det er gørr og litt vanskelig. Det betyr at mine barn vokser opp mer eller mindre på hel- og halvfabrikata. Synd, men sant - de fremstår dog sunne likevel.

Det er så mye man burde burde, og mat er jo en slik greie, men jeg gidder rett og slett ikke, slik det er nå.