Sitte, sette, ligge, legge

Når kan jeg få lov til å sitte og ligge, og når kan jeg få lov til å sette og sitte?

Skal jeg sette meg ned å skrive, eller sitte meg ned? Det er jammen ikke lett å være Bergenser.

Hva er regelen?

Sitte og ligge bruker man når det ikke kommer noe objekt etterpå.
F.eks. Du setter deg (O) ned. Du sitter.
Du legger boka (O) på bordet. Boka ligger på bordet.

Du setter deg ned, men når du først har gjort det, så sitter du.

Samme med ligger.

Eller?

Altså. Sette deg ned for å skrive, men sitter og skriver.

Ahhh. Majsa kunne regelen.

Men du må forresten ikke forandre på det i talespråket ditt, for det er jo en del av dialekten din.

Majsa skrev:

Men du må forresten ikke forandre på det i talespråket ditt, for det er jo en del av dialekten din.

Jeg har vel egentlig ingen tydelig dialekt, bare med meg problemene. 😉

Forskjellen på sitte/ligge og sette/legge (for dem som har dette skillet i dialekten sin) er at sitte/ligge ikke involverer bevegelse, mens sette/legge gjør det. Sitte/ligge betyr å være i en sittende/liggende stilling uten noen forandring, mens å sette/legge betyr å plassere noe(n) i sittende/liggende stilling.

Jeg sitter på en stol. (Ingen informasjon om hvordan jeg havnet der, bare fokus på tilstanden min.)
Jeg setter meg på stolen. Jeg setter vasen på bordet. (Fokus på at jeg begynner å sitte på stolen og at vasen begynner å stå på bordet.)

Jeg ligger i senga. (Ingen informasjon om hvordan jeg havnet der, bare fokus på tilstanden min.)
Jeg legger meg i senga. Jeg legger poden i senga. (Fokus på at jeg og poden havner i liggende stilling i senga.)

Dette fører også til at ligge/sitte er intransitivt og ikke tar objekt, mens legge/sette er transitivt og tar objekt, men det er bare et symptom på en dypere betydningsforskjell.