Man trenger kanskje ikke gifte seg?

smilefjes skrev:

Jeg ser det for meg:
Jeg lover å holde meg i hovedsak til deg - inntil videre.

Besvart med "Whatever".

Og feiringen består i en bolle med gjestenes bilnøkler?

Frost skrev:

Troskap er et greit løfte. Evig troskap er litt verre.

Folk må gjerne love hverandre troskap og være trofaste mot hverandre, det er en fin ting, men jeg synes ikke det offentlige har noe med å avkreve slike løfter av folk eller pålegge dem å avlegge dem overfor hverandre. Jeg synes også ærlighet og kommunikasjon er bra og viktige ting i et parforhold, men jeg synes ikke dette heller er noe man skal være nødt til å drive med for å få lov til å gifte seg. Hva man legger i det å være gift, sånn ut over det å ha felles adresse, gjensidig forsørgerplikt og visse økonomiske forpliktelser, det må være opp til det enkelte par. :soapbox:

Skilpadda skrev:

Hva man legger i det å være gift, sånn ut over det å ha felles adresse, gjensidig forsørgerplikt og visse økonomiske forpliktelser, det må være opp til det enkelte par. :soapbox:

Nemlig.

Skilpadda skrev:

Folk må gjerne love hverandre troskap og være trofaste mot hverandre, det er en fin ting, men jeg synes ikke det offentlige har noe med å avkreve slike løfter av folk eller pålegge dem å avlegge dem overfor hverandre. Jeg synes også ærlighet og kommunikasjon er bra og viktige ting i et parforhold, men jeg synes ikke dette heller er noe man skal være nødt til å drive med for å få lov til å gifte seg. Hva man legger i det å være gift, sånn ut over det å ha felles adresse, gjensidig forsørgerplikt og visse økonomiske forpliktelser, det må være opp til det enkelte par. :soapbox:

Du har jo selvsagt helt rett i det. Folk kan jo gjøre akkurat hva de har lyst til selv om de er gift. Folk driver jo med litt av hvert, og kan også være enige seg imellom hva som er lov. Det offentlige har jo selvsagt ingenting med dette å gjøre.

Vår prest snakket litt om ette løftet med oss, hva man lovet. Ingen kan love evig troskap, til døden skiller osv. Mye kan skje i et liv, på godt og vondt. Men når man avgir løftet, her og nå, så VIL/ØNSKER man at det skal være slik til evig. Men forutsetningene kan altså endres, og da kan svaret bli noe annet.

Uansett synes jeg kanskje tinghusversjonen kunne hatt en noe mer moderert lovnad.

Madam Mim skrev:

Det er mulig jeg er verdens mest kyniske person, men jeg ser ikke at det er noe i veien med å ta abort dersom man blir gravid uten at det var planlagt med en mann man ikke vil ha barn med. Jeg mener det er en helt adekvat måte å ta kontrollen tilbake over livet når prevensjonen, dømmekraften og vettet svikter.

Denne synes jeg er veldig ovenfra og ned, Mim, for å si det mildt. Du rakker ned på veldig mange kvinners valg om å bære frem et barn til tross for forholdene rundt.

Madam Mim skrev:

Men er det ikke veldig rart å ønske å ha barn med en mann man overhode ikke kan tenke seg å leve sammen med/gifte seg med?

På en måte, ja, men ikke så mye rarere enn å gå til en eller annen sædbank. (Billigere er det også. :fjaser: )

Skvetten skrev:

Denne synes jeg er veldig ovenfra og ned, Mim, for å si det mildt. Du rakker ned på veldig mange kvinners valg om å bære frem et barn til tross for forholdene rundt.

Enig. Og for barnet sin del er det sikkert bedre å ha en enslig mor enn å være død. Eller?

Hattifnatten skrev:

Mange erfarer at de ved å ha flyttet inn til en person, latt denne personen styre økonomien, jobbet deltid og tatt seg av unger uten å tjene seg opp noe særlig med pensjonspoeng, ikke ordnet med pensjonsforsikringer som kompensasjon for deltidsarbeid, la personen som tjener penger kjøpe inn de store tingene slik at det står i den andres navn, har låst seg økonomisk for resten av livet.

Ja, du milde. Det er mange av dem, altså.

Jeg kjenner flere som lever slik og har snakket om dette med dem flere ganger men det er å snakke til døve ører. "Ingenting skjeeer, vi tar ting som de kommer, man kan ikke bekymre seg for alt her i livet, tenk positivt blablabla".

Skvetten skrev:

Denne synes jeg er veldig ovenfra og ned, Mim, for å si det mildt. Du rakker ned på veldig mange kvinners valg om å bære frem et barn til tross for forholdene rundt.

Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg ville ikke gjort det. Jeg mener det er uansvarlig å få barn når man ikke kan forsørge det, ikke har en adekvat far å tilby eller har ting på stell. Da ville jeg latt være. Jeg er tilhenger av et politisk system som vil sikre dem som ikke klarer å sikre seg selv, jeg ville bare ikke likt å være i den situasjonen selv. Det gjør meg vettskremt å ikke ha maksimal trygghet i alle former.

Alle klarer å forsørge barna sine i Norge, det er derfor vi har en velferdsstat.

Iset skrev:

Jeg kjenner flere som lever slik og har snakket om dette med dem flere ganger men det er å snakke til døve ører. "Ingenting skjeeer, vi tar ting som de kommer, man kan ikke bekymre seg for alt her i livet, tenk positivt blablabla".

Famous last words før man rykker tilbake til start og bor i fuktig leid sokkelleilighet.

rine skrev:

Alle klarer å forsørge barna sine i Norge, det er derfor vi har en velferdsstat.

Nå ble jeg litt usikker på hva du mente.

Madam Mim skrev:

Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg ville ikke gjort det. Jeg mener det er uansvarlig å få barn når man ikke kan forsørge det, ikke har en adekvat far å tilby eller har ting på stell. Da ville jeg latt være. Jeg er tilhenger av et politisk system som vil sikre dem som ikke klarer å sikre seg selv, jeg ville bare ikke likt å være i den situasjonen selv. Det gjør meg vettskremt å ikke ha maksimal trygghet i alle former.

Jeg hadde ikke klart å fjerne barnet (for det er jo sånn jeg ser på det) mitt fordi jeg ikke hadde god råd, man får alltid til noe når man er så heldig å bo i dette landet, det handler om innsats og vilje. Jeg hadde ikke klart å ta abort, jeg hadde blitt ødelagt for livet og dermed hadde det vært et mye verre alternativ for meg enn å bli alenemor. Men du ser jo ikke på abort som noe mer enn å fjerne en negl, og da skjønner jeg jo at du tenker slik som du gjør. Samtidig bør du ha forståelse for at andre ser på abort på en helt annen måte og aldri hadde klart å gjennomføre det og være samme person etterpå.

Madam Mim skrev:

Jeg mener det er uansvarlig å få barn når man ikke kan forsørge det, ikke har en adekvat far å tilby eller har ting på stell.

Hva legger du i å ikke kunne forsørge dem? Mamma var alene da hun fikk meg, hun eide ikke nåla i veggen og vi bodde kummerlig. Faren min var heller ikke noe å hoppe i taket over. Likevel var den tidlige barndommen min kjempeflott. Jeg har nesten utelukkende gode minner fra den tiden da ting var "tøffe". Det var da mamma giftet seg og fikk ting på stell at ting ikke ble så bra for meg. Så hvis det er barnas beste du har i tankene, så tror jeg verken penger eller en farsfigur nødvendigvis har all verden å si. Jeg er i alle fall utrolig glad for at mamma ikke så på abort som et alternativ.

Fjerne en negl? Er du helt koko?

Jeg ser på abort som et meget alvorlig og drastisk valg, et valg man bør beskytte seg mot ved å bruke prevensjon dersom man ikke er klar for barn, men jeg ser på det å bære frem et uønsket barn som mye verre. Jeg har sett hvilke skjebner som har vært resultatet av å måtte bære frem barn man ikke har ønsket seg, både for mor og barn.


www.kampdager.no er et godt sted å starte for å forstå kampen for fri abort i Norge.

safran skrev:

Nå ble jeg litt usikker på hva du mente.

Ja, det var faktisk en ganske klønete setning. Det jeg mente å si var at velferdsstaten gjør at alle skal klare å forsørge barna sine i Norge. Det er ikke nødvendig med to foreldre. Selvfølgelig er det ikke fett å være aleneforelder, men etter min mening behøver man ikke ta abort, i Norge, i 2010, fordi man er redd for at man ikke klarer å forørge barnet sitt.

Jeg sier ikke at jeg er imot abort, jeg sier at jeg aldri noensinne kunne gjennomført det selv, jeg hadde blitt ødelagt, og jeg er ikke alene om det. Du sier du glatt hadde tatt abort, jeg hadde ikke det og folk bør forstå at ikke alle ser like "lett" på det å fjerne et foster.

..........