Coetzee på norsk?

Jeg vurderer å lese en ny bok av Coetzee, og lurer på om bøkene hans absolutt bør leses på engelsk? Jeg foretrekker stort sett å lese bøker på norsk, og mange vil sikkert si at bøker uansett bør leses på originalspråket hvis mulig, men jeg synes det er litt forskjell på hvor avgjørende det er, ihvertfall.

Skriver Coetzee slik at man mister mye i oversettelsen?

Jeg har lest han på norsk og liker det godt. Aner ikke sett i forhold til originalen.

Coetzee er jo en helt fantastisk stilist. Han er sikkert godt oversatt til norsk, men jeg kan ikke tro at bøkene ikke vil tape seg i oversettelse. Dermed kommer det jo helt an på hvor stø du synes du er i engelsk – om engelsken din er god nok, er det helt sikkert bedre å lese bøkene i original.

Jeg synes språket er kanskje det aller beste med Coetzee, han har en knapp og skåret-til-beinet-stil som gjorde enormt inntrykk på meg den første gangen jeg leste en bok av ham. Alle bøker taper noe i original, såklart, men jeg synes tapet er verre hos store stilister enn hos dem som primært er historiefortellere, så det er etter min mening verre med Coetzee enn med mange andre. Samtidig er det klart man også taper noe ved å lese på et språk man ikke behersker - men Coetzee skriver ikke vanskelig, altså, jeg tror han vil være lettere å lese enn mange andre forfattere for en som ikke er helt vant til å lese engelsk. Korte er de jo også, bøkene hans, så jeg synes du burde forsøke.

Jeg er av dem som ikke synes det er viktig å lese bøker på oroginalspråket. Selv om jeg har et mellomfag i engelsk og på papiret burde mestre det, er det alltid ord og nyanser jeg går glipp av. Mitt formål med å lese er ikke å gi meg selv mest mulig hodebry, så en god norsk oversettelse er ofte å foretrekke. Det kommer litt an på humør og leseform. Jeg anser det ikke akkurat som noe nederlag å lese bøker i norsk språkdrakt.

Av Coetzee har jeg kun lest én bok - på engelsk (Disgrace, fikk den i gave), og jeg er enig med Skilpadda i at det ikke er av det vanskeligste.

Det er klart det er forskjell på både forfattere og lesere når det gjelder hva man går glipp av. Som både Elinblu og jeg er inne på, så går man jo også glipp av noe dersom man ikke behersker språket helt - så spørs det hva som er viktigst for en selv som leser. (Hvis man egentlig synes det er viktig å få med originalnyansene, men føler at man ikke er god nok i språket, så er det jo bare øving som hjelper. Hvis man ikke synes disse nyansene er så viktige, eller at de i alle fall ikke er verdt arbeidet, så skjønner jeg godt at man leser oversettelser i stedet - jeg synes jo heller ikke det skal være kjipt eller frustrerende å lese bøker!)

Jeg, som leser, synes det man kaller "stemmen" til forfatteren er viktig, og vil heller få med meg den selv om jeg ikke nødvendigvis får med meg hvert eneste ord. Litt på samme måte som at jeg absolutt hater dubbing av film og heller vil se f.eks. japansk film med originallyd og (utilstrekkelig) teksting enn med god, engelsk dubbing, og som at jeg alltid foretrekker å se engelsk film og TV uten teksting, selv om det da kan være ord og replikker jeg går glipp av. (Og Poden er nok av samme type; han har nettopp fullført et ganske langt tegneserieverk (Bone) på engelsk med stor entusiasme og begeistring. Det er klart det var masse ord han ikke forstod der, men det er også klart både at han forstod nok til å glede seg over historien, og at han har blitt mye flinkere i engelsk underveis.)

Ja, noen av oss heller nok mer til å velge den enkleste løsningen.

Elinblu skrev:

Ja, noen av oss heller nok mer til å velge den enkleste løsningen.

Som sagt, det kommer jo an på hva man egentlig er ute etter. Det er jo ikke noen spesiell grunn til å velge en vanskelig eller slitsom rute hvis man egentlig ikke bryr seg om å komme dit den fører - det ville i grunnen være ganske teit! (Og jeg synes jo det er "enklere" eller "mer behagelig" å lese engelske bøker og se engelsk film uten oversettelse, for da slipper jeg å irritere meg over oversettelsen. Jeg ville jo ikke gjort det hvis jeg syntes det var slitsomt eller kjedelig.)

På engelsk definitivt! Kan bare ta Disgrace som et godt eksempel på dette. Beskrivelsene av settingen rundt huset til datteren hans er så utrolig dårlig oversatt til norsk og dette er helt sentralt i orginalen.

Sier som de andre, Coetzee bruker ikke vanskelig språk så jeg ville også definitivt lest han på orginalspråket.

Tipser også om at Disgrace, filmatiseringen av boka med John Malcovich i hovedrollen nå er tilgjenglig på amazon for under femti lappen! Den er veldig fin, anbefales.
http://www.amazon.co.uk/Disgrace-DVD-John-Malkovich/dp/B002TXB2XK/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1326185749&sr=8-1

Bluen skrev:

Ja, noen av oss heller nok mer til å velge den enkleste løsningen.

Ja, spesielt gjør jeg gjerne det når jeg egentlig ikke har tålmodighet til å sitte stille og lese. Hvis jeg da i tillegg kommer litt ut av det på grunn av kombinasjonen annet språk og ukonsentrasjon, ender jeg gjerne opp med å ikke komme igjennom i det hele tatt. Og det er jo veldig dumt!

Jeg ser ikke på det som noe nederlag å lese bøker oversatt til norsk, men har lyst til å prøve å lese Coetzee på engelsk, nettopp på grunn av det Skilpadda skriver:

Jeg synes språket er kanskje det aller beste med Coetzee, han har en knapp og skåret-til-beinet-stil som gjorde enormt inntrykk på meg den første gangen jeg leste en bok av ham. Alle bøker taper noe i original, såklart, men jeg synes tapet er verre hos store stilister enn hos dem som primært er historiefortellere, så det er etter min mening verre med Coetzee enn med mange andre.

Jeg har lest Vanære på norsk (og likte den veldig godt), så jeg tror kanskje jeg prøver på Boyhood nå. Eller Youth. Eller Life and times of Michael K.?

Marla Singer skrev:

Jeg har lest Vanære på norsk (og likte den veldig godt), så jeg tror kanskje jeg prøver på Boyhood nå. Eller Youth. Eller Life and times of Michael K.?

Les i alle fall Boyhood før Youth, vil jeg foreslå. 🙂 Og jeg likte disse to bedre enn Michael K. - ikke at ikke den også er veldig god, men Boyhood og Youth er noe av det aller beste jeg har lest de siste årene.

Enig med Skilpadda. Boyhood og Youth er fortsatt Coetzee-favorittene mine etter at jeg har lest en god del av de andre bøkene også.

Mens min favoritt er Michael K. (Mulig den beste boken jeg har lest).

Jeg skal lese alle!

Om jeg tar Youth eller Michael K. først, får avgjøres av dagshumør og utvalget på biblioteket. Tusen takk for gode bokinnspill!