Jeg kaller det vanligvis kveldsmat, som i «har du lyst på litt kveldsmat?», men kan også si f.eks. «jeg tar meg et knekkebrød til kvelds».
Sissel
4,7k innlegg
Jeg sier begge deler, men tror jeg oftest sier kveldsmat.
tink
23k innlegg
Jeg tror resten av familien (bergensere i Bergen) sier kvelds. Jeg har kveldsmat som ordvalg hjemmefra, men kan finne på å si både kvelds (og boss).
Liker også å spise formiddagsmat, men glemmer å bruke det ordet.
Nå varierer det hvor vidt selve det sene måltidet faktisk inntas, men da ungene var små brukte vi å legge inn en klausul om at dette er faktisk "middagkvelds" dersom middagen var sen og vi regnet med å hoppe over kveldsen. Lillesøster ble lenge tvangsforet med en skive leverpostei etter en seanse der hun våknet kl. 0300 og kom på at hun faktisk ikke hadde fått kvelds! Vi var på hyttetur, så for å unngå å vekke alle andre ruslet vi opp og tok en skive. :trøtt:
Tallulah
84k innlegg
Nå har jeg tenkt etter og jeg tror jeg bruker det om hverandre slik som Skilps.
"Vil du ha kveldsmat?"
"Spiser du kveldsmat?"
"Jeg liker ikke kveldsmat"
"Jeg tok meg litt havregryn som kveldsmat"
"Hva har vi til kvelds?"
"Blir du til kvelds?"
"Det er tapas til kvelds"
Skilpadda
60k innlegg
Kanskje det er fordi det ofte blir -s etter til. Til lands, til sjøs, til skogs og til kvelds, liksom?
Tallulah
84k innlegg
Ja, se det! Interessant.
My
33k innlegg
Jeg sa kvelds! Jeg trodde at det er noe jeg aldri sier, men jeg tok meg nettopp i å si det likevel. Brukte det i setningen: "Jeg lar resten av suppa bare stå på benken, i tilfelle noen vil varme den opp til kvelds".
Hadde ikke tenkt over det, om det ikke var for denne tråden. Måtte bare inn og skrive det med en gang.