Bunad til stedatter

Jeg lurer litt på meninger om bunad til barna. Jeg er født på et helt annet sted i landet, og har dermed bunad derfra. Min mann er fra en annen plass, og har ei datter fra tidligere forhold.
Hun har ved flere anledninger ytret sin begeistring for min bunad. Nå har det seg slik at vi har felles barn, og jeg ønsker å videreføre tradisjonen, og at de får samme bunad som meg.

Vi har fra dag én vært nøye med at de skal behandles likt, og alltid føle at de er like høyt elsket alle sammen. Min stedatter og jeg har hatt en meget nært forhold, og jeg har vært en del av livet hennes siden hun var 4 år, og det føles ikke unaturlig om hun bruker samme bunad.

Jeg har enda ikke rådført meg med min mann om dette, og jeg tenkte jeg i det minste skulle høre om dette er veldig uvanlig.. jeg vil tro at mor til min stedatter vil ta dette meget dårlig, da hun enda ikke etter så mange år har godtatt meg, eller i det hele tatt snakket med meg. Jeg ønsker ingen strid, og kvier meg veldig for å eventuelt skape en kjedelig situasjon for oss alle. Jeg ønsker heller ikke å overkjøre mor, som er blitt lesbisk og ikke har andre barn. Jeg er derfor redd hun vil kunne ta dette som at jeg prøver å stjele henne. Dette er ikke tilfelle, og det har jeg ved flere anledninger forsøkt å presisere. Barnet har et enormt hjerte, og har plass til meg også uten at det går ut over andres plass. Samtidig er det min stedatter jeg i dette tilfellet ønsker å stille opp for, og høre hva hun ønsker.

Hva mener dere jeg bør gjøre? La være å spørre barnet? Jeg vil tro hun ønsker min bunad om hun får lov, og jeg vet dette da vil medføre store belastninger for oss, mor og muligens barnet. Bør jeg la vær å spørre, og gi våre felles barn bunad? Eller bør jeg la vær å gi alle barna bunad?

Min bestemor og mor står allerede forberedt på å sy bunad slik de har gjort for mine søsken, kusiner, tanter og nieser.

Noen som vil gi meg råd før jeg eventuelt plager min mann med disse tankene?
På forhånd takk!

Jeg tenker det er best å ha en tilknytning til bunaden, og at deres relasjon gjør at hun har den tilknytningen.

Jeg synes for det første at far tar samtale med mor, det er riktigst.

Så kan han si at dere vurderer å gi bunad, og at dere tenker at konfirmanten selv får bestemme hvilken bunad hun vil ha, og hva hun tenker om det. Jeg ville ikke spurt om tillatelse eller om hun synes det er ok - jeg ville spurt om hennes mening, bare. Tenker jo at man vanskelig kan si nei til noe sånt. Da må man i tilfelle spørre hvorfor.

Kanskje kunne hun selv tenke å gi bunad, da kunne en løsning feks være enten at dere spleiser, eller f.eks. at når konfirmanten har bestemt bunad, kan mor få velge hva hun vil bidra med av sølvet til bunaden (eller skjorte, cape..) Da vil hun ha sin egen gave, og konfirmanten kan ha det at "denne sølja fikk jeg av mamma".

Oho, den var tricky, jeg forstår godt at du går i ring på dette! Og det er lett å se at det virkelig kan skape en lojalitetskonflikt for stedatteren din, og at hun vil føle at hun velger mellom deg og mor på dette. Det er en ganske voldsom statement å velge din bunad foran mors, i hvert fall dersom dere begge har drakttradisjoner.

Vet du om mor har bunad og følelser for drakttradisjoner selv?

Kan det "veies opp" med å være veldig på tilbudssiden på noe annet? Hvor selskapet skal være, for eksempel?

Du skriver at du vet dette vil medføre store belastninger på dere og moren, og at moren vil ta det dårlig. Dermed synes jeg du skal droppe det, og eventuelt se om barnet tar det opp selv. Om hun ikke gjør det, bør du bare la det ligge. En bunad fra barnets hjemplass er antagelig minst like fin.

Hvis jeg oppfatter deg rett så bor dere ikke på det stedet du er fra og din stedatter har ingen andre tilknytning til det stedet enn via deg? I så fall synes jeg du skal droppe dine planer med mindre din stedatter har eksplisitt uttrykt "jeg ønsker meg bare den bunaden du har". Hvorfor legge opp til konflikt med barnets mor?

Kommer moren hennes til å ville tilby noen bunad? Jeg synes at du skal lufte "tilbudet" for mannen din og så kan han ta det opp med barnets mor. Hvis dette er det ene tilbudet barnet får om bunad, så synes jeg ta hun skal kunne få det. Men det er et poeng å ikke overkjøre mor i denne prosessen.

Jeg har selv en stemor som har vært i livet mitt siden jeg var 6 år, og jeg føler at der hun har tilhørighet har også jeg tilhørighet. Så jeg mener at jeg kunne valgt bunad basert på henne også.

Jeg tenkte litt til på dette, og kjenner at om dette hadde vært min datter, så hadde jeg blitt VELDIG lei meg og tatt det som et veldig sterkt tilhørighetssignal FRA meg og TIL stemor.

Men enig med de andre, dersom dette er det bunadstilbudet hun får, så er det noe annet.

Jeg vet noen som laget dåpskjole til stedatters baby, fordi stedatter spurte sin stemor om å gjøre det. Det førte til sur konflikt fordi den biologiske mor ble skikkelig fornærmet fordi hun ikke ble spurt og fordi arve-dåpskjolen fra hennes familie "ble vraket" til fordel for stemors nylagede dåpskjole.

Hjalp ikke at stedatter var voksen og selv hadde bestilt dåpskjole fra sin stemor. Hun som er stemor sa at hadde hun visst... så hadde hun aldri laget den.

Så jeg forstår at dette kan være et minefelt. En bunad (eller dåpskjole) er ikke bare et klesplagg.

Jeg tenker at dette uansett må være noe far snakker med mor om aller først - og som de så må ta med datteren.
Og så kan du komme på banen etter det. Hvis du begynner å snakke med stedatteren om dette før foreldrene er informert eller har fått diskutert det seg imellom, vil det bli helt feil - selv om hun liker bunaden din godt og du gjerne sørger for at hun får en slik.
For mange har bunad en viktig symbolverdi i forhold til at den signaliserer på steds- og familietilknytning, så jeg tenker at din rolle i dette i først omgang bare må være å minne far på at det kanskje er på tide å finne ut av om snart-konfirmanten skal ha bunad - og hvilken bunad hun i så fall skal ha.

mvh også-stemor

Enig med pøbelsara. Uansett hvor godt og nært forhold du har til din stedatter så er dette et område der foreldrene hennes og hun må bli enige. Og ideelt sett ville jeg veiledet henne mot en bunad som hadde tilknytning til hennes foreldre eller hennes bosted.

Enig med røkla. Det handler ikke om at stedatter ikke kan ha din bunad grunnet manglende tilknytning, men om å opprettholde et godt forhold mellom mor og barn og dere. Hvor gammel er stedatter? Jeg var veldig i stuss da jeg skulle velge bunad selv fordi flere av alternativene appellerte mer til 14-åringens estetikk enn den som til slutt ble valgt på bakgrunn av tradisjon og kunnskap hos bunadtilvirker (min mor). Nå som jeg har flyttet fra hjemstedet har den jeg valgte dessuten gått fra å bli den alle har til et litt mer sjeldent syn på 17. mai og i andre bunadsammenhenger.

Du må snakke med far, som må snakke med mor for å finne ut hvor landet ligger. Dersom mor har en plan for bunad enten gjennom arv, tradisjoner eller kunnskap om hvordan den lages så vil dette trumfe. Samtidig er det viktig at jenta selv bør få mulighet til å velge den bunaden hun liker best. Den MÅ heller ikke stå ferdig til konfirmasjon, det er fint mulig å låne eller leie for så å kjøpe/lage når jenta er litt eldre, mer utvokst og kanskje er bedre i stand til å ta stilling.

Men altså, folkens, mener dere at dersom mor ikke har planer om å tilby bunad i gave, så skal ikke far og stemor gjøre det heller fordi det kan bli feil for mor?
Selv om de har planer om å tilby bunader til resten av barna sine når de blir eldre? For i så fall er jeg dypt og inderlig uenig. Hensynet for å ikke forskjellsbehandle ett barn av flere stiller selvfølgelig høyere enn hensynet for å ikke tråkke mor på tærne. Mor er voksen og bør klare å akseptere dette (eller tie stille og late som at hun klarer å akseptere det.)

Hvis mors familie også har drakttradisjon og/eller sterk tilknytning til en spesiell drakt så stiller det seg selvfølgelig annerledes.

Når det er sagt, så er jeg enige med resten i at far bør snakke med mor om dette før det sagt noe til jenta. Både for å vise respekt for mors følelser og for å gi mor muligheten til å si fra hvis hun har en arvebunad bortgjemt som hun har tenkt at jenta skal få når hun blir stor nok.
Og evt. for å gi henne muligheten til å, hvis hun ønsker det, bidra med noe til bunaden hvis det ender med stemors bunad.

Jeg likte godt Charlies forslag om at det er mulig å bidra med konkrete deler av bunaden, f.eks. sølvet, eller deler av det, heller enn å "bare" betale et bidrag til hele stasen. På den måten kan kanskje mor føle at hun har bidratt med noe spesifikt til bunaden selv om den er stemor sin "familiebunad".

Nok en gang kjenner jeg på glede over å være fri fra bunadlivets intriger og komplikasjoner.

Nyx skrev:

Men altså, folkens, mener dere at dersom mor ikke har planer om å tilby bunad i gave, så skal ikke far og stemor gjøre det heller fordi det kan bli feil for mor?

Jeg oppfattet ikke at noen tok til orde for at far og stemor ikke skal tilby bunad, men at de ikke bør låse muligheten til å være bare den som kommer fra stemors hjemsted. Det kan jo være mange grunner til at mor ikke tilbyr bunad til datteren, f.eks. økonomi.

Nyx skrev:

Men altså, folkens, mener dere at dersom mor ikke har planer om å tilby bunad i gave, så skal ikke far og stemor gjøre det heller fordi det kan bli feil for mor?
Selv om de har planer om å tilby bunader til resten av barna sine når de blir eldre? For i så fall er jeg dypt og inderlig uenig. Hensynet for å ikke forskjellsbehandle ett barn av flere stiller selvfølgelig høyere enn hensynet for å ikke tråkke mor på tærne. Mor er voksen og bør klare å akseptere dette (eller tie stille og late som at hun klarer å akseptere det.)

Hvis mors familie også har drakttradisjon og/eller sterk tilknytning til en spesiell drakt så stiller det seg selvfølgelig annerledes.

Nei, jeg mener at mor og far må snakke sammen først. Selvsagt kan far og stemor tilby bunad på linje med de andre. Men stemor kan ikke bare sette igang på egen hånd, det er jo standardoppskrift på konflikt og sårede følelser.

Selvsagt kan far og stemor tilby bunad. Men det er jo mer logisk å tilby bunad fra det stedet de faktisk bor, eller fra fars eller mors bakgrunn. Ikke fra stemors oppvekststed, som jenten ikke har noe forhold til.

Hun har jo tilknytning gjennom stemoren. Som oppvokst med et svært nært forhold til min egen stemor syns jeg det holder i bunadssamnenheng. Men enig i at far bør snakke med mor om det før det settes i gang.

Det er jo ikke ulovlig å ha to bunader, da. Dersom dette er viktig for mor, så kan hun jo bare gi henne den hun mener hun bør ha, selv om hun har "din" bunad fra før.

Blå skrev:

Selvsagt kan far og stemor tilby bunad. Men det er jo mer logisk å tilby bunad fra det stedet de faktisk bor, eller fra fars eller mors bakgrunn. Ikke fra stemors oppvekststed, som jenten ikke har noe forhold til.

Det er mest logisk å tilby den bunaden jenta faktisk har lyst på, tenker nå jeg, eller å tilby jenta bunad, og så la henne velge selv hvilken hun har lyst på, selv om det betyr at hun velger den samme som stemor har.

Input skrev:

Jeg oppfattet ikke at noen tok til orde for at far og stemor ikke skal tilby bunad, men at de ikke bør låse muligheten til å være bare den som kommer fra stemors hjemsted. Det kan jo være mange grunner til at mor ikke tilbyr bunad til datteren, f.eks. økonomi.

Dette er jeg helt enig i, jeg bare oppfattet det som at flere mente at jenta ikke burde få tilbud om/"lov til å velge" stemors bunad, heller ikke hvis mor og mors familie ikke hadde bunadspreferanser selv.

Selvfølgelig stiller det seg litt annerledes hvis mor og mors familie har bunader selv, og sterke følelser knyttet til dette. Men til syvende og sist så tenker jeg at jentas egne ønsker også bør telle for noe, selv om dette ikke skulle være i samsvar med mors ønske.