Har dere hytte?

Teoretisk sett ja. Fordi den er en del av skogen og eiendommene som vi eier etter at vi tok over gården. Praktisk så er det foreldrene hans som bruker den.

Hytta er fin den, med strøm, men vann må bæres. To anneks. Jeg kan sitte på trappa og kaste stein ut i vannet, og vi har egen molo og sandstrand. Det er et lite skogsvann, så det blir fort deilig badetempratur der.
Og det tar akkurat 15 minutter å kjøre hjemmefra.

Men den er liksom ikke "vår" selv om den er det på papiret. Så jeg føler meg ikke veldig hjemme der. Vi er der endel, men jeg sover aldri der. Når svigers blir så gamle at de ikke orker å drive på, kan nok vi gjøre den mer til vår.

Skulle ønske jeg disponerte en hytte ved et skianlegg og ei hytte ved sjøen. :kravstor:

Vi har tilgang til ganske billig leie av hytter gjennom mannens arbeidsgiver, må jeg legge til. I tillegg er vi som regel på leirskolepåske hvert år, der hyttefaktoren er ganske høy, bare at det er tre måltider om dagen og renhold inkludert. Så behovene kan greit dekkes om/når de oppstår. F.eks. var vi på fjellet i høstferien, koste oss veldig og kunne bare dra hjem uten å måtte vaske oss ut.

Ja, men kanskje ikke det de fleste forbinder med hytte-hytte, vi har utleieleilighet i USA som vi kaller hytte. Vi valgte å selge fjellhytta og kjøpe der. Vi bruker den flere døgn enn vi brukte fjellhytta i Norge. Vi har nær familie som bor fast på et stort vintersportssted.

Vi disponerte 2, så solgte svigermor sin, og nå er det bare foreldrene mine sin igjen. Det er en hytte på fjellet med fasiliteter som gjør at den går an å bruke .
Jeg er nok der Toffen er og har egentlig ikke boevne utover mine utdelte kvadratmeter hjemme (som måler 150-160-ish fra og med fredag!). Det er kaos og høy sjuskefaktor som regjerer til vanlig, og en hytte er jo bare double-trouble.

Men, jeg har en mann som gjerne vil ha hytte. På fjellet. Jeg hadde nok helst ville hatt en sørlandsidyll om jeg skulle hatt noe, uansett ville jeg hatt noe ved sjøen. Men det er fjellhytte som er mannens drøm, han har vokst opp med den slags og jeg tipper det blir en gang i fremtiden- da med lavterskelsopplegg slik at all pakking som kreves før en hyttehelg er det man står og går i.
Vi kan iallefalll ikke klemme alle inn på mine foreldres hytte for alltid. Summen av barnebarn utgjør straks 5 gutter, de vil fylle opp fellesarealet på egen hånd om noen få år .

Vi disponerer hytte på deling med svigerfamilien halve året, men det fungerer bare suboptimalt, og kunne tenkt oss vår eigen plass kor vi kan komme oss bort frå kvardagen på. Eg liker for så vidt å reise og, men det er noko med den roen ein finn når ein kjem tilbake til same plassen.

Har ikke hytte. Ser ikke for meg at vi hadde hatt tid/ork til noe sånt heller. Fredager er vi jo helt utslitt, og i helga skal vi gjøre alt vi ikke fikk tid til i uka.

Nei, og vil ikke ha.

Jeg er vokst opp med hytte ved sjøen, og den låner vi av og til vi ennå. Men jeg er ikke interessert i å eie den. Jeg ønsker ikke å overta den, selv om det blir sårt, spesielt for ungene. Men det er bare stress. Langt å kjøre, relativt primitivt, jeg hater å pakke og vaske opp og vaske ut, mannen er redd i båt(!) og liker ikke fisk... Ikke er vi handy, noen av oss, overskudd er en kronisk mangelvare, vi har nok med vårt eget hus som aldri blir ferdig med noe som helst. Dessuten elsker vi å reise og bruker alle våre penger på det.

Jeg kunne eid ei hytte dersom det ikke kostet meg noe, hvis den var fancy og lettstelt og noen gjorde den rent og fikset alt for meg. Kanskje. Er ikke sikker på det engang, egentlig.

Vi har ikke egen hytte.

Vi har fri tilgang på mine foreldres hytte ved sjøen. Og så kan vi låne svigerfars hytte på fjellet. Men da er man jo gjest, så jeg synes ikke det er easy peasy å bruke. Så jeg er såvidt begynt å fable om egen hytte. Både mannen og jeg er vokst opp med å ha hytte både på fjellet og ved sjøen, og har vel konkludert med at vi liker sjøhytte best. Ulempen er bare at da kan man bruke hytta sjeldnere. Det hadde jo vært fint med en hytte som funket i påskeferien og vinterferien også. Så vi får se.

Vi har ikke hytte, og heller ikke tilgang på. Ønsker oss ikke heller; vi er glade i å reise til nye steder, og, ikke minst glade i å være hjemme hos oss selv.

Men jeg har vokst opp med hytte ved sjøen, kort vei fra Oslo, og elsket det! Å vende tilbake etter en lang vinter, finne alt på sin plass (inne og ute), se forandringer i den bittelille byen (et hus som var malt, en ny flytebrygge), spise av det gamle frokostserviset og de lyseblå plaskoppene. Den store plenen som rakk oss til livet når vi kom, og måtte slås med ljå (sikkert ikke så morsomt for de voksne, men), duften av det, og i det hele tatt. Jeg trøster meg med at Ullungen opplever noe av det samme når vi besøker hennes besteforeldre på hjemgården til Xian-mannen på Sunnmøre.

Jeg synes også det virker som "alle" vi kjenner har kjøpt seg hytte, og vi snakker innimellom om hvordan folk har råd til det. (Men konkluderer med at vi sikkert også kunne gjort det, hadde det ikke vært for vår skjørlevenhet <- god mat og vin og reiser.)

Selv om vi egentlig liker å reise til nye steder, skal vi for fjerde år på rad leie det samme sommerhuset på Sjælland. Det er vårt paradis, og vi får oss ikke til å legge andre planer for sommerferien (men gi oss en sommer med regn og kjølig vær, så bærer det nok sørover i Europa igjen).

Tussa skrev:

Vi har tilgang til to, ei på fjellet med god standard og forholdsvis ny og et hus ved sjøen som er 120 år og fullstendig standardfritt. Vi bruke kun den ved sjøen. Å disponere er ikkje godt nok for meg ( ) og eg spare iherdig til å bygge sjølv ved sjøen. Som Saint er eg ikkje spesielt glad i å reise, livslykke for meg er i grunn å dra en fredag, finne fram joggebuksa, vinglaset og boka mi og berre vere til fram til søndag ettermiddag. Lysta til mitt eget kjem av behovet for å kunne disponere heilt fritt, slippe fullstendig vask søndag ettermiddag, la sengetøyet mitt ligge igjen, ha trusene mine i ei skuff osv.

Det du beskriver her (min uthevelse), er i grunnen en vanlig helg for meg, bare at det skjer hjemme.

Xian skrev:

Men jeg har vokst opp med hytte ved sjøen, kort vei fra Oslo, og elsket det! Å vende tilbake etter en lang vinter, finne alt på sin plass (inne og ute), se forandringer i den bittelille byen (et hus som var malt, en ny flytebrygge), spise av det gamle frokostserviset og de lyseblå plaskoppene. Den store plenen som rakk oss til livet når vi kom, og måtte slås med ljå (sikkert ikke så morsomt for de voksne, men), duften av det, og i det hele tatt.

Jeg har også vokst opp med det, og har samme typen minner. Men det når ikke opp i prioriteringssystemet mitt i det hele tatt. (Skjørlevnet, derimot.)

Tangerine skrev:

(sakset fra nettet)
Har man boevne, så vet man at kjøkkenutstyr må vaskes opp når det er brukt. At matrester ikke må bli liggende i dagevis. At det ikke må tennes opp bål i oppgangen eller kastes søppel og møbler ut av vinduene. Er man uten boevne, så har man det kaotisk og helsefarlig i sin egen leilighet. Og man ødelegger og skaper vanskeligheter for naboene sine.

Den er jo ikke manglende - den er bare begrenset.

Naboene lider ingen nød - dessuten har jeg såpass høy sosial kompetanse at den begrensede boevnen mest gjør seg gjeldende der ingen ser.

Disponerer 3 fritt egentlig 4 da vi alltid er velkomne til broren min sin også 🙂

Toffskij skrev:

Jeg har også vokst opp med det, og har samme typen minner. Men det når ikke opp i prioriteringssystemet mitt i det hele tatt. (Skjørlevnet, derimot.)

Skjørlevnet, gitt! Dette ordet har jeg feillest som skjørlevenhet i alle år (var en hund etter gamle bøker som barn, og har det nok derfra). Tror aldri jeg har brukt det skriftlig før (men skal gjøre det mer fra nå av!), så det var greit å få det oppklart. /

Pepper Lemon skrev:

Ulempen er bare at da kan man bruke hytta sjeldnere. Det hadde jo vært fint med en hytte som funket i påskeferien og vinterferien også. Så vi får se.

Vi bruker sjøhytta i påskeferien! Det er superdeilig. Og i vinterferien drar vi på dagsturer dit.

Xian skrev:

Jeg synes også det virker som "alle" vi kjenner har kjøpt seg hytte, og vi snakker innimellom om hvordan folk har råd til det. (Men konkluderer med at vi sikkert også kunne gjort det, hadde det ikke vært for vår skjørlevenhet <- god mat og vin og reiser.)

Vi har heller ikke råd til hytte. Dvs. vi hadde hatt det om vi hadde droppet de tre siste feriene våre, alle spontanturer til Stockholm og Gøteborg, og ikke leid den vi har på åremål. Men nei, jeg liker det sånn.

Xian skrev:

Det du beskriver her (min uthevelse), er i grunnen en vanlig helg for meg, bare at det skjer hjemme.

Eg syns heimehelgar alltid har et element av stress i seg. Klær som skal vaskast, skulle eg ikkje ha rydda vaskerommet, folk som skal besøkast, mat som skal handlast. På hytta er eg berre til og tida er sein. Eg finn ei jording i å hente vatn, koke det opp på vedovnen, temperere det til oppvasktemperatur, vaske opp, tørke en og en ting. Det høyres kanskje veldig sært ut, men på hytta finn eg ro i det som i kvardagen er hektisk.

Nei, vi har ikke hytte og disponerer heller ikke hytte. Og jeg ønsker meg heller ikke hytte. Jeg vil heller leie her og der og kunne variere hvor vi reiser.

Ja, vi disponerer en hytte som eies av min far, samt en firmahytte (kan stort sett da dit på kort varsel).

Umulig å svare i påll. Vi disponerer en sjøhytte fritt, en innimellom, leier jevnlig fjellhytte og har fjellhytte under planlegging.

Tussa skrev:

Eg syns heimehelgar alltid har et element av stress i seg. Klær som skal vaskast, skulle eg ikkje ha rydda vaskerommet, folk som skal besøkast, mat som skal handlast. På hytta er eg berre til og tida er sein. Eg finn ei jording i å hente vatn, koke det opp på vedovnen, temperere det til oppvasktemperatur, vaske opp, tørke en og en ting. Det høyres kanskje veldig sært ut, men på hytta finn eg ro i det som i kvardagen er hektisk.

Jeg ser helt klart den, altså. Fikk bare lyst til å skryte av hvor flink jeg har blitt til å late meg i helgene. 😀

Foreldrene mine bor i utlandet, og leiligheten deres står tom. Det hender vi tar helgen der, for å komme vekk og slappe helt av, uten at det så mye som ringer på døren. Vi kaller det "hytta på vestkanten", så jeg burde vel svart at vi har tilgang på hytte i pollen.

Vi har overtatt/kjøpt far sitt barndomshjem for 6-7 år siden.
Vi bruker huset som hytte. Vi har i tillegg naust, brygge og strandlinje ved sjøen.
Vi skal innrede oppe på naustet i sommer, så har vi plass til overnattingsgjester der også.

I tillegg disponerer vi mine foreldre sin hytte, men i.o.m vi har "hytte" selv, blir den lite brukt av oss.