Har dere hytte?

Nei, ingen hytte her. Men skulle gjerne hatt.
Vi får være med et vennepar på deres hytte når vi ønsker, så vi er heldige.

Ja, vi har hytte, en ganske stor og romslig på fjellet, i nærhet av alpinanlegg men ikke med ski in, ski out. Den har den meste av det vi trenger av fasiliteter, inkludert vinkjøleskap.

Vi bruker den mye og trives godt der oppe hele familien.

Bluen skrev:

Det hyttelivet jeg har sansen for, finner jeg for øvrig på jobbhytta til Blåmann. Den er omtrent som en turisthytte med bad på alle rommene og servering av tre fantastiske måltider om dagen, tilberedt av en tidligere stjernerestaurantkokk.

Denne "hytta" har jeg veldig sansen for også! Vi har tilgang på ikke mindre enn fem hytter i min og mannens familie, og vi bruker fire av dem innimellom. Men selv om det er deilig å være der, er det et sant helvete med alle forberedelsene, planlegging, pakking og handling. Og drar vi bort en helg, går første kvelden med til å fyre, og siste dagen med til å vaske ut. Og vi sitter gjerne i bilkø begge veier. Er det verdt det? Nei.

Noen ganger tenker jeg at det kunne vært fint å eie en hytte, og ha alt vi trengte der, og uten å måtte være helt petimeter med rengjøringen før vi forlater hytta. Og vite hva som finnes av dagligvarer og ting og tang til enhver tid.

Innerst inne er jeg et luksusdyr som liker å komme til duk og dekket bord, og få boenheten vasket etter meg. Dessuten er jeg eventyrlysten og liker å oppleve stadig nye land og steder, så hotell eller leie av leilighet - og bil - i utlandet trumfer hyttetur når som helst. Men det er litt dyrt, da ...

Vi har hytte på fjellet, midt i en slalåmbakke, eier på 11. året. I tillegg har mamma og pappa en som vi sikkert kan låne nokså fritt.

Jeg synes en del her overdriver vedlikeholdsbehovet en smule. Det er selvsagt forskjell på hytter, men vår laftede tømmerhytte på 65 kvm. krever ikke mye. Vi tar en sjau hver 3-5 år og thats it. Og hele poenget med hytte fremfor hotell er jo nettopp å føle seg som hjemme. Jeg koser meg ikke på et hotell på samme måte som på en hytte.
Og for the record - jeg er et ganske så lat luksusdyr inni meg.

Både mine foreldre og svigers har hytter som vi kan låne, så det er ikke noe poeng å bruke penger på hytte selv. I tillegg kan jeg leie hytte via jobb/fagforening. Vi klarer oss.

Nei, og ikke skal vi ha heller, selv om mannen innimellom drømmer. Jeg ser sjarmen, men også ulempene.

Vi har en familiehytte ved sjøen på mitt hjemsted vi kan disponere, samt at min mors mann har hytte. Og svigermor har også hytte på fjellet. Alle er langt unna, for langt for en helg og krever både bil, fly og båt. Så føler ikke akkurat vi har det lett tilgjengelig. Er på svigermors hytte en gang i året ca.

Ellers er jeg på hytta til en venninne en gang i året, samt at vi gjerne leier en leilighet på Hafjell i påsken.

HSJ73 skrev:

Denne "hytta" har jeg veldig sansen for også! Vi har tilgang på ikke mindre enn fem hytter i min og mannens familie, og vi bruker fire av dem innimellom. Men selv om det er deilig å være der, er det et sant helvete med alle forberedelsene, planlegging, pakking og handling. Og drar vi bort en helg, går første kvelden med til å fyre, og siste dagen med til å vaske ut. Og vi sitter gjerne i bilkø begge veier. Er det verdt det? Nei.

Utvasking! Det er faktisk det aller verste, og en veldig god grunn til ikke å låne private hytter.

Foreldrene mine har fritidshus ved sjøen som vi kan låne, men siden det er uaktuelt for meg å dra dit så blir det til at ungene blir med besteforeldrene innimellom. Har ingen ønsker om å kjøpe egen hytte, vil heller bruke pengene til å reise.

Vi hadde, men solgte for ett år siden. Da hadde vi eid den i nesten 4 år.
Den ble ikke brukt ofte nok til å forsvare prisen, syntes vi og nesten alle helger er bundet opp med fotball/håndball.

Svigers har hytte i ganske nær kjøretur, som vi aldri bruker. Vi var der i helgen som var der nå for første gang på minst 3 år. De bruker den selv hele tiden, men i forrige uke var de i syden.
Min mor har hytte ved byen jeg er fra, der er vi på sommeren, men det er 70 mil unna. Hun har også hytte på fjellet. Det er også veldig, veldig langt å kjøre dit, men det hender vi er der i påsken.
Min far har hytte ved sjøen, det er også ca 70-80 mil unna. Der er vi av og til når vi likevel er i hjembyen min, men det er litt lengre unna enn min mors hytte.

Jeg har arvet en sjøhytte som er helt fantastisk å være på. Den er langt unna da, så vi er der bare i sommerferien. I tillegg har foreldrene en stor fjellhytte with all the trimmings i grei kjøreavstand. Den bruker vi nesten aldri.

Siden jeg jobber så mye i helger så er der så deilig å være hjemme, selv på sommeren. Vi har stor hage og så har vi båten som vi heller bruker som hytte. Kommer ikke til å anskaffe oss mer.

Nei, vi ønsker oss ikke. Jeg stemte at vi disponerer en, men veit egentlig ikke om den kan regnes med pr. nå. Den ligger 200 mil unna, og vi må ta fly og leie bil med plass til tre barneseter eller kjøre hele veien, så vi kommer nok ikke til å dra dit med det første. Den tilhører min mor, og hun og pappa er der et par uker hver sommer. Den har ikke innlagt strøm eller vann og er neppe særlig beboelig i vinterhalvåret. Jeg er glad i stedet, så hadde vi bare hatt to unger skulle vi nok dratt i år.


Vi har stor enebolig og alltid noe vedlikehold på den, så det frister ikke å pådra seg mer. Vi kommer til å leie sommerhus i år og sikkert de neste 3-4 åra, og så drar vi vel med ungene også på byferie etter det. Da kan det nok hende vi drar på hytta sammen med foreldrene mine i tillegg, når ungene blir lettere å transportere. Påske og vinterferie er jeg vant til å tilbringe hjemme uansett, vi har skispor 50 meter fra døra og skogen rett rundt hjørnet, så vi kommer oss ut på passe lange turer om vi vil.

Nei, vi har ikke hytte, men ønsker oss. Det går litt i bølger, og nå etter at vi flyttet til et hus med mer enn dobbelt så stor plass (og dertil husarbeid) og også hage har ikke behovet vært så stort heller.
Men det er en form som tiltaler oss begge, vi er nok ikke så veldig reiselystne av oss (mannen reiser en god del med jobben, og blir nok mettet av det), og de gangene vi har reist på ferie som ikke er til hans foreldre nordpå så har vi leid feriehus, og trives med det.

Det positive er at det er vår egen og har våre ting og sengetøy der. Vi bruker den når vi vil og den ligger veldig fint til. Vi føler vi har litt lite plass der vi bor nå, men det hjelper å kunne dra dit og det å kunne lagre en del ting der. Men det er liksom hus,låve,redskapshus,stabbur og naust

Fem soverom har vi der og kan dermed ha med oss besøk så det er koselig.

Dessverre, nei. Men drømmen om hytte på fjellet står sterkere enn noen gang - det skal vi få oss, før eller senere. Helst i går, men ...

Vi har to setrer, med boligenhet på begge.
Vet ikke om det regnes som hytte?
Eller kan vi bruke familiehytta så mye vi vil, men eier den ikke.

Vi leide fjellhytte på åremål noen år, men sa opp da vi kjøpte nytt hus.

Jeg kunne godt tenkt med hytte på fjellet. Helst en litt stor, med minst 3 soverom, egen TV-stue og anneks. Nære veien, så en slipper baksing i snø. Og helst ny, uten mye vedlikehold.

I tillegg vil jeg reise til varmere strøk om sommeren og helst minimum en storbyferie i året.

Til og med jeg ser at regnestykket ikke går opp, så nå har vi innsett at håpet er å bli lottomillionær.

Har ikke hytte, og er ikke oppvokst med det heller. Hadde en stund en svigerfamilie med hytte som vi var på et par ganger i året, men skjønte aldri hva som var så stas med utedo og vann fra bekken (heldigvis hadde jeg mann som kunne fikse de tingene da).

Men - i det siste har jeg tatt meg i å ønske et sted, kanskje et naust, hvor jeg bare skal sitte i solveggen og se på havet og drikke kaffe og lese bøker mens jeg fyrer bål. Det finnes sånne fem minutter herfra, da kan jeg kjøre hjem for å sove og gå på do, bare så synd at prisen er en halv mill.

Vi har ikke hytte, og har ingen hytte å låne lenger. Jeg ønsker ikke å eie en hytte, fordi det er for mye ansvar, og for dyrt.

Men min mor og jeg har kjøpt et hotellrom på deling på et fjellhotell (http://aktiv.no/prospekt?c=250&id=6f040-d9f38-9f9e1-c4b07-0d3e3-b70b4-ce36d-b32fa) . Genialt for oss!

Nei, vi har ikke hytte og ikke vil vi ha det heller. V har heller ikke tilgang på hytte fra familiemedlemmer.

Jeg har for første gang leid hytte gjennom hytteforeningen på jobb og vi skal på hyttetur i helligdagene i påsken. Det blir ungenes første hyttetur.

Jeg er spent på reaksjonen egentlig. Eldste har allerede definert én gang for alle at "vi er ikke en campingfamilie, mamma". Så får vi se da om vi er en hyttefamilie eller ikke.

Ja, vi har en liten, rimelig hytte på fjellet.

Jeg er nok som Toffen og bluen når det kommer til husarbeid. Hjemme har vi vaskehjelp (som er et helvete for da må vi rydde)

På hytta har vi mye mindre saker og ting, så der er det OK å holde grei orden. Innimellom leier vi en "utvask" og ellers så går det greit med støvsuger og engangsmopp.

Vi koser oss stort på hytta, senker skuldrene og lar tida gå litt langsomt. Vi får ikke brukt den så mye som vi ønsker pga håndballhelger.