Hva bestemmer hvilke bøker dere leser?

Hvordan velger dere bøker dere vil lese? Leser dere om bøker i aviser, tar dere anbefalinger fra venner, fra brukere her inne på FP kanskje, står dere i bokhandelen og plukker blant "nyhetsbordet" eller står dere i hyllene og leser bakpå bøkene, eller kanskje dere bare ser etter et fint cover?

Selv tar jeg gjerne anbefalinger fra andre (gjerne på internett), hvis jeg har hørt mye fint om en bok flere steder for eksempel. Ellers henter jeg inspirasjon fra denne bloggen: http://bookhouse.blogsome.com/ og jeg står en del i bokhandler og leser bakpå bøker. Og hvis jeg først har lest en bra bok så leter jeg etter flere bøker av samme forfatter.

Sannelig om jeg vet. Jeg kjøper i bokhandler når det passer sånn, men utvalget her i byen er heller magert. Ellers kjøper jeg bøker på nett, etter innfallsmetoden. Det hender jeg bommer, men stort sett går det helt strålende. Jeg pleier sjelden å høre på anbefalinger, med mindre jeg ettertrykkelig har bedt om slike.

Jeg har en god venninne som jeg ofte forhører meg med. Hun er litt som Skilpadda, og god å ha i (blant annet) litteraturspørsmål. 🙂

I tillegg får jeg jo utrolig mange gode anbefalinger her inne!

Jeg kjøper litt bøker, men låner helst på biblioteket og da er det lett og plukk metoden som gjelder. De bøkene jeg kjøper er bøker som jeg enten har veldig lyst på fordi jeg har lest de før, jeg kjenner til forfatteren eller jeg har fått anbefaliger på dem. Kan ikke huske jeg har kjøpt bøker etter lett og plukk metoden (men jeg har sikkert gjort det).

Det er veldig ymse. Noe fra anmeldelser, noe fra anbefalinger fra venner (jeg kan godt finne på å lese bøker ti år etter at noen anbefalte den, men fortsatt fordi de anbefalte den), diverse jungeltelegrafer, blant annet den på FP, noen bøker leser jeg fordi jeg står desperat opprådd på en flyplass og MÅ kjøpe noe, ofte leser jeg bøker filmer er basert på. Jeg følger forfatterskap jeg liker, og ikke minst tar jeg referanser fra andre bøker. F.eks. har jeg omsider snart tenkt å lese Tilværelsens uutholdelige letthet fordi Solstads Genanse og verdighet (som jeg endelig leste før jul etter å ha planlagt å gjøre det i årevis) refererer så interessant til den.

Ja, og så har jeg bok-stalket Skilpadda ganske ettertrykkelig.

Jeg leser det som står i bokhylla.
Ellers er jeg så kjedelig at jeg leser det som er 10 på topp.

De kanalene jeg mest bruker til å avgjøre hvilke bøker jeg skal lese er Bokklubben Nye Bøker, anbefalinger på FP og salg på Norli. Og så er det selvsagt en lang preferanseliste i tillegg som inneholder alt fra at det er udødelige klassikere man ikke husker når man hørte om første gang til venner og kolleger, avisanmeldelser, TV-programmer, fint bokomslag og annet.

Jeg er visst litt altetende, og tar det jeg finner, så lenge det appellerer (er det sånn man skriver det?) til meg på en eller annen måte. Og nei, et cover er ikke nok.

Et fengende plott har veldig mye å si. Panegyriske anmeldelser kan påvirke meg. Og anbefalinger, spesielt av bøker som har gode plott og ditto anmeldelser. Sist, men ikke minst: kjente og kjære forfatterskap.

Jeg elsker å få bøker i gave til bursdager, jul og evt bryllupsdag. Dette vet alle rundt meg, så jeg kjøper sjelden bøker selv. Får ofte nye bøker, men mannen min er flink til å kjøpe gamle klassikere på antikvariater. Da jeg studerte nordisk litteratur, oppdaget jeg mange "nye" forfattere, og hvis jeg finner andre bøker av dem vil jeg gjerne lese de. Leser mye nordisk litteratur, og dansk og svensk må leses originalt.

For tiden hasteleser jeg en del bøker som er blitt filmatisert og som jeg gjeren vil se. Er akkurat ferdig med "Drageløperen" og begynte på "Mannen som elsket Yngve" i går.

Jeg velger å sjekke ut bøker ut fra anbefalinger fra venner og andre, og bokanmeldelser, men det er ikke dermed sagt at jeg kjøper den. Jeg må like det den sier meg når jeg leser bak, og noen setninger i den i bokhandelen. Jeg kjøper også bøker av forfattere jeg aldri har hørt om ved å bla litt i, eller lese bakpå bøker i bokhandelen. Liker jeg det, så kjøper jeg den uavhengig av om forfatteren er kjent f.eks.

Tinetoff skrev:

Det er veldig ymse. Noe fra anmeldelser, noe fra anbefalinger fra venner (jeg kan godt finne på å lese bøker ti år etter at noen anbefalte den, men fortsatt fordi de anbefalte den), diverse jungeltelegrafer, blant annet den på FP, noen bøker leser jeg fordi jeg står desperat opprådd på en flyplass og MÅ kjøpe noe, ofte leser jeg bøker filmer er basert på. Jeg følger forfatterskap jeg liker, og ikke minst tar jeg referanser fra andre bøker. F.eks. har jeg omsider snart tenkt å lese Tilværelsens uutholdelige letthet fordi Solstads Genanse og verdighet (som jeg endelig leste før jul etter å ha planlagt å gjøre det i årevis) refererer så interessant til den.

Ja, og så har jeg bok-stalket Skilpadda ganske ettertrykkelig.

Jeg synes både boken og filmen var en opplevelse. God fornøyelse!

Leser om bøker rundt omkring på nettet, hører hva venner og bekjente leser, ser at en forfatter jeg liker kommer med en ny bok, finner bøker som ser morsomme ut i bokhandelen, klikker innimellom på anbefalingene hos Amazon, kikker gjennom overfylte bokhyller hjemme hos meg selv etter noe som passer akkurat nå, og har dessuten alltid en eviglang mental liste over bøker jeg sikkert burde ha lest eller ville komme til å like eller har lyst til å lese om igjen.

Tinetoff skrev:

Ja, og så har jeg bok-stalket Skilpadda ganske ettertrykkelig.

Og det er ganske gjensidig.

I tillegg til Toffen (og naturligvis mange andre venner også) så er både mannen min og lillesøsteren hans greie målestokker for hva jeg kommer til å sette pris på å lese.

En annen ting, mens jeg driver og spammer tråden: selv om jeg blar masse i bøker både på nettbokhandler og den fysiske sorten, så leser jeg aldri teksten bakpå bøker (eller filmer), i alle fall ikke mer enn en linje, og leser heller ikke anmeldelser på forhånd. Jeg absolutt hater å bli spoilet når det gjelder handlingen, og i tillegg synes jeg ofte slike baksidetekster er så misvisende at det gir et ekstra lag av irritasjon. :vrang:

Jeg leser mye gamle klassikere, og fordelen med det er jo at jeg på forhånd "vet" hva jeg skal lese. Jeg trenger liksom ikke en anmelder eller noen på FP til å fortelle meg at jeg bør lese Dickens eller Ibsen; det står i litteraturhistorien min. Nå finnes det selvsagt langt flere gamle klassikere enn jeg rekker over, og ikke er det alt jeg liker eller ønsker å lese heller, men utvalget er jo til dels ganske oversiktlig – i alle fall når det gjelder vestlig litteratur, så da er det jo bare å begynne et sted og se hvor jeg havner etter hvert. Det er en metode som har fungert godt i alle år for meg.

Ellers er anbefalinger fra venner min fremste kilde til å oppsøke nye, ukjente bøker og forfattere. Skilpadda vært en av mine fremste kilder til "bøker jeg regner med at jeg vil like" siden vi var omtrent 12.

Skilpadda skrev:

Leser om bøker rundt omkring på nettet, hører hva venner og bekjente leser, ser at en forfatter jeg liker kommer med en ny bok, finner bøker som ser morsomme ut i bokhandelen, klikker innimellom på anbefalingene hos Amazon, kikker gjennom overfylte bokhyller hjemme hos meg selv etter noe som passer akkurat nå, og har dessuten alltid en eviglang mental liste over bøker jeg sikkert burde ha lest eller ville komme til å like eller har lyst til å lese om igjen.

Sånn omtrent foregår det hos meg også. Har også et par gode venner på Librarything som jeg får tips fra, i tillegg til et par andre nettvenner. Banana har f.eks. kommet med flere gode tips.

I tillegg får jeg tilsendt en bråte bøker på jobb som jeg sannsynligvis ikke ville valgt selv. Det er egentlig ganske kjekt, for jeg har likt mange av de bøkene godt.