Polyanna skrev:
Hey, dette blir da litt kjedelig!!

Mim!
Nenne!
Alle andre som har klump i halsen på 17. mai!
Hvor skal jeg begynne?

Jeg har bodd utenlands og sett Norge fra utsiden og vet godt at vi ikke er så veldig viktige og betydningsfulle ute i den store verden. Det er i grunnen ikke så mange som er opptatte av oss, de skriver ikke om oss og det aner ikke hva vi står for eller er opptatte av. Det er i grunnen mest opptatte av seg selv og det mye mer enn hva vi er. Jeg er drittlei av å lese, også gjentatt til det kjedsommelige av folk her, at vi er selvgode og selvopptatte og selvforherligende. Det er vi så visst ikke! Sett i forhold til andre nasjoner er vi for de reneste amatører å regne i så måte. Så fort noen sier et pip her til lands om at vi egentlig ikke er så verst, så er det fader røske meg 100 stykker som står klare med Janteloven og klasker den i hodet på vedkommende og sier at nå må vi ikke være så selvgode og selvopptatte og selvforherligende! Vi er ikke det. Tro meg!
Når det gjelder feiringen av nasjonaldagen, så er jeg som før nevnt av den mening at jeg synes det er veldig flott hvis noen vil ta på seg sitt opprinnelseslands nasjonaldrakt til ære for Norges nasjonaldag, men at flagget sitt kan de holde for seg selv den dagen og bruke til feiring av egen nasjonaldag. Jeg synes det er flott at vi kan feire nasjonaldagen vår på en så hyggelig og inkluderende måte som det vi gjør, det er rom for alle å være med på feiringen. Jeg røres av haltende taler fremført av nervøse sjuendeklassinger og selvoppnevnte forsangere, som synger ørlite granne falskt og korps med små mennesker som går aldri så littegrann i utakt og nedleggelse av kranser og alt som hører med.
Jeg lar meg rive med av resultater innenfor oskure sportsgrener. Jeg synes det er moro når folk fra en liten avkrok i verden kan hevde seg, men når det er sagt så har jeg vel aldri heiet høyere i sofakroken på noen enn jeg har gjort på Mirre fra Kazakstan. 🙂 Jeg tror nesten det er mer underdog-greia enn nasjonalfølelsen der.
Sånn rent bortsett fra det så har vi det inderlig godt i dette landet og selv om det alltid er forbedringspotensiale, så er det for småtterier å regne. Jeg er veldig takknemlig for å bo i Norge.