Asylbarna

annemede skrev:

Fordi at barna har det best sammen med foreldrene? Det er det som er grunnpremisset?

Ja, så sant foreldrene er skikket så syns jeg selvfølgelig det. Hvordan ser du for deg at dette skulle fungere? Eller rettferdiggjøres?

Tallulah skrev:

Ja, så sant foreldrene er skikket så syns jeg selvfølgelig det. Hvordan ser du for deg at dette skulle fungere? Eller rettferdiggjøres?

Nei, altså, jeg vet ikke, så det er derfor jeg spør og graver, for å kunne bli klokere.

Jeg tenker også litt rundt muligheten for at man kan hindre at barn blir straffet for det foreldrene har gjort galt ved å la barna få bli her og sende foreldrene hjem.

Det er fint at du nyanserer debatten, Pelle!

elg skrev:

Jeg tenker også litt rundt muligheten for at man kan hindre at barn blir straffet for det foreldrene har gjort galt ved å la barna få bli her og sende foreldrene hjem.

Men vil ikke også det i praksis være å straffe barna?

Jeg er klar over at jeg er særdeles heldig som bor et sted der det er trygt for barna mine. Der jeg ikke trenger flykte eller lyve for å beskytte. Likevel må jeg si meg enig med Pelle het, og synes hun vekter diskusjonen bra. Jeg kan ikke se at det finnes bedre måter å gjøre det på og jeg kan ikke skjønne hvor den fremstillingen av politiet kommer fra. Den minner meg om måten barnevernet ofte blir fremstilt på, som noen som river barn ut av armene på omsorgsfulle foreldre for moro skyld.

Jeg tenker at det er forferdelig for de barna det gjelder, men jeg har tiltro til politiet og ser nødvendigheten av at myndighetene gjør en så grundig jobb som mulig bør de skal vurdere hvem som har rett på opphold.

Når man leser formuleringer i sakspapirer fra UNE som sier at "søker med familie kunne tilfredsstilt kravene til opphold av humanitære årsaker, men vi velger alikevel å utvise familien av innvandringspreventive hensyn" ja da kjenner jeg at jeg spyr litt.

Marla Singer skrev:

Men vil ikke også det i praksis være å straffe barna?

Sannsynligvis vil det være å straffe dem litt, men det finnes personer som vil kunne ta seg av dem her på en god måte. Uten at jeg har noen god løsning på hvordan man identifiserer hvem det er så er det nok dessverre også barn som har blitt satt til verden for å være anker i Norge. For disse kan det kanskje være en fordel med andre omsorgspersoner.

elg skrev:

Sannsynligvis vil det være å straffe dem litt, men det finnes personer som vil kunne ta seg av dem her på en god måte. Uten at jeg har noen god løsning på hvordan man identifiserer hvem det er så er det nok dessverre også barn som har blitt satt til verden for å være anker i Norge. For disse kan det kanskje være en fordel med andre omsorgspersoner.

Så bare for at noen gjorde ett desperat valg fordi de var i en vanskelig situasjon i hjemlandet, skal man ta fra de barna?

Kanina skrev:

Det er fint at du nyanserer debatten, Pelle!

Ja, det synes jeg også altså. Det er jo naivt å tro at vi skal kunne la alle bli. Ett sted må man sette en grense. Men jeg synes det har skjedd noe det siste året. Brevet fra afghanske myndigheter som har blitt "feiloversatt", utsending av en jente som har vært ti år i Norge, som er født utenfor ekteskap til samme land der hun antakeligvis ikke har noen muligheter for å etablere et nytt liv, en barnefamilie som er sendt tilbake til Jemen der huset deres nå er bombet. For meg er det umulig å ikke bli berørt av disse historiene her jeg sitter trygt og godt i egen stue i et kvalmende rikt land.

elg skrev:

Sannsynligvis vil det være å straffe dem litt, men det finnes personer som vil kunne ta seg av dem her på en god måte. Uten at jeg har noen god løsning på hvordan man identifiserer hvem det er så er det nok dessverre også barn som har blitt satt til verden for å være anker i Norge. For disse kan det kanskje være en fordel med andre omsorgspersoner.

Dette vil da vel også være i strid med barnekonvensjonen?

Hadde det vært en mulighet å gi foreldrene til disse barna som har vært her så lenge som sendes tilbake til det aller "verste" landene oppholdstillatelse til barna har blitt 18 år? Så må foreldrene dra? Da er barna store nok til å velge om de skal bli eller dra sammen med foreldrene. Jeg ser mange svakheter ved en slik løsning også altså...

Nabbe skrev:

Når man leser formuleringer i sakspapirer fra UNE som sier at "søker med familie kunne tilfredsstilt kravene til opphold av humanitære årsaker, men vi velger alikevel å utvise familien av innvandringspreventive hensyn" ja da kjenner jeg at jeg spyr litt.

Oi, kan du fortelle mer om denne saken? Eller har du sett flere eksempler på denne begrunnelsen for utvisning? Er det lov å utvise folk som har rett til opphold, av preventive grunner? Det må vel kanskje være snakk om at den humanitære årsaken er at man har såkalt "særlig tilknytning til riket", og at denne tilknytningen er oppnådd ved å trenere prosessen.

Jeg kjenner jeg blir litt av at dere mener seriøst at man skal plassere barna i fosterhjem og sende hjem foreldrene.

Jeg mener heller ikke at vi skal la alle bli. Jeg innser at man er nødt til å sende noen tilbake til verre levekår enn her. Men jeg mener det er sunt å bli emosjonelt påvirket av praksisen, og spesielt metodene som benyttes både ved vurderingen sv søknadene, og ved selve utkastelsen.

Marla Singer skrev:

Oi, kan du fortelle mer om denne saken? Eller har du sett flere eksempler på denne begrunnelsen for utvisning? Er det lov å utvise folk som har rett til opphold, av preventive grunner? Det må vel kanskje være snakk om at den humanitære årsaken er at man har såkalt "særlig tilknytning til riket", og at denne tilknytningen er oppnådd ved å trenere prosessen.

Har sett den flere ganger, den ble blandt annet brukt i Natan-saken her i Bergen, samt noe lignende i en sak om en palestinsk seksbarns-mor.

Denne saken er egentlig ikke en "asylbarna"-sak, men dog. Den er jo helt på bærtur. http://www.nrk.no/norge/blir-sendt-ut-pa-grunn-av-bestefarens-lovbrudd-1.12265128

Det er utrolig vanskelig dette. Dessverre er ikke mennesker bare gode. Det som er synd er at det er så utrolig vanskelig å skille de gode fra de som ikke er gode. Lager man løsninger med tanke på at alle er gode så vil de bli misbrukt. Lager man løsninger med tanke på de som misbruker løsningene så vil man ramme de gode.

Håper noen klarer å finne løsningen som tar hensyn til at folks motiver er ulike.

Nabbe skrev:

Har sett den flere ganger, den ble blandt annet brukt i Natan-saken her i Bergen, samt noe lignende i en sak om en palestinsk seksbarns-mor.

Ok, men vet du noe mer om disse sakene, som kan si noe om hvorfor det ble som det ble? Var det noen fellestrekk som hadde å gjøre med det jeg skrev i forrige innlegg? Det må jo være en årsak til at preventive virkninger ble vektlagt, og jeg ser for meg at det kan være aktuelt i saker hvor personen ikke har bidratt til å avklare egen identitet, for eksempel.

Tallulah skrev:

Jeg kjenner jeg blir litt av at dere mener seriøst at man skal plassere barna i fosterhjem og sende hjem foreldrene.

Jeg mener heller ikke at vi skal la alle bli. Jeg innser at man er nødt til å sende noen tilbake til verre levekår enn her. Men jeg mener det er sunt å bli emosjonelt påvirket av praksisen, og spesielt metodene som benyttes både ved vurderingen sv søknadene, og ved selve utkastelsen.

Fikk ikke lov til å prikke deg, men er helt enig.

Det er mye ved praksisen som skurrer for meg. Blant annet hvordan returavtalene kommer i stand og hvordan mottakerlandet i verste konsekvens defineres som trygt fordi de selv hevder å være et trygt land. Å sende en alenemor som har fått barn utenfor ekteskap til et samfunn som det afghanske burde få enhver byråkrat til å gråte blod. Det er jo også slik at land som UDI/UNE definerer som trygge å returnere til viser seg å ikke være det likevel. Det er også slik at Norge stadig får kritikk av blant annet FNs barnekonvensjon for sin praksis rundt asylbarn, og når vi snakker om et av verdens rikeste og mest demokratiske land så skurrer det enormt for meg at FN skal behøve å kritisere hvordan vi behandler mennesker her.

Jeg greier ikke å redusere mennesker i nød til et spørsmål om kroner og kostnader, så det er sikkert fint at jeg sysler med helt andre ting til vanlig. Samtidig så blir det helt unaturlig for meg å bare godta at alt myndighetene gjør er riktig og fint, så jeg syns det er godt å se at det faktisk finnes såpass med anstendighet blant folk at det reises noen røster i forbindelse med praksisen justisministeren har satt i gang. Så er i det minste ikke alt i dette samfunnet kaldt og goldt.

Alle kan ikke bli og jeg synes vi bør myke opp i forhold til idag, men det er nesten en litt annen diskusjon. Spørsmålet er nesten hva som gjøres med de som ikke får opphold. Jeg synes ikke det høres ut som en god ide å skille barn og foreldre så hva da med foreldre som ikke møter opp og trenerer saken sin? Hvordan sørger man for at man vet hvor foreldrene er frem til man får sendt de tilbake? Bør de foreldrene som klarer å trenere saken sin lenge nok få bli uansett? Bør det automatisk sette igang gransking om de er skikka som foreldre? Man kan ikke se barna som adskilte saker fra foreldrene sine. Barna blir tapere i sånne saker åkke som på et vis. Jeg kjenner til saker selv der foreldre går i skjul og drar fra barna sine med håp om at tiden hjelper dem og det er jo veldig trist hele greia.

I forhold til barna synes jeg dette er horribelt og tenker at det må finnes en annen vei. Men jeg forstår jo også at det er nyanser her som ikke kommer frem i mediebildet. Min søster jobber i UDI og hun har fått et ganske annet syn på innvandring etter at hun begynte der. Hun har jo sett mye av de sakene der folk er kyniske og lyver. Samtidig er det jo mange desperate folk med en ønske om et nytt og bedre liv. Nei, dette er vanskelige greier altså.