Ville du vært hjemme på heltid om mulig økonomisk?

Et ekstra år med permisjon når ungene var små kunne jeg nok tenkt meg. Men nå som minste snart er 5 år, så er ikke det noe tema. Men jeg kunne gjerne jobbe litt redusert, og hatt en helt annen jobb enn nå. Tenker jeg i perioder ihvertfall. I andre perioder er 100% som jeg er i nå, helt supert.

Eg blir tussete av fødselspermisjon, og griner meg til delvis sjukemelding om eg er sjuk. Viss eg seier opp jobben for å vere heime trur eg sjefen min dør av latter...

Om vi fekk ein diger lottogevinst eller arv ville vi nok primært ha jobba litt mindre begge to, 70-80% stilling kanskje, og tatt meir ferie. Kanskje hadde vi også brukt eit år på å reise jorde rundt - heller litt mindre jobb og lengre feriar på begge enn null jobb på ein og full på den andre.

Det er dog meir sannsynleg at Mannen hadde slutta eller tatt permisjon frå jobben for å vere heime på fulltid, han har fleire "prosjekt" han sikkert kunne tenkt seg å halde på med eit par år. Men ingen av oss hadde vore heime med barna, vi innser stadig vekk at barnehagen er eit fantastisk tilbod. Eg hadde ikkje fått barn om det ikkje var mogleg å jobbe fulltid også i småbarnstida.

Nei, det kunne jeg virkelig ikke ha tenkt meg.

Nei, det kunne jeg ikke tenkt meg. Økonomisk selvstendighet er alt for viktig for meg, for ikke å snakke om viktigheten av voksenkontakt.

Nei. Jeg er ikke laget for å gå hjemme.

Tja, mens barna er små kunne jeg godt prioritert på den måten. Som blivende sykepleier er jeg rimelig klart på det at jeg aldri vil jobbe 100% Max 80% helst 60%.

Jeg trenger fritid for å holde meg ovenpå, men 100% fritid hadde nok blitt kjedelig i lengden.

Kjerringa mot strømmen melder seg

Jeg var hjemme med ungene helt til minstemor begynte i 2. klasse og har aldri angret et eneste sekund. Tvert i mot så føler jeg meg priviligert som har kunnet bruke så mye tid på ungene. Jeg hadde masse overskudd og god tid til ungene. Mannen min er lærer, så det innebar at vi hadde alle skoleferier sammen alle fire. Vi har fra de var små hatt som mål at de skulle få være med på det meste som vi gjorde her hjemme, selv om det ofte innebar at det ble mere rot og tok lengre tid. Før ungene begynte på skolen var vi med i en barneklubb som møttes to ganger i uken og det var cirka 50 barn som var med der. Hadde jeg skulle valgt på nytt, så hadde valget mitt blitt akkurat det samme.

Nei, der ville jeg ikke.
Nå jobber jeg deltid, 60 % og det er kjekt, men jeg studerer ved siden av (75%) noe som blir mye til sammen.
Jeg trenger å møte mennesker, bruke hodet, å bare være meg.

Hvis jeg bare skulle jobbet, ikke hatt studier så kunne jeg tenkt meg å jobbe 70-80 %.
Nå kunne jeg tenke meg å jobbe 50 % egentlig.

Det kunne jeg overhode ikke tenke meg. Redusere til 60 % ja, men noe mer enn det er så langt fra hva jeg er laget av og for som det er mulig å komme tror jeg.

Lilletrille skrev:

Haha, nei! Og ville familien hatt meg hjemme på heltid? Nope!

Men her var det jo overveldende enighet om at det vil ikke. Hvor er alle de som trives med å være hjemme da?

Det er nok ikke så mange av dem her på FP tror jeg.

Jeg kunne aldri i verden gått hjemme på heltid, av alle grunner som allerede er nevnt her. Det går på psyken løs å ikke møte andre voksne mennesker og faglige utfordringer, jeg er ikke så glad i husarbeid at jeg føler for å ha hovedansvaret for det, og jeg vil være økonomisk selvstendig. Deltid og tid til studier kunne jeg imidlertid vurdert!

Å gå hjemme og være husmor passer meg veldig dårlig.
Jeg blir i tillegg enda sløvere når det gjelder husarbeid når jeg suller hjemme.
Så det utgår for min del.

Jeg kjenner ikke så mange som kunne tenke seg å være hjemme på heltid for å stelle hus og heim egentlig. Men hvis man spør hvor mange som kunne tenke seg å jobbe veldig redusert, type 2 dager i uken, så tror jeg flere hadde sagt ja. De fleste jeg tenker på som hjemmeværende jobber i realiteten noe, type liten nattstilling som sykepleier.

Jeg kunne tenkt meg å tjent så godt at jeg kunne hatt deltids hjemmeværende mann.
Jeg tror han hadde trives med den tilværelsen.

Jeg kunne tenke meg å redusere jobb, men ikke for å være hemmafru. Den rollen kler meg nok svært dårlig. Jeg kunne tenkt meg å reise mer sammen med familien og jeg kunne tenkt meg å studere deltid. Å jobbe 50 % og samtidig studert morsomme og interessante fag hadde vært perfekt.

Akkurat nå føler jeg det sånn. Faktisk er vi der begge to. Samtidig er vi ganske initiativrike og aktive, så om vi hadde likt det om vi fikk sjansen, vet jeg ikke.

Pelle skrev:

Aldri i verden. Jeg liker ikke å skulle ha hovedansvar for hus, jeg kjenner ingen andre hjemmeværende, jeg har tatt utdanning jeg vil bruke og jeg liker å få tilbakemeldinger på at jeg er faglig flink.

Signerer! I tillegg til at jeg ønsker den økonomiske uavhengigheten jeg får av å jobbe. Mannen min tror jeg godt kunne trives som hjemmeværende:)

Jeg jobber 50% natt og studerer 75% ved siden av.
Hadde det ikke vært for studier hadde jeg nok økt stillingsbrøken ja til tross for at det deilig å ha dager med bare meg selv som selskap.
Å bare være hjemme hadde jeg ikke orket, så det hadde jeg ikke gjort selv om økonomien hadde tillatt det.

Jeg kunne gjort det for ett år om jeg vasset i penger og kunne shoppe og få massasjer, reise og sulle rundt. IKKE for å stelle hus. Jeg har så store unger at de er på skolen, så de trenger jeg jo ikke være hjemme for.

Ikke jeg, men mannen min kunne nok tenkt seg det, sier han i alle fall, om jeg hadde tjent nok penger. Om jeg hadde fått/arvet/vunnet virkelig mye penger, er drømmen å studere og bli noe annet enn jeg er i dag, uten at jeg er spesielt misfornøyd i dag heller .

Jeg kunne tenkt meg å ha så mye penger at jeg kunne betalt andre for å fikse alle de kjedelige tingene i hjemmet: Hushjelp, sjåfør, personlig trener, kokk, nanny, gartner, sekretær, regnskapsfører, vaktmester, osv.

Ikke i Norge i vår hverdag her, men jeg lengter tilbake til livet som homeschooling mom i hippieland. Ikke for evig tid, men et par år tror jeg hadde vært fint både for meg og ungene. Men ettersom jeg underviste to barn på forskjellige klassetrinn i alle fag og fulgte opp ifht. hjemmeskoleprogram, field trips, sosialt samvær i lokalmiljøet, work samples osv. så føltes det virkelig ikke som å "gå hjemme", men som en jobb. Å være hjemme uten å homeschoole kunne jeg ikke tenkt meg noe sted i verden.