Ville du vært hjemme på heltid om mulig økonomisk?

Nei, det kunne jeg ikke. Men å jobbe redusert, vertfall nå når barna var små ville jeg nok kunne prioritert. Mye for å slippe tidsklemma.;)

Jeg kunne aldri vært hjemme på fulltid. Jeg ble smårar av være hjemme i permisjon når ungene var babyer. Det passer ikke for meg. Jeg blir særdeles lite hyggelig.

Teofelia skrev:

Og folk flest sender da ikke halvsyke barn i barnehagen.

Joda, man har ganske ofte halvsyke barn i barnehagen, barn som gjerne kunne vært hjemme en ekstra dag, men som kommer likevel fordi foreldrene ikke har tid til å være hjemme. Vi ringer gjerne til foreldrene dersom barna er slappe og helt tydelig ikke har så godt av å være i den hektiske barnehagen, og nesten uten untak er tilbakemeldingen dagen etterpå at "barnet var jo i fin form når h*n kom hjem". Det er visst ikke alltid så lett å skjønne at det å være hjemme og det å være i barnehage er to helt forskjellige ting.

Samtidig så skjønner jeg faktisk at man ikke kan være hjemme med snørrete, hostete barn i evigheter.

Ikke på heltid, men jeg skulle jobbet mye, mye mindre.

Nei, akkurat nå vil jeg ikke det.
Men jeg har vært hjemmeværende i flere år, i Norge og i utlandet, og det er ikke utenkelig at det skjer igjen. Og det er helt ok.

Hadde vi vunnet mye penger, eller arvet en stor formue så hadde vi nok ville jobbe redusert begge to. 😀
Siden jeg har meldt meg på kurs nå til høsten, så hadde det vært utrolig deilig å jobbe 50% ( eller kanksje 40% hyehheh ) dette året. Men det blir nok ikke det nei.

Nei, det ville jeg ikke. Jeg har vært hjemme i mange mange måneder de siste fire årene pga permisjoner og sykemeldinger og ikke får jeg gjort noe særlig og ikke blir jeg harmonisk og lykkelig av det. Det er en negativ spiral for min del der jeg får gjort mindre og mindre. Har jeg det travelt, derimot, så blir jeg mer effektiv og organisert. Feks fikk jeg ført fatt på hageprosjektene mine og oppussingen da jeg begynte å jobbe.

Det er vel derfor man har uttrykket "skal du ha noe gjort, spør en seksbarnsmor", evt en hvilken som helst travel person.

Hvis jeg hadde hatt penger på hånden som gjorde meg helt økonomisk uavhengig, ville jeg ha tatt en ny utdanning.

Nei, absolutt ikke. Jeg kunne til nød jobbet 90 % i kombinasjon med at mannen gjorde det samme. Som mange andre her skriver så syens jeg det er godt å få brukt hodet mitt skikkelig og få brukt utdannelsen min. Jeg liker i grunnen både å sysle i huset og lage mat, men jeg hadde sannsynligvis blitt en svært sur dame om jeg skulle vært hjemmeværende husmor.

Teofelia skrev:

En ting jeg derimot godt kunne tenke meg, var å ta permisjon fra jobb et år eller to og ta mer utdannelse. Den sjansen hadde jeg glatt grepet, om forholdene plutselig lå økonomisk til rette for det.

Det hadde jeg også! Selv om jeg er glad i utdannelsen min, er det et par andre utdannelser og yrker (ernæringsfysiolog, jordmor) jeg gjerne kunne tenkt meg, så det hadde vært en mulighet.

Nei.
Jeg er avhengig av utfordringene og det sosiale nettverket som jobben gir meg.
Kunne kanskje hatt litt permisjoner uten lønn for å reise litt oftere.

Jeg tror forresten at om jeg f.eks hadde vunnet masse penger, så ville jeg sagt opp jobben og begynt å studere, f.eks historie.

Nei, absolutt ikke. Har studert for lenge og jobbet for å kunne jobbe i drømmejobben min. er for glad i jobben rett og slett. Men kunne tenke meg å ta oftere ulønnet permisjon eller ferie/fridager hvis vi hadde råd il dette 🙂

Jeg har vært både hjemmeværende på fulltid, jobbet 100% og jobbet redusert, og det som funker best for meg og mitt humør er å jobbe ca.40-60%.
Det siste året har jeg jobbet som vikar, og det har fungert veldig fint, eneste ulempen er at det kan bli lite penger på kontoen.
Hadde vi plutselig sittet her med masse penger, så hadde jeg definitivt jobbet redusert.

Er nå aktiv jobbsøker og håper jeg får noe fast i løpet av høsten en eller annen plass.

Aldri i livet! Jeg er helt avhengig av å være i jobb og hadde blitt syk om jeg skulle gått hjemme og grublet. Kan ikke tenke meg å jobbe deltid heller.
En annen ting er jo dette med pensjon og at jeg ikke vil være avhengig av min mann for å klare meg her i livet.

Jeg kunne fint tenkt meg en god slump mer fritid enn det jeg har i dag. Ikke så mye for andres del, mer meg-meg-meg.

Om jeg hadde full frihet økonomisk (nå og inn i evigheten), så ville jeg kanskje på sikt valgt å gjort noe helt annet enn jeg gjør i dag. Jeg er veldig glad i jobben min, men tanken på å gjøre noe helt annet er ikke fremmed.

Det er dog endel ting som er bra med at jeg ikke har denne friheten. Jeg ville for eksempel lett kunne meldt meg fullstendig ut og blitt en raring som drev kun med håndarbeid, trening og leste bøker. Jeg trives egentlig litt for godt i mitt eget selskap.

Å gå hjemme nå vil jeg på ingen måte forveksle med barselpermisjon og småbarnsliv, jeg tenker disse tankene utfra ståstedet vårt nå, med selvgående barn på 7 og 10. Gå hjemme med barn hele dagen har jeg aldri drømt om, men noe mer tid med dem kunne jeg nok hatt godt av. Jeg har en evne til å være veldig der jeg er, på godt og vondt, og det merker jeg med jobb også. Å ikke ha hodet for mye der hadde vært godt innimellom. Jeg har følt litt på at jeg skulle vært mer tilstede for de hjemme, ikke dårlig samvittighet, men en følelse av å ha gått glipp av mye av de korte årene vi låner barna.

Jeg tar selvsagt utgangspunkt i at jeg hadde vært 100 % frisk når jeg gikk hjemme.

Ikke om det betød å leve på mannen, men om jeg feks. vant en helt absurd sum i lotto eller annet spill og ble rik med MINE penger, hadde jeg definitivt sluttet å jobbe. Da hadde jeg kun gjort ting jeg brenner for. Aldri mer kjøring i rushen, aldri problemer med feriekabalen, ikke noe stress og dritt. Jeg hadde trent, gjort ting jeg brenner for, jobbet mye mer med bloggen min og gjort veganrelaterte ting (noe jeg virkelig brenner for), reist når jeg ville og hvor jeg ville osv. Definitivt! Ikke tror jeg at jeg hadde blitt dummere av å reise rundt og gjøre det jeg brant for og ville, enn å sitte på et kontor i 8 timer daglig, altså.

Nei. Jeg må ut blant folk på jevnlig basis. Kunne kanskje gått ned til 80%.

Nei! Jeg har gått hjemme nå i 3 år pga nakkeskade, og jeg flyr på veggene!! Jeg er ikke lagd for å gå hjemme og pusle som ei husmor!

Hadde vi hatt så god råd så at vi ikke måtte gått ned i standard på noe måte så kunne jeg tenkt meg et par år som fulltidsstudent for å ta en ny høyere grad. Jeg har bare diplom fra utlandet etter cand mag og kunne tenkt med norsk mastergrad.

Nei, jeg hadde gått på veggene. Kunne tenkt meg å jobbet 50% i så fall.