Vanskelig

Vi har som regel klassesammenkomster 2-4 ganger i løpet av året. Det kan være tur i skogen, spillekveld, bowling, julegrøt eller annet. Jeg har aldri opplevd disse kveldene som noe problem kostholdsmessig.

Har heller aldri opplevd noen tradisjon for godteri og brus i forbindelse med trening og fotballkamper.

Om dere har veldig mye sosialt ned klassen så går det jo an å prøve å ta opp hva slags mat man ønsker at det skal være.

Å sette grenser for små søtmonser er jo en del av det å være forelder, rett og slett.

Det virker slitsomt å være så opptatt av dette som du er. Jeg har vokst opp med en mamma med spiseforstyrrelser, og selv om hun ikke slanket seg foran meg så har dette ødelagt mitt forhold til mat. Det er stressende og ikke bra å ha en mamma som er så opptatt av mat/ikke mat som mamma var.

Tror ikke du skal føle deg så alene om å måtte jobbe en del for å sette grenser og begrense søtinntak, sånn har vel de fleste bevisste foreldre det.
Jeg og andre foreldre jeg kjenner må også jobbe hele tiden med bevisstgjøring hos ungene, sette upopulære grenser, si nei til nugatti, sjokolade og brus osv osv. Dette gjelder jo ikke bare matområdet, men på alle områder. Det er det som er å være foreldre. Jeg sa nei til mer godteri igår, jeg tok fra minstemor en browniesstykke hun tusket til seg fra farmor før middag, jeg tok med vannflaske på kino idag, men de fikk velge seg to ting i kiosken. Det gis ikke brus, sjokolade etter kampen, men det kan vanke en vaffel uten noe på. Dette er å gjøre sine egne valg og vurderinger i enhver situasjon. Jeg opplever også at det er god stemning for å prate om og bli enige om visse regler blant foreldre. Det går også an å si fra. Og rett og slett si nei til brus eller sjokolade. Unger forstår dette. Det vil alltid være noen som får noe andre ikke får.
Jeg tolker deg og flere av dine innlegg som at du er sååå alene i verden om å være bevisst på kostholdet. Og at du ikke helt skiller mellom hva folk gjør på spesielle anledninger og hva de vanligvis gjør hjemme. Om jeg har med en kjekspakke på en av to klassetilstelninger i året, betyr ikke det at vi alltid spiser kjeks og brus hjemme. Og det virker som du er litt uheldig med bestekompisen til sønnen din, at det er passe krasj der mht kosthold.

Tallulah skrev:

Å sette grenser for små søtmonser er jo en del av det å være forelder, rett og slett.

Men det betyr ikke at det er enkelt, alltid. Jeg for min del synes det kan være interessant og kjenne til andres grenser ved å få et innblikk i hva andre gjør og sier i bestemte situasjoner.

Ramses skrev:

Men det betyr ikke at det er enkelt, alltid. Jeg for min del synes det kan være interessant og kjenne til andres grenser ved å få et innblikk i hva andre gjør og sier i bestemte situasjoner.

Nei, absolutt ikke, og ja, absolutt. 🙂 Jeg syns det er helt fint at Nip spør, og jeg er nok mer på linje med henne om at denne uka var litt ekstrem, enn andre i tråden. Vi spiser mye mindre søtsaker enn det, men det gjør også at når det kommer en slik uke i ny og ned så blir jeg ikke stressa av det. Hvis miljøet rundt Nip er slik at alle spiser søtsaker hele tiden, hver dag, så skjønner jeg at man blir usikker på egne grenser. Jeg synd bare bildet hun skisserer er såpass spesielt at jeg kan ikke helt se for meg at alle rundt henne spiser søtt i de mengdene hun får inntrykk av. Spesielt ikke om det er sønnen som påstår at "alle andre" får. 🙂

Det må også være vanskelig å ha barn med noen som er så motsatt som en selv i kostholdet.

Jeg syns det gårganske greit å si nei og ta godteri til lørdag og i selskap. Vi tar ikke med godt på kino, vi ser film. Vi spiser rundstykke eller annen mat på kafe, og samme ved klasseting. Vi skeier ut i hverdagen med belgiske jordbær, bringebær osv., og de andre i klassen er kjempemisunnelige etter det jeg hører. Også saft og nugattibarna.

Jeg sier også nei til mobil og div. annet som "alle" har, mine barn må visst legge seg mye tidligere enn andre,og det går i grunnen greit. Selv om jeg noen ganger er verdens teiteste og hun skal flytte til bestemor

Det slår meg forresten at jeg er litt streng på andres vegne. I kveld har vi ventet med kake til en kompis var gått hjem her fordi jeg tenker at man ikke nødvendigvis ønsker at barna skal få kake en søndagskveld før man skal på skolen dagen etter. Hos oss er det bursdag, men det er det jo ikke der.

Jeg er i FAU, og vi planlegger et ettermiddags-/kveldsarrangement. Vi kommer til å legge opp til at man har med seg frukt eller noe påsmurt. Tidspunktet tidlig kveld er ikke optimalt å bare spise sjokoladekake og kjeks. Mange har ikke rukket å spise middag, mange voksne kommer rett fra jobb. Da blir det hakket noe mer fornuftig -(selv om jeg stiller meg tvilende til at det kommer opp mot Nip sine standarder)

Jeg skjønner hva HI mener, uten å ha lest alle svarene. I løpet av ei uke er det helt utrolig hva mine unger får i seg, og det er sånn at vi ofte dropper lørsdagsgodt fordi det er så mye annet. Nå har jeg ingen eksempeluke, men følgende ting KAN skje flere ganger i løpet av ei uke: Besøk hos besteforeldre. Kanskje is, kake, saft. Hos enkelte av dem mer enn andre. Besøk hos venner. Vafler, pannekaker, is, saft, nugattiskive etc. Bursdag med alt det innebærer. Skolearrangement. Kaker og diverse annet. (Og ikke alltid noe man kjøper, men noe alle får.) SFO. Vafler eller boller eller whatever. På tur med venner. Venner har kjeks og sjokolade i sekken og deler ut.

Ja, dette var bare eksempler. Men sånne ting skjer hele tiden og totalt sett blir det utrolig mye.

Jeg syns jo også det kan bli mye usunne saker i hverdagen, og skjønner jo HI godt på et vis. På den annen side så tenker jeg at man må gjøre noe med det man kan gjøre noe med, og ikke bruke en masse energi på det man ikke kan endre. Besteforeldre kan vel snakkes til. Maten man lager selv kan være så sunn som mulig. Man kan nekte usunne ting i de tilfeller hvor man har kontroll. Men at i de tilfellene hvor barna er hos venner så får man nesten prøve å ha senkede skuldre på hva som tilbys der. Dersom det blir flerfoldige dager i uken får man heller gi beskjed til barna om at de skal hjem for å spise, slik at det ikke blir for ofte at de spiser borte. Når man skreller bort alt man får gjort noe med så er det en liten del igjen som er vanskelig å gjøre noe med uten at barnet vil føle seg utenfor i en del sammenhenger.

(har bare lest første side)

Jeg hadde også blitt frustrert om det var så mange anledninger, dels uten min kontroll, der det var kosemat, og jeg vet sant å si ikke hvordan jeg skulle håndtert det, for det er kjipt å ALLTID være den som er kjip og streng.

Her er det ikke veldig kosemat på skoletur (pølser, og lov med saft, men da er det jo vi som pakker sekken, så det blir ikke saft hver tur), det er ikke kos på alle kamper, men vi velger av og til å kjøpe pølse eller en vaffel når de spiller cup. Men da er de jo ekstremaktive i timesvis og trenger bensin.

Vi går på kafé en gang i skuddåret og besteforeldrene syns heller ikke det er så viktig.

Det er i grunnen bare bursdager, syns jeg.

Jeg har ingen råd, men forstår frustrasjonen.

Når jeg tenker meg om så tenker jeg ikke på vafler som så voldsomt kosete, selv om de både inneholder sukker og er med sultetøy på. Og vafler blir det jo rett som det er, både hjemme og borte.

Erica skrev:

Besteforeldre kan vel snakkes til.

Vel. Jeg har forsøkt en rekke ganger, for å si det mildt.

Polyanna: Jeg laget vafler til kvelds i dag, jeg, og ser heller ikke på det som det verste egentlig. Brukte litt havregryn oppi og tok oppi to teskjeer sukker (noe jeg ellers aldri har i) fordi jeg ønsket dem litt søtere i dag. Frøkna hadde besøk av venninne rett før middag og spurte om de kunne få is og fikk nei av meg til det, både fordi jeg ville hun skulle spise middag og fordi venninnen skulle på skolearrangement rett etterpå.

Vetle og en kamerat spilte fotball i hagen i dag, og plutselig kom han inn med en uåpnet is som naboen hadde kommet over med til dem. Det er liksom ikke måte på - ikke i egen hage engang får vi være i fred.

Det er veldig søtt og snillt gjort da, men alikevel irriterende og kanskje 4. gangen det har skjedd.

Vetle sa av seg selv at vi kunne legge den i fryseren. 😛

Synes de får servert godteri overalt jeg, bare når vi var innom lekebutikken fikk han drops her også, denne uken - men den ble kastet.

Vetle er en sosial gutt, så det er faktisk helt håpløst om han er mye borte hos kamerater i tillegg til alt annet som skjer.

Det er helt supert å kose seg innimellom, men det virker ikke på meg som om barna blir spesielt glade når de får godis - det er mer en selvfølge og irritasjon om de ikke får og sånn burde det jo ikke være. I perioder der det har vært en "bra" periode med lite søtt, er gleden mye større og det faktisk blir skikkelig kos å få noe godt.

Takk for mange fine svar. Jeg er alenemamma og godt å ha noen å drøfte ting med da pappan er på en helt annen planet. 🙂

Jeg skjønner at dere må drive med mye i hverdagen. Mine gutter får ikke tilgang på så mye rundt om som din sønn gjør.

Nip skrev:

Vetle og en kamerat spilte fotball i hagen i dag, og plutselig kom han inn med en uåpnet is som naboen hadde kommet over med til dem. Det er liksom ikke måte på - ikke i egen hage engang får vi være i fred.

Det er veldig søtt og snillt gjort da, men alikevel irriterende og kanskje 4. gangen det har skjedd.

Vetle sa av seg selv at vi kunne legge den i fryseren. 😛

Synes de får servert godteri overalt jeg, bare når vi var innom lekebutikken fikk han drops her også, denne uken - men den ble kastet.

Vetle er en sosial gutt, så det er faktisk helt håpløst om han er mye borte hos kamerater i tillegg til alt annet som skjer.

Det er helt supert å kose seg innimellom, men det virker ikke på meg som om barna blir spesielt glade når de får godis - det er mer en selvfølge og irritasjon om de ikke får og sånn burde det jo ikke være. I perioder der det har vært en "bra" periode med lite søtt, er gleden mye større og det faktisk blir skikkelig kos å få noe godt.

Takk for mange fine svar. Jeg er alenemamma og godt å ha noen å drøfte ting med da pappan er på en helt annen planet. 🙂

Det er kanskje ikke så rart gutten din leverer fra seg snop når han får det mtp hvordan forholdet ditt er til søtsaker. Jeg håper bare at dette svært antrengte forholdet du har til søtsaker ikke overføres på ungen din og at du er obs på akkurat dette. Jeg mener ikke noe vondt men jeg må si jeg ikke synes det er "normalt" å la et barn sitte på kafe og få smake litt av bestemors gulerotkake eller måtte kaste et drops man måtte få i en leketøysbutikk. (Hvis bestemor ikke spiste kake eller man sa nei takk til drops så ville det ha vært annerledes).

Så er det jo synd at du har en omgangskrets som har så forskjellige tanker om kosthold en det du selv har. Kanskje du burde være litt mer på offensiven med å snakke åpent om det til andre, og være ganske så bestemt med det og gjenta det så mange ganger du bare måtte orke.

Jeg tenker som deg Lisa.

Så da burde han heller få godteri, kaker og søtsaker nesten hver dag, som faktisk er alternativet om jeg ikke er streng...

Det er jo ikke sånn at han aldri får sin egen kake, vaffel eller godteri - men jeg så hvordan uka kom til å bli, og forrige uke forsåvidt, høstferien osv og føler at jeg burde passe på.