Holdninger til overvektige mennesker

http://www.forskning.no/artikler/2008/juni/186444

Må bare si meg enig i mye av det som står her.

Holdninger til overvektige er absolutt et problem. Jeg er ikke imponert over den endringen en del har hatt i forhold til meg og min intelligens etter at kiloene gikk av.

Helt enig at overvekt må behandles på flere nivåer enn bare "spis litt salat, store venn" da de fleste som er sterkt overvektig nok har underliggende årsaker til at de er overvektige.

For 2 år siden klarte jeg å gå ned 30kg i vekt. Alle kommentarene om at "så fin du er blitt", "så flink du er", "så flott du ser ut nå" osv. var veldig koselige de, men samtidig klarte jeg ikke forsone meg med tanken "hva synes du om meg når jeg var fet da?". Ingen som kommenterte at jeg var fin da. Nå har jeg gått opp igjen den vekten på grunn av personlige tøffe ting og det er få som kaller meg flott nå. 😉

Og..jeg må visst være en av de få som synes at programmer som "The Biggest Looser" ikke er mobbing. Jeg synes ikke det gjør overvektige til sirkusartister. Jeg synes det motiverer meg til å gå ned i vekt ved å trene. Klarer de så skal jeg klare det også!

Gwen skrev:

Og..jeg må visst være en av de få som synes at programmer som "The Biggest Looser" ikke er mobbing. Jeg synes ikke det gjør overvektige til sirkusartister. Jeg synes det motiverer meg til å gå ned i vekt ved å trene. Klarer de så skal jeg klare det også!

Jeg synes slike programmer ofte er vinklet på en forkastelig måte, ved at de feks. viser når de stapper i seg på mat (gjerne fråtser vilt, mens maten omtrent renner nedover haka), når de står i undertøyet og kameraet filmer dem sakte nedenfra og opp og passer på å få med seg alle valker og viser dem skikkelig frem for å "ekle ut" seerne, og når de blir lokket med kaker og godterier for å se hvor lenge de klarer å holde seg unna. Jeg synes det er kvalmt og grotesk og det er jo med på å fremstille overvektige som karaktersvake, ekle idioter?

I tillegg har så og si ALLE deltakerne som noensinne har vært med i noe sånt som Slankekrigen, Tjukkholmen og lignende programmer, lagt på seg alle kiloene igjen kort tid etter at de kom hjem igjen. Slike programmer er ren underholdning og har ingen som helst varig effekt på deltakerne, fordi de lever i et kunstig miljø med hardtrening og asketiske matvaner, noe de færreste klarer å vedlikeholde når de kommer hjem. FYSJ!

Du sier at klarer de det så skal du også klare det? De klarer det jo ikke. De klarer det mens de er der fordi de har kameraer på seg 24/7, de har personlige trenere og ernæringsfysiologer der, de er sammen med andre i samme situasjon. Når de kommer hjem går de opp i vekt igjen.

Enig med Iset. Se på slankekrigen og lignende noen år etter - vekten kommer tilbake. Skal man varig ned i vekt er det ingen vei utenom å få en varig livsstil som man trives med som gir det resultatet.

Hmm....
Fedme-greia begynner å bli en skikkelig verkebyll....

Man må passe seg for hva man sier og gjør i alle retninger, fordi man uansett tråkker feil. Vi behandler fedme som ETT problem, mens det egentlig er mange svært ulike ting, med felles resultat..
Vi ar fedme pga sykdommer, både psykisk og fysisk, pga personlig dårlig kosthold, pga dårlige matvarer, pga foreldre, omgivelser, osv osv..
VI må slutte å se på fedme som EN sykdom, men heller som ett symtom, eller som ett resultat av noe..

Jeg er egentlig ganske opptatt av sunn mat, og gode matvaner.
Noe som faktisk ikke er lett!
OK, er du en velstående person, bosatt i en større by, med god økonomi og ett innbydende kjøkken, er det vel ok å lage sunn god mat.
Men, om du ikke er det, er det ikke så lett.
Det er ikke lett å få gode råvarer i butikkene. De som finnes er dyyre.
Derimot er ferdiglaget mat, posesupper, bokser med bladinger, frosne blandinger osv både billig og enkelt. Når man i tillegg har ca 2-3 timer sammen barna i løpet av en dag, velger man bort å stå på kjøkkenet i 2 av dem..
Så, jeg tror produsentene av mat har en del av skylden...

Man vet også at skremselspropaganda og negativitet aaldri hjelper.
Man har sett det etter at det er kjørt anti-røyke-kampanjer på tv, saget av røyk går opp. Fordi folk vil ikke se det, og trøster seg selv, blir stressa, etc, og røyker mer.
Er det ikke logisk å tro det skjer med overvekt og?

Hva kan jeg gjøre for å aktivisere barna mine og få dem til å like aktivitet?
ALT koster mye penger.
Vi vet også av statistikk at overvekt er over-representert blant mennesker med lavere utdanning, og lavere inntekt. Ikke rart egentlig, en sunn lifsstil koster mye mer enn en usunn en.

Så er det jo holdninger til overvektige..
Jeg er ikke noe bedre enn andre, jeg har ofte tenkt når jeg ser en veldig fet dame, "off, hvorfor gjør hun det mot seg selv??" Og så havner hun i kategorien "egenskaper som ikke matcher mine", fordi hun kan jo ikke ha hverken selvkontroll eller respekt for seg selv..
Hvorfor tenker jeg sånn? Det er jo utrolig fordomsfullt..

@Dååris: Du sier mye fornuftig her, bortsett fra:

Dååris skrev:

Hva kan jeg gjøre for å aktivisere barna mine og få dem til å like aktivitet?
ALT koster mye penger.

* Tur i skogen
* Fotball/frisbee/badminton/sisten etc på plenen
* sykkelrace på skolegården

... jeg bare nevner et par aktiviteter som er gratis og lett å få ungene med på.
Ikke alt trenger å koste penger, fysisk aktivitet aller minst.

Dååris skrev:

Ikke rart egentlig, en sunn lifsstil koster mye mer enn en usunn en.

Det kjem heilt an på korleis ein ser på det og kva ein prioriterer. Det kostar t.d. mindre å gå til jobb/skule enn å ta trikken, og ein kan godt forsvare å bruke pengar på sykkel om ein faktisk brukar den istadenfor å kjøre/bruke kollektivtransport i det daglege.

Gwen skrev:

For 2 år siden klarte jeg å gå ned 30kg i vekt. Alle kommentarene om at "så fin du er blitt", "så flink du er", "så flott du ser ut nå" osv. var veldig koselige de, men samtidig klarte jeg ikke forsone meg med tanken "hva synes du om meg når jeg var fet da?". Ingen som kommenterte at jeg var fin da. Nå har jeg gått opp igjen den vekten på grunn av personlige tøffe ting og det er få som kaller meg flott nå. 😉

Skjønner hva du mener, har gått ned mange kilo selv og får høre ofte det du sier der. Så flott, så fin og så flink du har vært. Var på fest her og fikk høre at: nå er du den vi ble kjent med for mange år siden. Haloo, har vært den samme hele tiden da. Bare hatt litt mere fett på kroppen.

Sånn økonomisk hadde jeg en artig greie her om dagen. Vi pratet om ting i tursekken til påsken. Jeg sa at jeg tar med sånn ferdige knekkebrød sandwich. Fikk reaksjoner på at de var så dyre at det gikk ikke ann. HM.. 8.90 pr pakke, kan smøre selv da men.. , men i allefall som jeg sa, sjokoladen man tar med seg koster ofte mere. Så!

Men ja ofte koster maten mere enn annen, men mosjonen bør ikke koste mere. Kul musikk i øret, skogen, skitur osv koster ikke noe. Situps, armhevinger og knebøy hjemme i stuen koster helle ikke noe.

Dååris skrev:

Jeg er egentlig ganske opptatt av sunn mat, og gode matvaner.
Noe som faktisk ikke er lett!
OK, er du en velstående person, bosatt i en større by, med god økonomi og ett innbydende kjøkken, er det vel ok å lage sunn god mat.
Men, om du ikke er det, er det ikke så lett.
Det er ikke lett å få gode råvarer i butikkene. De som finnes er dyyre.
Derimot er ferdiglaget mat, posesupper, bokser med bladinger, frosne blandinger osv både billig og enkelt. Når man i tillegg har ca 2-3 timer sammen barna i løpet av en dag, velger man bort å stå på kjøkkenet i 2 av dem..
Så, jeg tror produsentene av mat har en del av skylden...

Jeg må bare hive meg på denne. Jeg var på Teknisk museum med klassen min i går. I kafeen der la jeg merke til at den billigste "sunne" maten kostet mye mer enn den usunne. Pølse med pommes frites kostet 42, den billigste baguetten 58. Heldigvis for meg hadde jeg med meg elever og kunne ikke kjøpe billigmaten, og de hadde med seg niste hjemmefra. Det er faktisk et paradoks at det som er sundt er mye dyrere enn søplematen. Og hva velger da et barn/ungdom. De har et begrenset budsjett og velger selvsagt det billigste (jeg tror de i utgangspunktet vil velge søplemat dersom det er like billig eller billigere enn sunn mat). Da har de også råd til snop og is.

Jeg har grunnet en stund på å lage en lignende tråd selv. Grunnen er rett og slett at jeg har gått i meg selv og prøvd å finne ut av hvorfor det er så ekstremt viktig for meg å bli normalvektig at jeg lar det oppta nesten all min tid og tankekraft.

Jeg har vært overvektig og jeg har vært mager. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har blitt behandlet veldig annerledes i forhold til hvordan det har ligget an med min kroppsvekt. Da jeg for to år siden gikk ned tredve kilo, så fikk jeg masse kommentarer og oppbacking. Da jeg ble gravid var det faktisk et par som sa at jeg måtte passe på at jeg ikke ble stor igjen! Samtidig fikk jeg et inntrykk av at andre syntes jeg var flink og at mine oppnådde mål betydde noe også for andre.

Dette er jo tankevekkende nok i seg selv, men det var først etter graviditeten at jeg innså hvor annerledes folk da så på meg. Jeg gikk opp ca tjue kilo i graviditeten og opplevde plutselig en øredøvende stillhet ang vekt og mat. På en måte var det godt å slippe maset, på den andre side visste jeg jo hvor opptatt de samme menneskene hadde vært av vekt tidligere.

Dette med vekt er vanskelig fordi det er subjektivt og fordi det ofte er såre følelser involvert. Jeg synes for eksempel at det er vanskelig å forholde meg til at enkelte (for det er få) oppfatter meg som mer interessant og viljesterk når jeg er normalvektig. Såvidt jeg vet er hverken intelligens eller humor avhengig av hvor man ligger på bmi-skalaen.

Jeg slutter her og sletter derfor alle mine 21 innlegg 😉

Alfa skrev:

Det kjem heilt an på korleis ein ser på det og kva ein prioriterer. Det kostar t.d. mindre å gå til jobb/skule enn å ta trikken, og ein kan godt forsvare å bruke pengar på sykkel om ein faktisk brukar den istadenfor å kjøre/bruke kollektivtransport i det daglege.

Selvfølgelig, men det handler ikke om hva som faktisk går ann i teorien, men hva som er mulig i praksis.
Jeg har muligheten til å gå hver dag, men alle har ikke den muligheten.
Det å få hverdagentil å gå opp hver dag med jobb,skole,barnehage er ikke like lett for alle. Det går ikke å si til folk utenfor storbyen at "bare ta trikken" eller "sykle?" Når det ikke finnes kollektivtransport, eller det er 3 mil til bhg.

Masse er gratis også, jaada, fotball og skogen.
Det vet jeg, og det vet de av oss som benytter seg av dette. Men, det er urealistisk å si det, å mene at fedmeprobleme løses ved å tro at de som har store barn eller er store selv bare kan ta seg en tur i skogen. Det blir liksom så enkelt at det blir banalt..

Dååris skrev:

Masse er gratis også, jaada, fotball og skogen.
Det vet jeg, og det vet de av oss som benytter seg av dette. Men, det er urealistisk å si det, å mene at fedmeprobleme løses ved å tro at de som har store barn eller er store selv bare kan ta seg en tur i skogen. Det blir liksom så enkelt at det blir banalt..

Alle må starte ein stad, og eg synest faktisk ikkje det er banalt å seie at ein kan ta seg ein tur i skogen. Ein tur i skogen kan vere ein start, eit brot på spiralen, som kanskje gjer at ein etter kvart vert meir aktiv. Aktivitet regulerer svolt/mettheit og så er ein kanskje brått over i ein meir konstruktiv kvardag. Eg seier ikkje at det er ein magisk medisin som funkar for alle, men å gjere det beste ut av dei moglegheitene ein har er i allefall ein start.

Dååris skrev:

Masse er gratis også, jaada, fotball og skogen.
Det vet jeg, og det vet de av oss som benytter seg av dette. Men, det er urealistisk å si det, å mene at fedmeprobleme løses ved å tro at de som har store barn eller er store selv bare kan ta seg en tur i skogen. Det blir liksom så enkelt at det blir banalt..

Det var ikke det jeg sa heller.
Det jeg sa om skogen og plenen var et direkte svar til ditt spørsmål om hva du kunne gjøre som var gratis og motiverte barna til aktivitet:

Dååris skrev:

Hva kan jeg gjøre for å aktivisere barna mine og få dem til å like aktivitet?
ALT koster mye penger.

Dessuten har Alfa et poeng, og det svaret fra henne som du quotet var også en motreaksjon på din påstand om at en sunn livsstil kostet mer penger enn en usunn en:

Alfa skrev:

Dååris skrev:

Ikke rart egentlig, en sunn lifsstil koster mye mer enn en usunn en.

Det kjem heilt an på korleis ein ser på det og kva ein prioriterer. Det kostar t.d. mindre å gå til jobb/skule enn å ta trikken, og ein kan godt forsvare å bruke pengar på sykkel om ein faktisk brukar den istadenfor å kjøre/bruke kollektivtransport i det daglege.

Dååris skrev:

Selvfølgelig, men det handler ikke om hva som faktisk går ann i teorien, men hva som er mulig i praksis.
Jeg har muligheten til å gå hver dag, men alle har ikke den muligheten.
Det å få hverdagentil å gå opp hver dag med jobb,skole,barnehage er ikke like lett for alle. Det går ikke å si til folk utenfor storbyen at "bare ta trikken" eller "sykle?" Når det ikke finnes kollektivtransport, eller det er 3 mil til bhg.

Masse er gratis også, jaada, fotball og skogen.
Det vet jeg, og det vet de av oss som benytter seg av dette. Men, det er urealistisk å si det, å mene at fedmeprobleme løses ved å tro at de som har store barn eller er store selv bare kan ta seg en tur i skogen. Det blir liksom så enkelt at det blir banalt..

Men ein stad må ein jo begynne, det er ikkje berre å ta ein tur i skogen nei men noko må ein jo begynne med for å bryte ein ond sirkel med lite aktivitet. Me bur på bygda med lite kollektivtransport så det blir bil til skole og barnehage. Men me har massevis av gratis aktivitetar å gjera, flotte turmoglegheiter overalt, med sykkel, ski eller til fots. Kostar ingen verdens ting og ungane syns det er kjempestas.
Eg sjølv likar kjempegodt å gå ein tur på kvelden når ungane er lagt. Heilt gratis og veldig deilig. 😀 Mannen er på ting av og til men på kvelden men eg går tur når han er heime, ellers har eg ein ellipsemaskin som eg brukar hvis eg er aleine heime.

Det er viktig å sjå på moglegheitane og ikkje berre problema.

Dååris - jeg har som utgangspunkt i det som følger at jeg er mer enn normalt opptatt av hva jeg spiser og at jeg har gått ned mer enn femti kilo. Jeg tør dermed uttale meg litt både som overvektig og som normalvektig.

Det er ikke riktig at mat er dyrt hvis man vil spise sunt. Kjøttdeig av svin koster nitten kroner pakka på Rema. Det er ekstremt billig mat. Du får nakkekoteletter til tredve kroner kiloen fra first price og kyllingfilet til rundt en hundrelapp per kilo. Sopp koster seks kroner kurver på Rema og paprika fra first price husker jeg ikke prisen på, men den er ikke høy. Så kan du slenge med mais og tomater fra first price mens du er i gang og snart begynner du å få en ganske så sunn handlevogn med middager som koster mindre enn halvfabrikata.

Laksefilet uten skinn og bein koster 58 kroner for fire stykker.

Å forme svinekjøttdeig til kjøttboller og steke disse går fortere enn å lage Grandiosa.

Jeg bruker meget sjelden så mye som en halv time på å lage mat. Og jeg lager gjerne store porsjoner så er det bare å varme opp neste dag.

Jeg er enig i at det er litt jobb i en omleggingsfase å snu matvanene til sunnere vaner, men slik er det med alt man skal endre på. Når man først er i gang er det ikke mer jobb eller dyrere å spise sunt enn å spise mindre sunt.

Dessuten tar man inn mye på at man ikke spiser junk når man er på farten, for det er virkelig dyrt. Da er det bedre å ha med en ok matpakke og heller unne seg en biff og et glass vin på lørdagskvelden.

Av aktiviteter så er det utrolig mye man kan gjøre som ikke koster stort. For eksempel koster svømmehallen her jeg bor 80 kroner for oss alle fire tilsammen og den er åpen tre ganger i uka.

Men jeg vil poengtere at jeg ikke sier at det er lett å endre vaner eller livsstil. Det er veldig, veldig vanskelig. Men umulig på grunn av penger er det virkelig ikke. De fleste bruker mindre penger på mat når de slutter med de lettvinte og usunne løsningene.

Veldig godt innlegg, smilefjes.

Signerer Smilefjes.

Jeg har, de siste ukene, kuttet halvfabrikata helt ut (bortsett fra buljongterninger), og har merket forskjell både økonomisk, og fysisk. Jeg har gått ned et par kilo til tross for sjokolade og brus i helgen, og om det planlegges litt så er det ikke spesielt dyrt heller. Et kålhode koster lite, samme med sopp og andre grønnsaker. Er man så heldig at man har en innvandrersjappe i nærheten så kan det bli enda billigere. (Så heldig er ikke jeg.) Ungene spiser mer, og jeg har bedre samvittighet når jeg setter hjemmelagde fiskepinner på bordet, enn når jeg steker ferdigvare. Ikke er det komplisert å lage, og ikke koster det skjorta heller. First Price seifilet-blokk fra frysedisken er billig, og lager mange fiskepinner.

Knallbra innlegg, Smilefjes! Det jeg har undret meg litt over med meg selv og mannen, er at vi får paddesjokk over karbonadedeig-prisen og velger heller kjøttdeig (selv om jeg mener kjøttdeig er like sunt da), men vi kan godt bestille en pizza og en brus til nesten 200,- kroner tilsammen på en fredagskveld. DA betyr ikke prisen like mye, liksom. Og sånn er det mange som har det. Det er så mye lettere å punge ut for drittmat fordi man har så lyst på det, samtidig som man klager over at laksen og biffen er svindyr.

Vi lager også så mye vi kan fra bunnen av, selv om det i perioder blir litt slurv. Men jeg er veldig inspirert og stolt av Fibi, og merker at jeg mer eller mindre ubevisst tar etter henne og synes det er veldig morsomt å få til det meste fra bunnen av. Og det smaker jo så mye bedre.