Mer enn hver femte niendeklassing i Bergen kan ikke lese

emm skrev:

Men er det ikke Finland som gjør det så bra skolemessig? Hvorfor kan ikke Norge se dit og kopiere noe fra den modellen? .

Jeg tror norske elever, foreldre (og kommende lærere, for den saks skyld) hadde fått bakoversveis hadde de møtt de samme kravene som elever (og kommende lærere) møter i det finske utdanningssystemet. Dessuten har finsk skole holdt seg til det samme systemet over flere år, i motsetning til Norge som har blitt snudd opp ned av reformer med bare noen få års mellomrom gjennom de siste tiårene.

Norsk skole avler frem underytere og unnasluntrere, er min noe polariserte påstand. Veldig mange elever kommer på videregående skole og mangler vesentlige basiskunnskaper. "Hva er et verb?" "Er ikke Shakespeare en av de største forfatterne i realismen?" Og jeg kunne fortsatt i det uendelige ...
Og én ting er nå basiskunnskaper, en annen ting er en manglende evne hos veldig mange til overhodet å se sammenhenger, trekke paralleller og tenke logisk eller i større linjer.

Da snakker jeg ikke om 16-åringene en gang, men 18-19-åringene. Og når de har kommet dithen (Vg3) så snakker man om at nå må de jammen begynne å ta ansvar for sin egen læring, men problemet er at det har de aldri lært.

Og det er jo et kjempeparadoks at K06 vektlegger elevenes kompetanse til å ta i bruk læringsstrategier, altså utvikle evne til metakognitiv refleksjon rundt egen læring allerede fra 1. klasse, når den kompetansen er så totalt fraværende som den ser ut til å være. Når ett av de viktigste kompetansemålene i læreplanen er kunnskap om egen læring, og elever på Vg3 ikke vet hva læringsstrategier er en gang, så har vel noe sviktet på veien - eller? 😕

Blånn skrev:

Ikke helt. Hvorfor ikke ta med oss det de gjør bra, nemlig kartlegge alle barna grundig tidlig og så jobbe videre med det utgangspunktet. Så kan vi ta med det norsk skole scorer fantastisk bra på i verdenssammenheng, nemlig trivsel på skolen, og forsette å jobbe med det. Det ene utelukker ikke det andre. ;-)

Og EN SMULE mindre detaljstyring fra velmenende politisk hold, kanskje?

Jeg har kun erfaring med småskolen, men her har de allerede i første klasse skriftlige og muntlige tester på leseferdighet og -forståelse.

Jeg skulle forresten ønske at barna hadde krav på et godt arbeidsmiljø. Det er ikke mange voksne som hadde akseptert å få dagen gjennomsyret av ablegøyer og bråk.

Blånn skrev:

Ikke helt. Hvorfor ikke ta med oss det de gjør bra, nemlig kartlegge alle barna grundig tidlig og så jobbe videre med det utgangspunktet. Så kan vi ta med det norsk skole scorer fantastisk bra på i verdenssammenheng, nemlig trivsel på skolen, og forsette å jobbe med det. Det ene utelukker ikke det andre. ;-)

Enig. Og jeg tror faktisk vi kunne hatt mye å lære av et land som stiller høyere krav. Det er helt klart at de elevene som kommer til videregående skole idag, har møtt altfor få krav på veien. Jeg mener ikke at fokus på samarbeid og trivsel skal nedprioriteres, og det har skjedd en stor utvikling på lavere trinn de senere år ift fagfokus, men det ser i alle fall ut som om det i en periode etter R94 har vært altfor mye jabb og snillisme i grunnskolen.

Claire skrev:

Og det er jo et kjempeparadoks at K06 vektlegger elevenes kompetanse til å ta i bruk læringsstrategier, altså utvikle evne til metakognitiv refleksjon rundt egen læring allerede fra 1. klasse, når den kompetansen er så totalt fraværende som den ser ut til å være. Når ett av de viktigste kompetansemålene i læreplanen er kunnskap om egen læring, og elever på Vg3 ikke vet hva læringsstrategier er en gang, så har vel noe sviktet på veien - eller? 😕

Husk at K06 er 4 år gammel. De elevene som begynte med K06 er nå på 5. trinn... Kanskje de, når de kommer til videregående så får vi resultater. De som er russ i år er faktisk etter den forrige reformen L-97....

Blånn skrev:

Husk at K06 er 4 år gammel. De elevene som begynte med K06 er nå på 5. trinn... Kanskje de, når de kommer til videregående så får vi resultater. De som er russ i år er faktisk etter den forrige reformen L-97....

Det er sant. Men de har jo hatt disse kompetansemålene i læreplanen noen år likevel. Men det tar nok sin tid før det er innarbeidet. Det er jo ikke noe i veien med selve kompetansemålene, refleksjon rundt egen læring er jo vel og bra, det gjelder bare å integrere det i det daglige.

Jeg tror forøvrig motivasjon henger nøye sammen med bevissthet om hva man skal lære, hvorfor og hvordan. De klassene jeg har hatt har fått seg litt av en aha-opplevelse når jeg har lagt frem læreplanen og kompetansemålene. De har altså ikke hatt peiling på hva en læreplan er gjennom 12 år i skolen. Kompetansemålene skal jo inn på prøver o.l. hele tiden, men dem hopper de glatt over hvis de bare står gjengitt på et stykke papir, uten at det blir forklart mer eksplisitt hva som ligger i dem.

Selv om det strengt tatt ikke er nødvendig for selve læringen at de har kjennskap til selve læreplanen, så kan det jo være greit at de blir gjort oppmerksomme på at det faktisk ligger noen føringer og tanker til grunn for det de/vi driver med til daglig, og at det ikke bare er noe hokus pokus vi lærere kommer opp med for å plage dem.

Vi er i ferd med å inføre egenvurdering. Elevene skal vurdere sine egne kunnskaper. I alle timene hvor jeg underviser i norsk, matte og naturfag setter jeg opp læringsmål for timen på tavla. Dette er det dere skal kunne i slutten av denne timen. Jeg har enda ikke kommet i mål med det, men jeg er, som resten av skolen, i en prosess. Ett av de siste målene før jeg gikk ut i permisjon i matematikk var for eksempel: Jeg kan addere to brøker med felles nevner. Helt konkret og enkelt for elevene å sjekke om det er oppnådd eller ikke.

Det er ikke gjort på en dag å snu skolen. 😉 Jeg håper virkelig vi får beholde den siste læreplanen i maaaange år framover. Noen justeringer her og der trengs sikkert, men at hovedtrekkene fortsatt blir opprettholdt.

Blånn skrev:

Jeg håper virkelig vi får beholde den siste læreplanen i maaaange år framover. Noen justeringer her og der trengs sikkert, men at hovedtrekkene fortsatt blir opprettholdt.

Det er veldig spennende og nyttig med den egenrefleksjonen rundt læring - jeg har gjennomført det med mine elever i form av en mappeinnlevering, der de i etterkant reflekterer over egne valg, strategier, innsats, læringsutbytte osv. Det er utrolig lærerikt både for meg og dem å se hvordan de går frem i en slik prosess som stiller ganske store krav til selvstendighet og strategiske valg.
Og så er det fin læring etterpå å sette en "merkelapp" på det de har gjort: "Jo, her tok du faktisk i bruk en hukommelsesstrategi, en utdypingsstrategi osv.".

Min strategi akkurat nå er prokastinering... Og det er i grunnen litt dumt.

*New Literacy Studies, literature-based instruction, book-floods - hodet fullt av teorier*

Madam Mim skrev:

Floksa: veldig mange barn utsettes for omsorgssvikt i heimen, og det gir SELVSAGT innvirkning på skolearbeidet. Hvis du blir voldtatt av stefaren din hver kveld, er det ikke sikkert det går så bra på skolen.

Hvorfor er du så sint?
😕

Blånn skrev:

Min strategi akkurat nå er prokastinering... Og det er i grunnen litt dumt.

*New Literacy Studies, literature-based instruction, book-floods - hodet fullt av teorier*

Men denne diskusjonen er tross alt faglig relatert.

Blånn skrev:

Vi er i ferd med å inføre egenvurdering. Elevene skal vurdere sine egne kunnskaper. I alle timene hvor jeg underviser i norsk, matte og naturfag setter jeg opp læringsmål for timen på tavla. Dette er det dere skal kunne i slutten av denne timen. Jeg har enda ikke kommet i mål med det, men jeg er, som resten av skolen, i en prosess. Ett av de siste målene før jeg gikk ut i permisjon i matematikk var for eksempel: Jeg kan addere to brøker med felles nevner. Helt konkret og enkelt for elevene å sjekke om det er oppnådd eller ikke.

Det er ikke gjort på en dag å snu skolen. 😉 Jeg håper virkelig vi får beholde den siste læreplanen i maaaange år framover. Noen justeringer her og der trengs sikkert, men at hovedtrekkene fortsatt blir opprettholdt.

Det høres jo virkelig it som om det skjer positive ting
Jeg har bare andreklassing, så egen erfaringen herifra er liten, men slik han følges opp via skolen kan jeg ikke skjønne at noen skal kunne nå 9 klasse der uten å ha leseforståelse. De fokuserer mye på det, at de ikke bare skal kunne lese mekasnisk, men også forstå det de leser. Foreldrene er også instruert i hvordan vi skal lese lekser med dem og må signere på at leseleksa er gjort.

Floksa skrev:

Det høres jo virkelig it som om det skjer positive ting
Jeg har bare andreklassing, så egen erfaringen herifra er liten, men slik han følges opp via skolen kan jeg ikke skjønne at noen skal kunne nå 9 klasse der uten å ha leseforståelse. De fokuserer mye på det, at de ikke bare skal kunne lese mekasnisk, men også forstå det de leser. Foreldrene er også instruert i hvordan vi skal lese lekser med dem og må signere på at leseleksa er gjort.

Jeg har en klasse hvor jeg faktisk kan forstå at noen ikke blir flinke nok lesere... Enda så mye jeg jobber med det. Noe går på språkforståelse (to-språklige elever), noe går på manglende oppfølging hjemmefra (jeg får ikke datteren min til å gjøre lekser. Hun vil bare se på tv. Hva om du skrur av tv'en da? Nei, da bare skrur hun den på igjen.... Kanskje du kan sette deg foran tv'en?), noe går på forferdelige hjemmeforhold, noe er spesialundervisning og noe er i grenseland til lese- og skrivevansker (klarer ikke helt å finne ut av det, men tiltak er igangsatt) og ikke minst de som er for "kule" til å følge med på skolen...

KJenner jeg gleder meg til å bli faglærer neste år. Så slipper jeg det store ansvaret for å ha oversikten over alle elevene mine. Jeg trives med det også, men greit å prøve faglærerjobben også. 😀

At det er stor forskjell på lærere finnes det ikke tvil om i mitt hode. Og de får stor innvirkning på fremtiden din. Når man ser på hvor mange timer hvert enkelt barn tilbringer på skolen, så sier det seg selv at det er viktig hvordan læreren fungerer.
Men det fritar ikke foreldrene for alt ansvar, det er ikke det jeg mener.

Vi har vært ekstremt heldige med vår 1.klassing sitt læringsmiljø, og hvordan noen i den klassen kan gå ut uten at det blir fanget opp at de har problemer med lesing er for meg en gåte.
Det må også legges til at de pga Kunnskapsløftet har fått ekstra midler til nettopp lesing, og at de antakelig derfor lykkes i så stor grad. De har hjelpelærer i nesten alle timer, de har fått kjøpt inn ekstra materiale som whiteboard osv. Dessuten er 1.klasse inndelt i 2, med 17-19 elever i hver klasse. DET er jeg glad for.
Det meste står på penger, penger, og penger.

Blånn skrev:

Jeg har en klasse hvor jeg faktisk kan forstå at noen ikke blir flinke nok lesere... Enda så mye jeg jobber med det. Noe går på språkforståelse (to-språklige elever), noe går på manglende oppfølging hjemmefra (jeg får ikke datteren min til å gjøre lekser. Hun vil bare se på tv. Hva om du skrur av tv'en da? Nei, da bare skrur hun den på igjen.... Kanskje du kan sette deg foran tv'en?), noe går på forferdelige hjemmeforhold, noe er spesialundervisning og noe er i grenseland til lese- og skrivevansker (klarer ikke helt å finne ut av det, men tiltak er igangsatt) og ikke minst de som er for "kule" til å følge med på skolen...

og der har du grunnen til at jeg ikke er lærer. Jeg hadde vel revet av meg hodet i frustrasjon:o

sjuggerpløm skrev:

Det meste står på penger, penger, og penger.

Det er jeg enig i. Men jeg tror at når skolen klarer å tenke helhetlig får de mer ut av pengene sine enn ellers. Jeg har som sagt jobbet 9 år under en rektor og 1 år under ny rektor. Og til tross for at budsjettrammen er nøyaktig den samme får ny rektor mye mer ut av pengene. Hun tenker hele tiden helhet. Både elevene og vi ansatte har fått en helt ny hverdag. Nå får jeg det jeg trenger av materiell. Jeg har assistentressurs 10 (?) timer i uka osv. Jeg sitter også som ansattrepresentant i driftsstyret og det er nå en fryd å være på møter. Budsjettet er under kontroll, rektor har full oversikt over alt som skjer på skolen og det har ikke vært et pinlig øyeblikk på møtene.

Floksa skrev:

og der har du grunnen til at jeg ikke er lærer. Jeg hadde vel revet av meg hodet i frustrasjon:o

Og grunnen til at jeg hele tiden vurderer om jeg orker eller ikke. Jeg ilker undervisningen, jeg liker elevene, men jeg liker ikke helt den sosial-lærerbiten... Jeg liker skriftlig vurdering og det meste i hverdagen min. Men at noen elever skal få ødelegge for andre, det er frustrerende!

Finland gjør det bra fordi de gjør som Norge på femtitallet og plukker ut alle trøbbelelevene og sender dem vekk. .

Det er riktig. Mener du at det ikke burde eksistert atferdsskoler?

Finland scorer ikke så godt på trivsel, samarbeid og kommunikasjon, og dette er faktisk veldig viktig. Det å ha det bra i løpet av en lang skoledag er alfa og omega, for barnets selvfølelse, mulighet til læring og samarbeid og respekt er viktige verdier å ha med seg videre.

Det er også riktig, men de scorer ikke dårlig på det heller. Norg scorer langt dårligere på fagkunnskapene enn Finland gjør på trivsel og samarbeid. Hvis jeg måtte velge mellom å trives kjempegodt alltid på skolen og å faktisk lære noe, er det ikke tvil om hva jeg ville valgt.

Floksa: veldig mange barn utsettes for omsorgssvikt i heimen, og det gir SELVSAGT innvirkning på skolearbeidet. Hvis du blir voldtatt av stefaren din hver kveld, er det ikke sikkert det går så bra på skolen.

Jeg vet at den var til Floksa, men jeg tror diskusjonen hadde vært mer fruktbar om vi hadde forholdt seg til de egentlige grunnene til at norske elever gjør det dårlig. Delen som har så dårlige hjemmeforhold som du beskriver er ikke stor nok til å gjøre veldig store utslag på skoletestene.

Og så forsvant det jeg quotet fra apan og Claire. Men jeg er helt enig.

Madam Mim skrev:

Finland gjør det bra fordi de gjør som Norge på femtitallet og plukker ut alle trøbbelelevene og sender dem vekk. Og så gjør de en del veldig gode ting og har stort fokus på tidlig innsats og ønsker elevene ferdig evaluert og kartlagt innen de første årene for å kunne sette inn ressursene tidlig.

Finland scorer ikke så godt på trivsel, samarbeid og kommunikasjon, og dette er faktisk veldig viktig. Det å ha det bra i løpet av en lang skoledag er alfa og omega, for barnets selvfølelse, mulighet til læring og samarbeid og respekt er viktige verdier å ha med seg videre.

Floksa: veldig mange barn utsettes for omsorgssvikt i heimen, og det gir SELVSAGT innvirkning på skolearbeidet. Hvis du blir voldtatt av stefaren din hver kveld, er det ikke sikkert det går så bra på skolen.

Jeg begriper ikke hvorfor du hele tiden drar inn voldtekt og mishandling av barn som argument for at barn ikke gjør det bra på skolen. Tror du virkelig at det er hovedårsaken til at barn ikke fikser skolen? Jeg sier ikke at det ikke er tilfelle at barn blir mishandlet og voldtatt, men er veldig enig med Rine i at diskusjonen hadde vært mer fruktbar om man hadde diskutert de mer generelle grunnene til at barn ikke gjør det bra på skolen. For å si det sånn - jeg kjenner mange med barn som ikke fikser skolen, men felles for dem alle er at de har oppegående foreldre, som kjemper for at barna skal få en bedre skolehverdag. Og jeg tror ikke de bedriver voldtekt av ungene, sånn på si, slik at det er helt tydelig at det ikke bare er det som er problemet med norsk skole.

Ellers er jeg selvfølgelig enig i at det å ha det bra i løpet av en lang skoledag er viktig, og at trivsel, samarbeid og kommunikasjon er veldig, veldig viktig. Som sagt, min eldstemann trivdes ikke på skolen i Norge. Samarbeidet og kommunikasjonen var ikke-eksistrende.

Nå går hun på en skole, som kanskje er bygget en del etter den finske modellen (eller motsatt?), og trives uendelig mye bedre. Hun var direkte sur da jeg hentet henne ut i går for en legetime (hun gikk glipp av noe hun hadde lyst til å lære), og insisterte på at jeg skulle kjøre henne tilbake til skolen, om legetimen var slutt før skolen var slutt. En aldri så liten endring fra hun som faket vondt i magen for å slippe skolen i Norge.

Skolen er knallhard her, og ja, hun har grått tårer fordi hun har gruet seg til en test. Jeg vet ikke om det er særlig mye mer bekymringsverdig enn da hun gråt fordi hun ikke klarte å lese det hun forstod vi mente hun burde kunne lese i Norge? (Her ringte forresten læreren rundt til alle sine 48 elever (hver lærer har to klasser) for å ønske dem lykke til på testen).

Mitt poeng er at det ikke trenger å være motstridene å møtes med krav og bli evaluert, og samtidig trives. Tvert imot. Barn er ikke dummere enn at de vet at de går på skolen for å lære, og de merker jo om de ikke lærer noe. Og det kan oppleves som fryktelig frustrerende og vondt.

rine skrev:

Det er riktig. Mener du at det ikke burde eksistert atferdsskoler?

Det er også riktig, men de scorer ikke dårlig på det heller. Norg scorer langt dårligere på fagkunnskapene enn Finland gjør på trivsel og samarbeid. Hvis jeg måtte velge mellom å trives kjempegodt alltid på skolen og å faktisk lære noe, er det ikke tvil om hva jeg ville valgt.

Jeg vet at den var til Floksa, men jeg tror diskusjonen hadde vært mer fruktbar om vi hadde forholdt seg til de egentlige grunnene til at norske elever gjør det dårlig. Delen som har så dårlige hjemmeforhold som du beskriver er ikke stor nok til å gjøre veldig store utslag på skoletestene.

Og så forsvant det jeg quotet fra apan og Claire. Men jeg er helt enig.

Amen til det, Rine.

Og så vil jeg føye til at jeg tror det er fullt mulig å få til både læring og trivsel i skolen, og at jeg er sikker på at det i grunnen er to ting som kan henge veldig tett i sammen.

Og så må jeg tilføye at jeg tror det er mye som har skjedd i USA på lærefronten siden diverse Miss America gikk på skolen, for jeg er positivt overrasket over hva de lærer i alle fall, og hvor dypt de går inn i stoffet. Min datter lager for øyeblikket en modell av universet, og kan alle plantene på rams. De går altså litt utover å bare snakke om Amerika, altså . Men seriøst, akkurat det er vel den fordommen jeg ikke fikk bekreftet (selv om jeg har hørt at Elementary er bedre enn Junior High, og at High school er verre enn det igjen).