Dagens dilemma

Floksa skrev:

Poenget var ganske enkelt at risikoen for en ulykke ikke økte av at barnet satt usikret.

Sannsynligheten for en ulykke økte ikke. Men risikoen øker. Det er to forskjellige ting.

Cuyahoga skrev:

.

Og jeg klarer virkelig ikke se parallellen mellom å la barna spise epler og å kjøre med små barn usikret i bil.

Ikke jeg heller. Det er da ikke sånn at man skal slutte å leve fordi alt er farlig. Det handler om at man relativt lett kan gjøre et bedre valg, men velger å la være. For meg er det uforståelig.

(Jeg gir ikke ungene mine pop-corn heller, det finnes bedre alternativer. De FÅR spise eple, da. )

Floksa skrev:

Poenget var ganske enkelt at risikoen for en ulykke ikke økte av at barnet satt usikret.

Du blander fremdeles risiko og sannsynlighet. Sannsynligheten er den samme, konsekvensen ville ha vært større, og dermed også risikoen.

De fleste barna som dør eller blir skadet i bilulykker er ikke tilfredsstillende sikret. Den dagen det skjer, hjelper det ikke at sannsynligheten for at det skulle hende var lav.

Matilda skrev:

Ikke jeg heller. Det er da ikke sånn at man skal slutte å leve fordi alt er farlig. Det handler om at man relativt lett kan gjøre et bedre valg, men velger å la være. For meg er det uforståelig.

(Jeg gir ikke ungene mine pop-corn heller, det finnes bedre alternativer. De FÅR spise eple, da. )

Nettopp. Og da kan det faktisk skje at man havner i en situasjon hvor man ikke får gjort ting optimalt. I drosje i Spania for eksempel hvor Storebror ble sittende i beltestol mens han fremdeles satt bakovervendt i Norge. Alternativet var å ikke rekke flyet.

Matilda skrev:

Ikke jeg heller. Det er da ikke sånn at man skal slutte å leve fordi alt er farlig. Det handler om at man relativt lett kan gjøre et bedre valg, men velger å la være. For meg er det uforståelig.

Vurderingen her går vel på hvor "relativt lett" man kan gjøre et bedre valg. Når du står der, utenfor barnehagen, med ungen, så er det ikke alle som synes det er et så enkelt og mye bedre valg å kjøre tre mil for å hente setet, at det er verdt det, i forhold til hvor mye det reduserer risikoen med hjemturen. Særlig ikke hvis man ikke vurderer hjemtur i vanlig belte som særlig risikofylt.

oslo78 skrev:

Nettopp. Og da kan det faktisk skje at man havner i en situasjon hvor man ikke får gjort ting optimalt. I drosje i Spania for eksempel hvor Storebror ble sittende i beltestol mens han fremdeles satt bakovervendt i Norge. Alternativet var å ikke rekke flyet.

Ja, men mitt valg ville jo ha vært å ikke dra til Spania i det hele tatt... Å spise epler blir noe helt annet, vi kan ikke la være å spise. Det man derimot kan er å ikke la ungene spise i situasjoner der man ikke raskt kan hjelpe dem, i tillegg til å unngå mat som lett kan erstattes av bedre alternativer.

Det koker jo egentlig ned til hva man synes er et rimelig alternativ, hvor langt man kan strekke seg. Jeg kunne kanskje ha satt snart-femåringen min i beltestol nå - men ikke kjørt uten barnesete i det hele tatt.

Cuyahoga skrev:

Du blander fremdeles risiko og sannsynlighet. Sannsynligheten er den samme, konsekvensen ville ha vært større, og dermed også risikoen.

De fleste barna som dør eller blir skadet i bilulykker er ikke tilfredsstillende sikret. Den dagen det skjer, hjelper det ikke at sannsynligheten for at det skulle hende var lav.

Men hvorfor gjentar du dette? Det er ingen som er uenig det.

Matilda skrev:

Ja, men mitt valg ville jo ha vært å ikke dra til Spania i det hele tatt... Å spise epler blir noe helt annet, vi kan ikke la være å spise. Det man derimot kan er å ikke la ungene spise i situasjoner der man ikke raskt kan hjelpe dem, i tillegg til å unngå mat som lett kan erstattes av bedre alternativer.

Det koker jo egentlig ned til hva man synes er et rimelig alternativ, hvor langt man kan strekke seg. Jeg kunne kanskje ha satt snart-femåringen min i beltestol nå - men ikke kjørt uten barnesete i det hele tatt.

Ja, men hvis jeg skal droppe reising pga risiko, så blir det for meg litt "slutte å leve".

Så forskjellige er vi.

Jeg hadde kjørt hjem og hentet sete. Vi har "kun" 2 drøye km til barnehagen, hvorav mesteparten av fartsgrensen er 40-50 km/t (kun 200 m med 60 km/t), og det for det neste er rush og treg trafikk når barnehageungen hentes, men jeg hadde aldri turd å kjøre med ham uten sete så lenge han ikke var av godkjent størrelse/alder. Bare fordi konsekvensene kunne ha blitt så store i aller verste fall (selv om sannsynligheten heldigvis er liten nok), og det er det ikke verdt for min del.

Nå, når jeg ikke har små barn, tenker jeg at jeg ville puttet ungen i bilen og kjørt hjem uten sete. Jeg prøver å tenke tilbake til hva jeg ville gjor da, da situasjonen var aktuell, og jeg tror nok jeg ville gjort det samme. Altså kjørt hjem uten sete. Men hjertet i halsen, fordi jeg visste at jeg tok et uklokt valg. Som jeg ofte gjorde, ofte av tidspress. Og nå i ettertid kan jeg jo puste lettet ut, og kjekt si at det vil helst gå bra. Og det gjør jo som oftest det. Men det kan også gå fryktelig ille, og jeg har gjort valg som kunne endt ille for barna mine og meg selv. Fordi jeg måtte velge fort, og ikke hadde tid til å veie for og i mot.

oslo78 skrev:

Ja, men hvis jeg skal droppe reising pga risiko, så blir det for meg litt "slutte å leve".

Så forskjellige er vi.

Jeg skjønner følelsen, for all del. Men man MÅ spise. Hvis man ikke spiser, dør man. Altså må man spise, sjøl om man risikerer å sette mat i halsen, sjøl om enkelte typer mat medfører noe større risiko enn annen. Man kan sikre seg, ved å sitte rolig og spise, unngå "farlig" mat der det finnes gode alternativer eller spise denne maten under tilsyn av andre. Man MÅ ikke reise til Spania. Derimot må man på jobb og i barnehage, det vil gjerne medføre noe reising, og siden man veit at dette medfører risiko, så sikrer man seg som best man kan. Refleksvest. Se seg for. Best mulig tilgjengelig barnesikring.

Når det er sagt, så har jeg større forståelse for at man tar snarveier med barnesikring i sånne stressa situasjoner langt hjemmefra - det lar seg vel gjerne ikke gjøre å sikre ungene på samme måte som hjemme, når slike seter ikke er tilgjengelig i det hele tatt, og kanskje ikke er vanlig i bruk der man er en gang. Et sete som er 1,5 mil unna er tilgjengelig. En halvtime ekstra. Jeg for min del synes en halvtime av tida mi er en ganske liten pris å betale, sett opp mot (den dog lille) sjansen for at jeg måtte ha levd resten av livet mitt med dårlig samvittighet, og kanskje uten ungen min. Men jeg tenker vel knapt nok aldri "det går sikkert bra!" i noe av det jeg gjør, mer "hva kan jeg gjøre for at dette ikke skal gå til helvete". Kanskje det er der forskjellen ligger.

Ikke et dilemma i min bok: Jeg ville selvsagt plassert barnet i bilen og kjørt.

Jeg vet faktisk ikke. Jeg hadde vel mest sannsynlig ringt faren min og hørt om han kunne komme med setet. Om ikke, så tror jeg at jeg hadde kjørt hjem uten.

Cuyahoga skrev:

Argumentasjonen din er bare vissvass.

Ulykker skjer jo. Jeg har nesten mistet ene barnet mitt i en trafikkulykke på en oversiktlig veistrekning med 60-grense ute på bygda.

Jeg hadde aldri kjørt barnet hjem uten bilsikring. Aldri.

Avveiningen for meg hadde vært risikoforskjellen for barnet med vanlig bilsele (en femåring i vanlig bilsete er jo ikke usikret, det er dårligere sikret, men ikke usikret) vs barnesete.

På vår bil er skuldersetefestene nokså lave, minsta her på 128 cm får selen i grei høyde, så her hadde jeg gått for det (bruker alltid barnesete likevel, også snart 10-åringen gjør det, de ser bedre og synes beltestolene er gode å sitte i) Hadde selen vært for høy slik at hun hadde fått den over hodet, så hadde det vært et vanskeligere valg.
Men det er jo en risiko å kjøre 3 ekstra mil også. Jeg hadde kjøpt et sete om det var mulig.