Forumrekord i sær avsporing? Lær meg om Afrika

Inspirert av dette innlegget ble jeg sittende og lure.

Jeg vet virkelig altfor lite om Afrika. Jeg ser for meg et kontinent med noen rike nasjoner hvor ting er på stell, men det meste av området ser jeg for meg at drukner i krig, hiv, sult og sykdom. Jeg snakket nylig med en mann som hadde hatt sønnen sin som barnelege der et par år. Og som kom hjem og fortalte litt om hvordan det var. Om babyer som man ikke har bleier til og som dermed griser ned og om en tiltaksløshet som er hundre prosent - ikke fordi det er noe galt med folkene dersom du kunne plantet dem om et annet sted der de kunne sett noen muligheter - men fordi de vilkårene som er der de er rett og slett er hundre prosent fraværende.

Det gjorde inntrykk, dermed tror jeg jo selvsagt at 90 % av Afrika har det sånn.

Kan noen heller lære meg litt fakta?

Å, kom igjen da - kan ikke noen fortelle meg noe om hvordan man har det generelt i Afrika? Er kontinentet dødsdømt slik jeg får inntrykk av, eller er det en vekst som gir håp der? Eventuelt i deler og isåfall i hvilke deler?

Men å fortelle om Afrika blir jo som å fortelle om Europa..hvor skal man begynne liksom?
Forøvrig er jeg svært lite bereist i Afrika, og har heller ingen umiddelbare reiseplaner dit utenom muligens til Sør-Afrika...

Jeg delte en kort periode kjøkken med en i fra Namibia. Han var utdannet lege, bodde i blokk i hjemlandet, og var ikke plaget av sult eller fattigdom.
En annen (også lege) var på besøk hos mine foreldre, han drev pleiehjem for hivsyke i Namibia.

Hm. Kanskje bedre spørsmål skal til?

Jeg lurer på i hvor stor del av Afrika nøden er så stor at man ikke kan si at de har et noenlunde organisert samfunn med de mest basale hjelpetiltak?

Og i hvor stor del av Afrika det er velorganiserte samfunn med lav barnedødelighet og noenlunde greie kår - hvor det er et tema å feks få seg en jobb fremfor at man rett og slett sitter apatisk med spebarnet på armen uten bleier og bare håper det kommer et måltid et sted en gang kanskje.

Men det er jo ikke et must med bleier, er det ikke i Kina at barna går uten bleier, bare en åpning i klærne?

Neida - men det forutsetter jo at man har et annet system av noe slag for å ivareta problemstillingen.

Tja. I Vest-Afrika er det mye vekstpotensiale fordi de har store olje- og gassfelt. Det er hovedsakelig Angola som kan klare å utnytte det. Nigeria sliter med så mye tull at seriøse aktører vegrer seg for å gå inn der, men de driver nå å henter opp olje der også.

Så det er i Øst de har de fattigste og mest nødlidende?

Men er ikke også Angola et av de landene som har vært mye plaget av krig?

smilefjes skrev:

Så det er i Øst de har de fattigste og mest nødlidende?

De finnes også i vest.

Afrika er jo et helt enormt kontinent og med mange svært store forskjeller. Noen land har store ressurser og andre ikke. Noen land er ekstremt fattige mens andre ser ut til å klare seg bedre og bedre. Mange er godt utdannet mens mange er analfabeter.
¨
Ei god venninne er bosatt og arbeider i Niger som er et av verdens fattigste land og som ligger i Vest Afrika og ligger øst/innenfor Nigeria. Befolkningen lider igjen nå av sult pga tørke.
http://no.wikipedia.org/wiki/Niger

Selv har jeg vært i Gambia i forbindelse med at jeg jobbet i reiselivet på midten av 80 tallet. Turisme utgjorde/utgjør litt av inntektene men ellers er det et land fattig på ressurser. Mange livnærte seg også på å fiske.

Jeg var også i Guinea i byen Port Kamzar også i Vest Afrika da jeg seilte med min far som var kaptein i utenriksfart. Båten var en bulk båt som skulle laste jernmalm tror jeg det var. Landet har rike forekomster av mineraler, gull, diamanter. Forholdene for landbruket er bra med b.la eksport av endel jordbruksvarer. Siden landet ligger ved havet så er det også mye fiske Landet kunne vært rikt men korrupsjon og uro ødelegger også i dette landet.
Korrupsjon fikk også vi merke da pappa måtte betale i form av b.la sprit. røyk mm for at båten kunne få legge til kai eller få andre tjenester som var nødvendig. Så hvor pappa hatet det hele.
Etter mye om og men fikk vi gå i land og ble vist rundt av en fra myndighetene. Da mamma og meg satte oss i baksetet på en meget slitt bil tråkket hun gjennom gulvet der hun satt. Ei matte lå der og skulle skjule hullet. Vedkommende som viste oss rundt inviterte oss med hjem. Ble godt kjent med hans kone og mange barn. Vi fikk b.la med oss kurver de hadde laget selv.

Etter besøket i Afrika seilte vi over til USA og New Orleans/Baton Rouge. Litt av en kontrast kan man si.

Jeg synes endel bøker har gjort at jeg har forstått problemene endel deler av Afrika sliter med. Les for eksempel "En søndag ved bassenget i Kingali". Den handlet for det meste om Rawanda, men den ga fin innsikt i hvordan man blir nødt til kun å tenke på og å bry seg om "nuet", det som skjer der og da, fordi både fortiden og framtiden var fyllt med så mange usikre og skumle momenter at man ble gal hvis man tenkte på slikt. Dette er selvsagt bare en ørliten bit av Afrika, men greit å ha litt viten om ettersom det er slike krigssoner vi ofte mottar flyktninger fra.

emm - det er litt sånt jeg blant annet tenker på - hva er det de egentlig opplever de som kommer hit? For ikke å snakke om de som ikke har sjans til å komme hit heller. Og hvor stort er omfanget - og hva finnes i Afrika av ressurser og muligheter?

Jeg har hatt flere afrikanske elever som har fortalt at de var irritert over at "død og ødeleggelse" er så sentrale i Europæernes kunnskap om deres kontinent. Blant de jeg har truffet har mange vært fra middelklassen (de har vært elevene mine i vgs og lege-kolleger til Dibmannen). Om jeg skulle framheve noe så er de gjennomgående språkmektige. Mange har også lært seg fransk og engelsk fra de var små, og dem jeg har undervist har uten unntak vært flinke i språkfag - også når de ikke var så veldig flittige...

Ja, det er vel endel Afrikanske klisjeer ute å går. "Død og ødeleggelse" har vel vært det bildet mediene har formidlet, for det skal jo sies at det er endel av det på det Afrikanske kontinentet, i tillegg til mye annet. Det viktige er vel at man forstår at Afrika aldri kan bestå av en ens sannhet. Det finnes forfattere som belyser dette godt også.

Jeg vet lite om Afrika, men jeg mener at jeg skal dit en dag og da vil jeg vel lære mer etter det da.

Det jeg kan si så langt er at Somaliske kvinner er sterke mennesker med mye overlevelsesinstinkt.
Ifølge min far er nordafrikanske menn de mest innbitte piratene i verden. (Dette tør jeg ikke stå inne for)
Og jeg hadde en gang en venn fra zimbabwe med stor livsglede og et lyst syn på livet. Han snakket ikke mye om sykdom og nød i allefall.

Jeg har bodd i Botswana og kan fortelle litt om det ...

Vet ikke hvor mye du vil vite, men det er et nokså lite land. Dvs. stort nok, men ikke så stor befolkning sammenlignet med mange angre afrikanske land, befolkningen er ikke så veldig mye større enn her i Norge. Kalahari-ørkenen ligger i Botswana, og den er fhv. stor, den dekker nær 70 % av hele Botswana hvis jeg ikke husker feil, og generelt er det tørt og støvete der. Botswana grenser mot Sør-Afrika, ellers til Namibia, Zambia og Zimbabwe - grensen mot de tre sistnevnte er faktisk det eneste stedet i hele Afrika der fire land grenser til hverandre på samme lille flekk oppe ved Kasane.

Nord i Botswana ligger Chobe-feltet, med Chobe River og Chobe nasjonalpark. Her kan man dra på spennende safari både til lands og til vanns. Så vidt jeg husker har Botswana per i dag verdens største bestand savannedyr, veldig rikt antall ville dyr der sammenlignet med andre land. Mot grensen til Zambia og Zimbabwe ligger Victoria Falls; nydelig plass.

Botswana er fattig, men allikevel et av de bedre stilte U-landene, et I-land blant U-land. Det er en tidligere engelsk koloni og engelsk er offisielt morsmål, men mange snakker også Setswana. I tillegg har de flere andre mindre språkgrupper og mange kan langt fra forstå hverandre. Landet er et av de mest demokratiske i hele Afrika og politikk og styre holder seg veldig stabilt, men det er også et land der HIV-smitten er stor. Som man vet om er i overkant 40 % av befolkningen HIV-smittet (2005), mørketallene er nok dessverre også store, iom. at det er en stor andel urbefolkning som aldri har vært hos en lege. På grunn av HIV og dertil Aids er gjennomsnittsalderen i Botswana veldig lav. Jeg har flere tragikomiske historier fra den tiden jeg bodde der og hvordan de rett og slett ikke forstår hvordan HIV-smitter, langt mindre hvordan prevensjon fungerer og skal brukes ... De har allikevel et langtkomment helsevesen der syke med HIV får komme til og følges opp på klinikker gratis 1-2 ganger per uke og de har veldig mange dyktige leger rundt om. Allikevel når det jo ikke alle, og empatien hos sykepleierene kan man se langt etter. De er veldig medisinsk faglig dyktige, men det skorter mer på det menneskelige.

Gaborone er hovedstaden, en times flytur fra Johannesburg. En annen stor by ligger lenger nordøst, Francistown. Her er det nok en anelse flere velstående som bor, også oppover i Chobe-området tidligere nevnt. Like utenfor Gaborone ligger en nokså fattig landsby som heter Molepolole; det var der jeg bodde den meste av tiden jeg var i Botswana. Veldig vennlig befolkning, det gjelder igrunnen generelt hele landet.

De fleste fyrer med gass, det er mange branner i Botswana og stygge eksplosjonsulykker og dertil brannskadde. Bussene er overfylte slik som på film, der folk henger på utsiden, og bagasje stues flere meter oppå taket. Helt surrealistisk, men samtidig akk så sjarmerende.

Ellers kan det nevnes at Botswana har diamantgruver og er en av verdens største produsenter hva gjelder smykkediamanter. 😉

Eg veit fint lite om Afrika, og vil gjerne høyre meir - spennande å høyre frå folk som har budd der 🙂

Eg har fått høyre at Afrika er det kontinentet i verda med rikast naturressursar - som i grunn står i sterk kontrast til tørke-bildet vi har av Afrika.

Saken er jo den at Afrika er et stort kontinent med store interne forskjeller mellom landene. Bare de landene som ofte grupperes sammen som "Sør for Sahara" er 48 nasjoner. Det er vanvittig stor forskjell mellom f.eks. Tunisia og Sierra Leone, og derfor kan man ikke fortelle noe meningsbærende om Afrika som nødvendigvis vil gjelde for alle afrikanske land.

Men som kontinent er Affrika dårlig stilt i forhold til økonomiske indikatorer, antall konflikter og sårbarhet for naturkatastrofer, selv om kontinentet også har uvanlig stor forekomst av ressurser.

Norge har i mange åra figurert som nr. 1 på "Human Development Index", som utarbeides av FNs utviklingsprogram UNDP. Denne indeksen bygger på landenes rikdom - målt ved bruttonasjonalprodukt per innbygger - gjennomsnittlig levealder, lese- og skrivekyndighet og andelen av barn og unge som er under utdanning.
I Norge er gjennomsnittlig levealder tett oppunder 80 år, så å si alle kan lese og skrive, så å si alle barn og unge går på skole, og BNP per innbygger, korrigert for lokal kjøpekraft, var $ 38.454 i 2004. I Niger, som var nr. 177 og sist på rankingen, var levealderen 44,6 år, 29 % kunne lese og skrive, 22 % av de unge gikk på skole og BNP per innbygger var, etter samme mål, $ 779 per innbygger - dvs. at folk i Niger hadde like mye å leve for hele året som nordmenn hadde per uke. På hvert enkelt område var det land som kom enda dårligere ut enn Niger. I nabolandet Mali kunne bare 19 % lese og skrive; i Swaziland - hardt rammet av AIDS - var levealderen 31,3 år, og verdens fattigste land, Sierra Leone, var BNP per innbygger $ 565.

Alle landene som ligger i bunnen av alle rankingene er afrikanske. Afrika er ikke bare verdens fattigste kontinent, men også det som har opplevd minst økonomisk vekst i løpet av det siste halve århundret. Mens vi i Norge er fem ganger rikere enn vi var i 1960, er mange afrikanske land omtrent like fattige nå som da.

På oversikter over antall alvorlige konflikter i verden er halvparten av disse i Afrika. På oversikt over områder som er sårbare for naturkatastrofer er det Afrika (og Asia) som ligger verst an.
Afrika har også utrolige ressurser.
Spektakulær og vakker natur, unikt dyreliv, livsglade mennesker og mange flotte strender, og kontinentet har de siste årene også opplevd en fantastisk økonomisk vekst. I følge tall fra Verdensbanken og IMF begynte det i 2001. Da lå veksten, målt i %-vis vekst i BNP, 1%-poeng over resten av verden, i 2005 var forskjellen på 3%-poeng, i 2009, som var året for de store nedturene, lå Afrika 3,5% over veksten i verden for øvrig og klarte finanskrisen relativt bra på grunn av mye naturressurser. Prognosene er at Afrika kommer til å ha høyere vekst enn resten av verden også i årene som kommer.

Så har Afrika har store naturressurser. Mens landarealet utgjør en femtedel av jordens landareal, sies det at de har en tredjedel av mineralene. Dessuten er det funnet store forekomster av olje. Afrika er nå en av de viktigste oljeleverandørene til USA. Ingen tvil om at kinesiske investeringer også har bidratt kraftig til utviklingen.

Utfordringen er at ulikhet og manglende struktur og fordelingsordningergjør at den positive utviklingen foreløpig kommer få til gode.

Bli med til onkelen min en gang. Han har jobbet med skogplanting og ulike utviklingsprosjekter for Kirkens Nødhjelp og Norad i 17 år til sammen, fra 70-tallet til for noen år siden. Hva han ikke vet om Sudan, Kenya og Tanzania er vel nesten ikke verdt å vite, tror jeg. Du vil like ham, han er av slekta til Josef.