Aktiv påmelding til skolegudstjeneste

Her er det kirke i morgen, for begge to. Eldste skal visst danse (er det lov, da) med sitt trinn for det er visst vanlig tradisjon for mellomtrinnet. Jeg har fri, men har faktisk tenkt meg en tur dit med naboen siden vi har mulighet til det. Tenker det blir fint, få litt julestemning.

millact skrev:

Her er det kirke i morgen, for begge to. Eldste skal visst danse (er det lov, da) med sitt trinn for det er visst vanlig tradisjon for mellomtrinnet. Jeg har fri, men har faktisk tenkt meg en tur dit med naboen siden vi har mulighet til det. Tenker det blir fint, få litt julestemning.

Hvorfor skulle det ikke være lov å danse..?

Niobe skrev:

Hvorfor skulle det ikke være lov å danse..?

Det var ment som en spøk aller mest. Før var det vel synd med dans og musikk, eller husker jeg helt feil?

millact skrev:

Det var ment som en spøk aller mest. Før var det vel synd med dans og musikk, eller husker jeg helt feil?

Det var nok før min tid.

Det var i mormor di tid. Ho er nitti, frå Jæren og synes dans og kino er synd.

Chanett skrev:

Det var i mormor di tid. Ho er nitti, frå Jæren og synes dans og kino er synd.

Er det så lenge siden, ja.

Eldste er ingen danser, liker det ikke, så hun skulle ønske det fremdeles var synd.:D

Katta skrev:

Jeg har jo ikke lest det brevet, det kan være det var fullstendig på bærtur, men det _kan_ også være en ren saksopplysning for å unngå klagestorm fra de som må melde seg på. Det er ikke like populært det heller, mange som ikke skjønner poenget. Ikke alle som følger med i nyhetsbildet og diskusjonene.

Den ser jeg så absolutt. 🙂 Jeg kjenner rektor litt for godt privat, hun er lite glad i endringer både på den ene og den andre måten. Men ja, det er ikke lett å sitte i den posisjonen heller, og formulere seg for å gjøre flest mulig fornøyde.

millact skrev:

Er det så lenge siden, ja.

Eldste er ingen danser, liker det ikke, så hun skulle ønske det fremdeles var synd.:D

Så lenge jeg har vært involvert, så har musikk mer enn noe preget de kristne miljøene. Og dans også. I første menigheten jeg var ungdomsarbeider i, så veiledet jeg dansegruppen i ungdomskoret. (Nei, jeg har aldri vært noen danser, men jeg er god på oppmuntring. )

Niobe skrev:

Så lenge jeg har vært involvert, så har musikk mer enn noe preget de kristne miljøene. Og dans også. I første menigheten jeg var ungdomsarbeider i, så veiledet jeg dansegruppen i ungdomskoret. (Nei, jeg har aldri vært noen danser, men jeg er god på oppmuntring. )

Jeg skal love deg at indremisjons- og bedehusmiljøet på Møre, som farmor og farfar vanket i, ikke var spesielt preget av dans. Dans var dødsens synd, i likhet med kortspill, plystring, arbeid som håndarbeid/bærplukking/fisking på søndager, kino, alkohol, sosialisme, jazz og rockemusikk.

Her hadde de to av mine som var på skolen visstnok sunget julesanger og laget julekort, mens hun som var i kirka også hadde sunget julesanger, og presten hadde snakket om "Jesus og fred på jord og sånn". Alle tre var fornøyde med sine aktiviteter.

Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen, var det ikke lov med dans i skolens lokaler.

Bill.merk: født på Møre sist på søttitallet

Cuyahoga skrev:

Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen, var det ikke lov med dans i skolens lokaler.

Bill.merk: født på Møre sist på søttitallet

Var lov på min skole på Møre. Enda tidligere.

Jeg har vel vært heldig med timingen, sånn sett. Mitt første kristne møte var gudstjeneste i indremisjonen (IMI-kirken i Stavanger, sent 90-tall), og noen danset, ja.

Me er ikkje så pietistiske her i Rogaland. Fnis.

Chanett skrev:

Me er ikkje så pietistiske her i Rogaland. Fnis.

Nei, rett som det er så synes jeg vel det heller langt andre veien... *fremdeles ingen danser*

Jeg har alltid danset. Men har opplevd at det ikke er greit riktig alle steder ja.

Niobe skrev:

Det var nok før min tid.

Ikke før min tid. Ingen dans i kirka. Ingen klapping. Da pikekoret jeg sang i, spilte inn julealbum i kirka, måtte de dra alle seksti jentene ut av kirka og kjøre oss ned til et studio i byen, slik at vi kunne spille inn White Christmas. For den fikk vi IKKE synge i kirka. Nei, det skulle tatt seg ut!

Cuyahoga skrev:

Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen, var det ikke lov med dans i skolens lokaler.

Bill.merk: født på Møre sist på søttitallet

I min tid på barneskolen, sist på søttitallet, var det ikke lov å spille kort på skolen. Men danse fikk vi lov til.

Og når jeg gikk på folkehøgskole for 20 år siden var det forbud mot både dans og kort i skolereglementet.

Husker også at når jeg gikk på ungdomsskolen var det sinte leserinnlegg i lokalavisen etter at tensing-koret hadde tatt med elektrisk gitar og trommer til kirkekonsert og i tillegg hadde folk klappet.

Bidrar til :knirk:

Da jeg vokste opp var det ikke bare utenkelig med dans i kirken, men også i alle offentlig eide lokaler - det var ikke lov: Skoler, kommunesalen, etc. Det gjorde at det for eksempel ble umulig for folkedanslaget å finne lokaler å øve i. Til slutt fant de et smutthul: De kalte det folkeviseleik i stedet for folkedans. Tror det forsvant rundt 1980, for da jeg begynte på ungdomsskolen hadde vi skoleball og greier, med dans i gymsalen.

Men kateketen vi hadde konfirmantundervisning med (1986) (egentlig en ung og vennlig og varm fyr) snakket alvorlig med oss om farene ved dans. Ikke dansen i seg selv, men det den førte med seg.

Tidene forandrer seg, ja. Det kom Ungdomsheim med tensing og alt mulig rocknroll!

Så vi har da kommet et stykke på vei, med både alternativer, aktiv påmelding, etc., selv om vi ikke er helt der at det ikke er en del av skolen i det hele tatt.


Ellers: Jeg har fundert en del mens denne tråden har gått. Jeg har "alltid" vært prinsipielt mot skolegudstjenester (ikke forkynning i skolens regi, etc.), men samtidig så har jeg sittet med en følelse av at det også vil være å gå glipp av noe verdifullt. Men siden Esme blir så hakkende sint av føleri, så har jeg holdt det litt inne, og tenkt litt mer over hva det er jeg tenker er verdifullt, og har landet på dette:

Jeg mener det er verdifullt å erfare religionsutøvelse. Ikke bare lese om den og besøke kirke/moske/tempel, men å oppleve, se, lukte, høre og føle den.

Ikke bare statskristelig gudstjeneste, faktisk minst av alt den, siden de fleste tross alt eksponeres for den uansett, men alle.

Religion ER en stor del av mange menneskers liv, og jeg tror ikke vi blir klokere eller forstår verden bedre om vi ønsketenker den bort.

Jeg syns det skulle være en del av skoleåret å oppleve trosutøvelse i så mange arenaer som det er praktisk mulig, og gjerne som del av høytidene: Feire eid i en moske, jul i kirken, påske i en katolsk kirke, etc.

Oppleve det selv, og se hvordan de som er der gjør det og har det. Her var det mye musikk, oi! høy orgelmusikk, den røkelseslukten var litt mye, huhei, dette varte lenge!, what, sitter damene der oppe bak forhenget?, sånn oppleves det når alle reiser seg og setter seg eller bøyer seg samtidig, sånn høres bønnen ut. (Jeg merker selv at jeg kommer til kort her, for jeg har jo bare opplevd kristne gudstjenester, og mener virkelig at det er et hull i dannelsen min. Og nå føler jeg ikke at jeg bare kan komme dumpende inn i en moske en fredag - terskelen for det blir høy. Så det er noe jeg syns de burde fått på plass i løpet av skoletiden)

Jeg tror virkelig ikke noen har vondt av å høre en religiøs fortelling presentert som en sann historie så lenge de presenteres for en kontekst, og SPESIELT ikke om de opplever det fra mange ulike trosretninger.

Så for meg hadde skolegudstjeneste vært greit om man også hadde andre tilsvarende besøk til andre trossamfunn. Men det har man jo sjelden/aldri, dessverre.



Jeg ser at en muslimsk dame som skriver at hun selvsagt sender sine barn på skolegudstjeneste blir delt en masse. Jeg er enig med det hun skriver - det var litt det som fikk meg til å lande i tankerekken min også - men jeg skulle ønske at alle de som deler det også tenkte at det kunne gå andre veien...