Hvilken kvinne ønsker seg en mann som tar pappaperm?

Hos oss er det sånne holdninger. Ikke uttalt, men når man har vært med i endel diskusjoner i lukkede rom, oppdager man at mens kvinners fødselspermisjoner regnes som et nødvendig onde, regnes pappapermisjonene som en slags unødvendig og utvidet ferie/luksusgode. Det hjelper jo ikke akkurat at det er såpass kortvarig at det blir hår i suppa uten mulighet for å leie inn vikar.

Jeg synes likevel det er et større problem at kvinner ennå regnes som mer ustabil og mindre ambisiøs arbeidskraft enn menn mange steder.

Slik er det heller ikke hos oss. Jeg lurer noen ganger på om mannsdominerte miljøer nesten er mer lojale overfor barnefødsler og tilrettelegging for disse for både menn og kvinner enn andre miljøer jeg altså.

smilefjes; + hva Katta også sa skrev:

Men ja. Det er virkelig bekymrende at en leder med mange ansatte får lov å sende signaler om at det å ikke ta ut pappaperm er noe alternativ som er godt for noe.

Og de finnes.

Et vennepar av oss fikk barn for fire år siden. Pappaen til barnet var da økonomisjef i et større firma. Han fikk klar beskjed fra sin øverste leder om at i dette firmaet, praktiserte man ikke pappapermisjon. Ja, han hadde lovmessig rett til å ta ut permisjon, men nei, det var forventet at han ikke ville gjøre det.

Firmaet måtte finne seg ny økonomisjef, for å si det slik.

De verste jeg har vært borte i er et par siv.inger på 50+. Gründere som brukte småbarnstiden til å etablere bedrift, og som ikke kan fatte at noen syns familien er viktigere enn jobben. En av disse mente også en gang at en trivselundersøkelse blant de ansatte var feil, for avdelingen tjente jo penger, og da kunne ingen mistrives.

Jeg kunne skrevet så mye, men det er jo tross alt åpent forum.

smilefjes skrev:

Slik er det heller ikke hos oss. Jeg lurer noen ganger på om mannsdominerte miljøer nesten er mer lojale overfor barnefødsler og tilrettelegging for disse for både menn og kvinner enn andre miljøer jeg altså.

Jeg jobber i mannsdominert miljø som ikke er sånn i det hele tatt. Derimot er det betraktelig press for at menn ikke skal ta noe som helst mer enn fedrekvote og kvinner ikke får utvidet vikariat om de blir gravide. De sosiale sanksjonene overfor menn som tar mer enn fedrekvote er karriereødeleggende, og i mange miljø er derfor fedrekvoten helt nødvendig for at menn skal få mulighet til å være med barna sine når de er helt små.

Jeg måtte juge og si at jeg ikke skulle ha barn på leeenge da jeg var på mitt første intervju. Jeg greide ikke annet, for jeg bare måtte ha jobb etter endt utdannelse. Hadde det vært i dag når jeg er en litt mer attraktiv arbeidstaker så hadde jeg sagt takk og farvel.

I samme bedriften opplevde jeg at jeg ikke fikk utvidet permisjon etter fødselspermisjonen med Vesla. Begrunnelsen var at da måtte de ta inn en vikar og det var for stor kostnad å kjøpe en ekstra PC som vikaren kunne bruke.

Esme skrev:

Jeg jobber i mannsdominert miljø som ikke er sånn i det hele tatt. Derimot er det betraktelig press for at menn ikke skal ta noe som helst mer enn fedrekvote og kvinner ikke får utvidet vikariat om de blir gravide. De sosiale sanksjonene overfor menn som tar mer enn fedrekvote er karriereødeleggende, og i mange miljø er derfor fedrekvoten helt nødvendig for at menn skal få mulighet til å være med barna sine når de er helt små.

Jeg var jo rystet dypt inn i meg første gangen du sa det der. Og er det vel enda, egentlig, det er jo så utrolig merkelig og gammeldags. I sjappa vår er vi jo ikke akkurat kjent for å være sosiale nyvinnere, for å si det mildt, men de siste ti årene har holdningen til barselpermisjoner snudd fullstendig rundt. Jeg håper andre miljøer kommer etter snart.

Elinblu skrev:

For ikke å si denne, Enhjørnining:

http://www.youtube.com/watch?v=t5P3bN7fwmM

Jah, må ikke glemme den. Finn.

Nå kom jeg på at arbeidsgiveren min mann hadde da vi fikk eldste var dypt sjokkert over at han ønsket 14 dager omsorgspermisjon etter fødsel. Det var jo ingen andre som hadde tatt ut det før der, liksom. (De betalte selvfølgelig ikke lønn i denne permisjonen. De dekket vanligvis to timer lønnet permisjon dersom kona var så utidig at hun fødte i arbeidstida. Min mann fikk hele 4 timer lønnet permisjon, så da følte de seg ville, gale og liberale.)

Mannen i huset hilser, sier han er flau på vegne av mannekjønnet når det kommer til denne karen, og at han ikke har en eneste kamerat som ikke verdsetter sine egne barn og kjerneverdiene, så disse uttalelsene er neppe representative for vår omgangskrets i alle fall. Han stiller også spørsmål ved den journalistiske integriteten i å publisere en slik artikkel med en spradebasse som sier han liker å provosere: Hva var meningen med den, egentlig?

(Phuuh. Hvorfor kan ikke den fyren min bare regge seg her og bli ferdig med det, i stedet for å bruke meg som talerør. Det må være en yrkesskade, etter å ha hatt meg som "sekretær" i alle årene med bandbooking. )

Jeg lurer i grunnen også på hvorfor mediene føler de må trykke enhver rikmanns mening om hvordan folk bør organisere livet sitt. Sist var det Trude Moestue, som sendte au-pairen ut på trilletur mens hun fortalte journalisten at alle kvinner burde være hjemme med barna sine noen år, fordi det var naturlig. Er dette sånt som folk liker å lese om? Eller er det fordi mediene vet at folk blir provosert? Det er jo en ganske uverdig måte å starte debatt på når den eneste samfunnsmessige betydningen meningsbæreren har er at han eller hun er rik og litt kjent.

Katta skrev:

Han bidrar jo med mye penger og holder seg stort sett borte på jobb?

Nesten som Charlotte Lucas og mr. Collins, bare at han ikke var på jobb hele tiden, men ble sterkt oppmuntret av sin kone om å være ute i hagen eller gå til Rosings så hun fikk være i fred og drive husholdningen.

Kasia skrev:

Jeg lurer i grunnen også på hvorfor mediene føler de må trykke enhver rikmanns mening om hvordan folk bør organisere livet sitt. Sist var det Trude Moestue, som sendte au-pairen ut på trilletur mens hun fortalte journalisten at alle kvinner burde være hjemme med barna sine noen år, fordi det var naturlig. Er dette sånt som folk liker å lese om? Eller er det fordi mediene vet at folk blir provosert? Det er jo en ganske uverdig måte å starte debatt på når den eneste samfunnsmessige betydningen meningsbæreren har er at han eller hun er rik og litt kjent.

Lysbakken blir jo kritisert i media fordi han fronter en familiepolitikk som i følge noen ikke er egnet for de "utenfor ring 3". Da synes jeg det er litt festlig at de samme mediene, når de skal publisere noen motartikler, velger personer som er svært bemidlet og i en, sammenlignet med gjennomsnittet, virkerlighetsfjern situasjon.