Unpopular opinion-tråd

Total avsporing, men Lillesøster måtte bli gammel nok til å forklares hva hun skulle gjøre før hun klarte å drikke av sugerør eller tutekopp som var tett. Hun ble ammet lenge og hadde ingen problemer med å die, men å suge klarte hun ikke. Det var faktisk veldig frustrerende og vi prøvde alt som finnes av kopper og flasker.

Det er i alle fall ganske genialt med yoghurt og skyr på klemmepose hvis man er på tur, f.eks med barnevogn og ikke har med skje. 🙂 Og det er vel ikke så usunt som de fruktposene dere snakker om heller.

Det må jo bli fryktelig mye plastsøppel av alle disse posene?

…….

celebelen skrev:

Det må jo bli fryktelig mye plastsøppel av alle disse posene?

Det blir da minst like mye av f.eks. en God morgen-jogurt eller andre enkeltpakkede jogurter?

En helt vanlig middag med kylling/fisk/kjøttdeig og div grønnsaker blir en halv pose plast nesten. Ikke vet jeg hvordan en kan unngå det heller, unntatt å kjøpe grønnsaker i løsvekt.

En merkelig problematisering. Klemmeposer altså? Finnes det barn som bare lever på det, og aldri tygger eller drikker vanlig, og derfor ikke lærer å snakke eller å drikke fra glass? I tilfelle tror jeg det er flere sider enn bare det logopediske som er problematisk. Og tutkopp? Seriøst?

Kanskje mer på plass som såpekasseinnlegg, men alle disse "ekspertene advarer"-artiklene går meg på nervene. Folk er så hysteriske. Jeez.

Jeg har inntrykk av at klemmeposer, fruktstenger, puffet mais-snacks o.l. i babyhylla er noe mange småbarn får ganske mye av. Men min omgangskrets er jo en ørliten promille av norges land. Og jeg tror jo småspising av den typen snacks helt klart går ut over appetitten i små mager. Jeg merket i alle fall med en gang på mine da vi var sammen med familie i utlandet med litt andre vaner, de ga snacks og juicekartonger over en lav sko som "mat" /mellommåltider. Og da ville heller ikke våre ha vanlig, kjedelig mat etterpå. Ingen krise på ferie, men uheldig i hverdagen. Mine tantebarn og venners barn vi ser ofte får nok jevnt over mer is, søtt drikke og snacks enn hva som var vanlig å gi for 15 år siden.

Input skrev:

Nå har jeg ikke kunnskap om dette, men jeg antar jo også at det skal være ganske ekstreme tilfeller før det å drikke av drikkeflaske er skadelig for barn med «normale forutsetninger» og at vi også må ta med i regnestykket at 9-12 barn på ett-to år som alle skal drikke av kopp BLIR mye gris og søl. For min del er det i hvert fall å foretrekke at de ansatte i barnehagen bruker tiden sin på andre ting enn å vaske mer enn nødvendig og at vi øver på å drikke av kopp hjemme.

Så mye gris blir det ikke, og de mestrer kjapt å drikke uten tut. Vi har heller ikke så mye i hvert glass. Det veltes kanskje ett glass per måltid - og det serveres ikke melk ved alle måltider heller. Vannsøl er enklere å håndtere.

Hos oss drikker de fleste av plastglass, eller sånn sølefri kopp med hanker fra Twistshake. Vi har kuttet krus pga mye søling (dårlig idè å la en ettåring holde i hank på bare den ene siden) og at de etter en gang i gulvet hadde sprekk eller knust hank og måtte kastes.

Jeg var "vegetarianer" lenge før det ble kult (25 år siden), så jeg trodde det het det, selv om jeg spiste fisk. 😛

Sluttet igjen lenge før det ble kult også, så rakk aldri å bli korrigert.

Polyanna skrev:

Jeg var "vegetarianer" lenge før det ble kult (25 år siden), så jeg trodde det het det, selv om jeg spiste fisk. 😛

Sluttet igjen lenge før det ble kult også, så rakk aldri å bli korrigert.

Og så har du lakto-, ovo- og lakto-ovoveganer. Det lærte jeg i heimkunnskapstimene. Men jeg har aldri hørt noen kalle seg noen av delene.

Problemet med de som sier at de er vegetarianere, men som så spiser fisk er jo at andre får inntrykk av at det er sånn det er. Jeg har vært på to arrangementer der vegetartallerkenen inneholdt fisk og sjømat, begge deler fra profesjonelle kjøkken og det overrasket meg veldig.



Jeg har noen i familien som ikke spiser kjøtt og da er jeg opptatt av å si nøyaktig det når jeg skal beskrive det. De er ikke vegetarianere. Jeg vet at det heter pescetarianer, men bruker sjelden det uttrykket, fordi det ikke nødvendigvis er så kjent. Og så får man lett en litt småsnurt tilbakemelding om at "alt skal være så vanskelig", eller "det er så mange ord for alt nå". Det er mye enklere å bare si spiser ikke kjøtt. Selv de som liker å lage et problem av ting forstår det.

Ja, og jeg skjønner at folk som er pescetarianere kan finne på å si at de er vegetarianere når de f.eks. skal melde seg på en middag eller lignende, for da er de i alle fall sikret å ikke få kjøtt. (Med mindre de kommer ut for en sånn kelner som jeg møtte en gang på et jobbarrangement, som begynte å argumentere med min vegetarianske kollega om at «kylling er jo ikke kjøtt». 🙄 ) Det vet jeg om muslimer som gjør også, for å slippe å begynne å forklare at de spiser noen typer kjøtt, og slipper å spørre om det er halalslaktet eller lignende.

Milfrid skrev:

Tidenes teiteste uttrykk må jo være «på seg selv kjenner man andre». Nei. På seg selv kjenner man kun seg selv.

Og det et slitsomt å gå rundt og konstant skulle tilpasse seg at noen kanskje, muligens blir krenket av ting man sier eller gjør. Som det har vært et par blodferske eksempler av i pressen de siste dagene, blant annet med omskriving at Roald Dahl sine bøker. Seriøst - «ekkel» og «enorm» i stedet for «stygg» og «tykk»? Og forklarende tekst om at det er helt ok å være skallet som kvinne???! Jeg for min det vil heller være tykk enn enorm da, men. Har vi en helt egen yrkesgruppe som sitter der og finner ut hva folk til en hver tid kanskje, muligens krenkes av?

Dette passet kanskje like godt i Såpekassetråden da.

Input skrev:

Akkurat disse eksemplene forundrer meg også. Jeg skjønner heller ikke hvor "ekkel" er bedre enn "stygg", har personlig blitt kalt begge deler opp gjennom barndommen og opplevde vel kanskje ekkel som hakket verre enn stygg, men...

Polyanna skrev:

Og så er det uansett vanskelig å pakke bort at Roald Dahl var både en fantastisk, morsom forfatter OG litt av en kødd.

Millen skrev:

Sensitivelesere skal gå gjennom de bøkene til R.D.

Jeg synes det er altfor mange folk som er sensitive på alt mulig, og at alle krenkes i ett kjør. Særlig dagens ungdom.

Sånn for å hente fra Roald Dahl igjen, syns denne artikkelen er interessant. Kanskje det er en konstruert problemstilling, og at de aller fleste faktisk ikke er lettkrenka, men noe må gjøres mer spiselig for kapitalismen?
https://periskop.no/kronikk-roald-dahl-kansellering-og-kapitalisme/

God artikkel, Tallulah!

Litt usikker på om Netflix vil lykkes, uansett, med å gjøre bøkene mer spiselige, uten å gjøre voldsomt massive endringer. Uten å samtidig gjøre ham kjedelig. Den nye filmen om Mathilda fikk også en del negativ oppmerksomhet pga. rektoren. At hun spilles av en skuespiller i fat suit er en sak, men også at rektor = slem = tykk, ble problematisert.

I Charlie og sjokoladefabrikken er det ikke ordet "tykk" som er det mest problematiske, men det at disse andre barna - den tykke, den tv-avengige, den ekstremt konkurranse-orienterte og den bortskjemte - blir fremstilt som grunnleggende dårlige mennesker, som fortjener alt som kommer deres vei - å bli most, krympet, strukket og dratt.


Nå syns jeg at Roald Dahl likevel er en fantastisk forfatter, selv om han også er en kødd, som jeg skrev over her. Jeg syns han er morsom også fordi han er så slem. Litt som Jimmy Carr, som jeg ler meg fillete av. Selv om han er kjempedrøy.
https://www.youtube.com/watch?v=-2lkWfJASD4

Uansett om Netflix lykkes eller ikke er de med på å skape et inntrykk av at en del mennesker er mer lettkrenka enn de er, og på den måten utsetter dem for voldsomt mye raseri. I tillegg er de med på å gjøre det tannløse til en norm.

Det er faktisk helt utrolig med dagens øyne, å se hvor vanlig og akseptert det var med fat-shaming av barn i litteraturen før. Det å være tykk var likestilt med å være bortskjemt, slem og/eller mindre intelligent. Og ikke bare Roald Dahl, det var helt vanlig. Man trenger ikke gå lenger tilbake enn til Dudleif. Min mor snakket om det nylig, de sang en sang på skolen da hun var barn, som handlet om en "Tykke Tom", som ikke kom spesielt heldig ut av sangen, kan man si. Enkelte av bøkene og sangene har naturlig gått ut på dato og brukes ikke noe særlig lenger, og det er egentlig helt greit. Problemet er kanskje de bøkene som egentlig er fantastisk gode bøker, som slår an den dag i dag. Man tåler for såvidt å lese det fortsatt, men innholdet blir litt annerledes og enda "slemmere" enn forfatteren trolig hadde ment at det skulle være, da boka ble skrevet. Rett og slett fordi det ikke var sett på som like slemt på den tida. Og er det da riktig å endre på det, slik at det står mer i stil med hvordan det egentlig var ment (i den grad man kan vite sikkert), eller skal det for enhver pris beholdes? Jeg vet egentlig ikke hva jeg synes der, tror som sagt jeg holder på at det må vurderes fra bok til bok, avhengig av kontekst, men uansett vil alltid noen være uenig.

Bibelen har jo også vært omformulert en del ganger, for å passe bedre til den måten ting leses og oppfattes på i våre dager (uten sammenligning for øvrig). Den opprinnelige formuleringen gir i beste fall ingen mening, eller den er helt idiotisk, eller i verste fall farlig, skal det tolkes bokstavelig med dagens briller.

Tallulah skrev:

Sånn for å hente fra Roald Dahl igjen, syns denne artikkelen er interessant. Kanskje det er en konstruert problemstilling, og at de aller fleste faktisk ikke er lettkrenka, men noe må gjøres mer spiselig for kapitalismen?
https://periskop.no/kronikk-roald-dahl-kansellering-og-kapitalisme/

Ja jeg så at noen nevnte det i Debatten, og det er vel kanskje like sannsynlig som noe annet, dessverre. Og ikke bedre på noe som helst vis. Takk for interessant lenke!

My skrev:

Det er faktisk helt utrolig med dagens øyne, å se hvor vanlig og akseptert det var med fat-shaming av barn i litteraturen før. Det å være tykk var likestilt med å være bortskjemt, slem og/eller mindre intelligent. Og ikke bare Roald Dahl, det var helt vanlig. Man trenger ikke gå lenger tilbake enn til Dudleif. Min mor snakket om det nylig, de sang en sang på skolen da hun var barn, som handlet om en "Tykke Tom", som ikke kom spesielt heldig ut av sangen, kan man si. Enkelte av bøkene og sangene har naturlig gått ut på dato og brukes ikke noe særlig lenger, og det er egentlig helt greit. Problemet er kanskje de bøkene som egentlig er fantastisk gode bøker, som slår an den dag i dag. Man tåler for såvidt å lese det fortsatt, men innholdet blir litt annerledes og enda "slemmere" enn forfatteren trolig hadde ment at det skulle være, da boka ble skrevet. Rett og slett fordi det ikke var sett på som like slemt på den tida. Og er det da riktig å endre på det, slik at det står mer i stil med hvordan det egentlig var ment (i den grad man kan vite sikkert), eller skal det for enhver pris beholdes? Jeg vet egentlig ikke hva jeg synes der, tror som sagt jeg holder på at det må vurderes fra bok til bok, avhengig av kontekst, men uansett vil alltid noen være uenig.

Bibelen har jo også vært omformulert en del ganger, for å passe bedre til den måten ting leses og oppfattes på i våre dager (uten sammenligning for øvrig). Den opprinnelige formuleringen gir i beste fall ingen mening, eller den er helt idiotisk, eller i verste fall farlig, skal det tolkes bokstavelig med dagens briller.

Men om det er for å unngå fatdhaming av barn, så oppnår man lite med å endre fra tykk til enorm. De jeg kjenner som er overvektige på den tykke siden sier at det er ok å bli betegnet som tykk, men at de ville blitt veldig såra om noen omtalte dem som enorme.

Ja, akkurat her er jo problemet selve innholdet, ikke ordbruken. At det å være stor skal være, eller i alle fall understreke, noe veldig negativt ved en person. I motsetning til Lindgrens negerkonge, der poenget ikke er hudfargen til dem pappaen regjerer over som sådan, men ordet symboliserer noe som er eksotisk og veldig langt borte. Og da er det mye lettere å bytte det ut, uten at det har noe å si for innholdet. Tvert om klargjør det innholdet, siden det å være mørk i huden slett ikke betyr at man befinner seg på andre siden av jordkloden lenger, slik det gjorde på den tiden da boka ble skrevet. Sydhavskonge blir derfor mer presist, i tillegg til at man unngår et ord som i dag er støtende i seg selv.