Er det feil å ønske seg et bestemt kjønn?

Sitron skrev:

50% større sjanse altså.

Ok

Tosse skrev:

Det skal ikke stikkes under en stol at det var ekstra stas at sistemann blei ei jente.
Jeg elsker guttene mine, men snakk om å føle seg totalt aleine på den østrogene banehalvdel. Nå er vi to som bare ser på hverandre og skjønner alt!

Dette måtte isåfall være grunnen til at vårt hjem hadde hatt godt av en jente til, også - MAKAN til prompe-,rape-,tåfisprat & sverd og basketak....

Jeg har sagt til mannen at om det enten ikke skulle komme flere barn, eller om barnet blir en gutt, så blir jeg dessverre nødt til å gå til innkjøp av en hvit puddel som skal utstyres med rosa sløyfe. LITT female bonding har mor krav på!

Hattifnatten skrev:

Jeg har aldri ønsket meg et bestemt kjønn og har problemer med å forstå andre som sterkt ønsker seg et kjønn. Jeg synes mange ganger det virker fjortisaktig å gå rundt med rosa eller lyseblå drømmer. Jeg ville ikke ønske at barnet mitt ble født med begge kjønn fordi det ville føre til operasjoner eller komplikasjoner. Et barn er et lite mirakel og jeg synes det virker snodig å ha kjønnspreferanser.

Mange har spurt om vi "prøver på jenta" snart.. Det blir jeg råprovosert av.

Er FULLSTENDIG enig med Hattifnatten.
For mye fokus på kjønn blir rett og slett litt drøyt for meg.

trøtt skrev:

Jeg syns det blir feil hvis man får et barn fordi man ønsker et spesielt kjønn. Hvis man ønsker barn, uavhengig av kjønn, så syns jeg det er helt greit å håpe at det er et spesielt kjønn.

Veldig godt sagt, trøtt!

Jeg sa det samme i en debatt da jeg akkurat hadde blitt medlem her, og fikk så hatten passet...
Er fortsatt forundret over det, altså.
For meg er det åpenbart at det er uhyrlig å bli gravid KUN for å få et bestemt kjønn.

Jeg synes det er helt greit å ønske seg et spesielt kjønn. (så lenge man får barn fordi man ønsker seg barn..)
Når barnet kommer ut merker man jo at det absolutt ikke spiller noen rolle hva det var. 🙂


Første gangen tenkte jeg aldri over dette. Fikk beskjed på UL om at det var en jente.
Ventet på jenta, men ut kom gutten. Litt sjokkert ja, men etter to sekunder var det bare han jeg hadde ventet på.
Andre gangen ønsket jeg meg jente siden jeg hadde gutt fra før.
Fikk beskjed om at det ble en gutt på UL. Skuffelsen gikk over etter ett par minutter.
...ut kom en jente. Så vi ble overrasket på nytt.
Tredje gangen spilte det absolutt ingen rolle. Fikk først beskjed om jente, tok ny ul, den sa gutt, og det ble det ja.

trøtt skrev:

Jeg syns det blir feil hvis man får et barn fordi man ønsker et spesielt kjønn. Hvis man ønsker barn, uavhengig av kjønn, så syns jeg det er helt greit å håpe at det er et spesielt kjønn.

Enig i den!

Jeg har foreløpig en gutt. Før vi fikk ham hadde jeg ingen preferanser. Når vi nå prøver på nr. 2 så kunne jeg godt tenke meg en gutt til. Min mor, derimot, sier at jeg fortjener en datter. (Som regel som følge av at jeg er så ærlig som bare en datter kan være.)

Veronal skrev:

Jeg har foreløpig en gutt. Før vi fikk ham hadde jeg ingen preferanser. Når vi nå prøver på nr. 2 så kunne jeg godt tenke meg en gutt til. Min mor, derimot, sier at jeg fortjener en datter. (Som regel som følge av at jeg er så ærlig som bare en datter kan være.)

Har vi samme mor?

Nei jeg synes ikke det. Jeg synes det hadde vært koselig med en jente neste gang men blir ikke skuffa om det er en gutt.

Superior skrev:

Altså..

Er det feil å ønske seg et bestemt kjønn? Da tenker jeg på slike tanker som går på :
"Ja, det hadde vært hyggelig med en liten gutt/jente nå"

Jeg må innrømme at jeg ønsket meg en baby når jeg var gravid sist. Når jeg oppdaget det var en gutt ble jeg overlykkelig.. Jeg hadde sikkert blitt like glad om jeg fikk en jente, men det vet jeg jo ikke. Jeg tror det.. For jeg ønsket meg oppriktig en liten baby, og hadde ikke tanker om et bestemt kjønn.

Jeg hadde samme utgangspunkt som deg Superior, to jenter fra før. Jeg ønsket meg bare en baby, for jeg hadde sett for meg tre barn var passelig. Kjønn var vi ikke opptatt av i det hele tatt, vi ventet bare på den babyen som skulle fylle familiepuslespillet vårt.
Da jordmor løftet minsten opp og jeg så det var gutt, fikk jeg to tanker i hodet. Den ene sa: Herregud, det er en gutt!!! Men jeg er jo jentemamma.... Mens den andre sa: Ååååå, en gutt! Skal jeg få oppleve det å?!

Forøvrig er jeg enig i at det er forskjell på å ønske seg under svangerskapet, og ikke bli glad for det som kommer. Når fødselen er over blir nok de aller, aller, aller fleste glad i det barnet so kom, uansett kjønn og ønske.