Jeg tror vel på mange måter det diskuteres to ting i tråden. Det ene er jo å velge en redusert stilling for å få litt mer slakk i hverdagen - det andre er det livet som presenteres i artikkelen. Mulig det blir litt ekstra sterkt for oss som har lest den på papir, for her det mye idyll for penga liksom

(Bildetekst type "X tegner mens Y leker med mamma" - greit nok hvis Y ikke hadde vært 4-5 år og bildet på ingen måte viser noe aktiv lek).
Jeg kunne godt tenke meg å redusere stillingen min en eller annen gang. Jeg har jobbet 90% en periode tidligere også. Jeg har ingen hemninger med pensjonspoeng, likestilling eller utdannelsen jeg har tatt som staten Norge har betalt. Den har de fått igjen for - og får igjen for i mange år til. Jeg kunne også tenke meg at mannen reduserte litt på samme tid, men det avhenger av hva man får til. Kanskje bare meg - men da måtte vi hatt en tanke om ansvar hjemme, for jeg blir bitchy av at jeg går for mye opp i hjemmestellet. Men jeg kunne ikke tenke meg å loffe rundt i bluser, blogge og lage alt fra grunnen av. Og jeg reagerer vel også litt på artikkelen fordi det høres ut som om det ikke er mulig å få til noe ok mat og hyggelige aktiviteter med ungene hvis man jobber fullt. Men alt fra grunnen og muffins og hjemmebakte knekkebrød med pesto til lunsj - nei, jeg tror ikke jeg gidder jobbe redusert for å få til
det.