Helt husmorhappy

Takk!

....den
var...
litt
kjedelig...?

Madam Mim skrev:

"vi har det så deilig hele tiden, jeg får orgasme hver kveld og ungene sover hele natten og aller bare så utrolig jævlig innihelvete lykkelige, mer muffins?" blir litt uinteressant.

Ikke når det er du som skriver det, Mim, ikke når det er du.

Madam Mim skrev:

Og hva skjer med de ungene som skal leve opp til kravene om vellykkethet og lykke? Alle som har vært så vidt borti litt barnepsykologi vet jo at det er en enorm belastning for et normalt barn å skulle leve opp til krav om å være lykkelige. Når de er sinte, lei seg eller frustrerte, så skuffer de jo forventningene. Mer muffins?

Ja, det var det jeg tenkte angående selve tittelen på bloggen: "En lykkelig hverdag". Tenk at familien din er markedsført som "lykkelig"! Da skal man værsgo ikke være sur, trassig, hormonell tenåring, emo, kvisete, feit eller hvahardu. Nei, her i VÅR familie er vi altså LYKKELIGE, du!

Jeg fikk i grunn lyst på boller av denne tråden.

Jeg synes det er en fin ting at folk gjør som de vil. Og det må være lov å si at man trives med å være hjemme også. Jeg gjør ikke det. Ikke som hjemmeværende mamma/husmor

Madam Mim skrev:

Jeg er veldig enig i at det virker som barna i Happy-muffins-heimen er rekvisitter, mer enn individer og medlemmer av den flokken en familie er. De pynter opp, slik muffinsene på fatet og de fine lysene gjør.

Og i hvilken grad får disse ungene delta og lære, når mor går og yter service hele tiden for å ha et mest mulig harmonisk? Det er jo ikke plass til rot og søl, prøving og feiling, når alt skal være så velordnet. krampeharmonisk og bloggevennlig.

De leker på sine lyseblå og lyserosa rom, tegner stille i en krok og danderes bloggebildevennlig rundt muffinsfatet, liksom.

Hun sier selv at en av motivasjonene hennes er at hun selv er et skilsmissebarn. Dette kan sikkert demme opp for problemer mange har i ekteskapet med tidsklemme o.l, samtidig blir jeg litt fristet til å sette en diagnose på hele lykkerammen hun har skapt for seg selv.

Boller er i hvert fall bedre enn de derre muffinsgreiene som plutselig er supertrendy!

Jeg må forresten understreke at selv om jeg er irritert over og trist for at det nesten alltid er kvinner som velger å være hjemme for å få hverdagen til å gå opp, så er det ikke det at noen mødre velger å ha barna hjemme litt lenger før de begynner i barnehagen, eller færre dager i barnehagen, eller kortere dager, som gjør meg så irritert, men at man velger å jobbe mindre for å dille mer med en interiør/fashion/blogginginteresse man har, og SÅ fremstiller det som om man i motsetning til alle de andre velger å prioritere BARNA, og så skaper en sånn glansbileverden og endatil påstår at de som er kritiske er misunnelige fordi de ikke har er like bra familieliv. Det er som når blekedeblonde-dummesombrød-selvopptatte-arrogante berter påstår at grunnen til at andre jenter ikke liker dem er at de er så misunnelige på utseendet deres.

Polyanna skrev:

Boller er i hvert fall bedre enn de derre muffinsgreiene som plutselig er supertrendy!

Cupcakes. Ikke muffins. Tsk. Tsk.

Polyanna skrev:

Jeg må forresten understreke at selv om jeg er irritert over og trist for at det nesten alltid er kvinner som velger å være hjemme for å få hverdagen til å gå opp, så er det ikke det at noen mødre velger å ha barna hjemme litt lenger før de begynner i barnehagen, eller færre dager i barnehagen, eller kortere dager, som gjør meg så irritert, men at man velger å jobbe mindre for å dille mer med en interiør/fashion/blogginginteresse man har, og SÅ fremstiller det som om man i motsetning til alle de andre velger å prioritere BARNA, og så skaper en sånn glansbileverden og endatil påstår at de som er kritiske er misunnelige fordi de ikke har er like bra familieliv. Det er som når blekedeblonde-dummesombrød-selvopptatte-arrogante berter påstår at grunnen til at andre jenter ikke liker dem er at de er så misunnelige på utseendet deres.

Veldig enig. Hun her virker jo som at hun har tatt seg en liten ferie for å leve ut en eller annen Stepford-wife-fantasi. Fett nok det, jeg har stor toleranse for at folk har fjerne hobbyer. Men at det er på grunn av BARNA, det tror jeg ikke noe spesielt på nei gitt. Dette er selvdigging på høyt plan.

Polyanna skrev:

Jeg må forresten understreke at selv om jeg er irritert over og trist for at det nesten alltid er kvinner som velger å være hjemme for å få hverdagen til å gå opp, så er det ikke det at noen mødre velger å ha barna hjemme litt lenger før de begynner i barnehagen, eller færre dager i barnehagen, eller kortere dager, som gjør meg så irritert, men at man velger å jobbe mindre for å dille mer med en interiør/fashion/blogginginteresse man har, og SÅ fremstiller det som om man i motsetning til alle de andre velger å prioritere BARNA, og så skaper en sånn glansbileverden og endatil påstår at de som er kritiske er misunnelige fordi de ikke har er like bra familieliv. Det er som når blekedeblonde-dummesombrød-selvopptatte-arrogante berter påstår at grunnen til at andre jenter ikke liker dem er at de er så misunnelige på utseendet deres.

Veldig enig!
Og så de som holder lange foredrag om at de "velger å være hjemme og ta seg av sine egne unger i steden for at andre skal ta seg av dem", når sannheten er at de egentlig ikke vil jobbe, enten fordi jobben er kjedelig, lønna dårlig, de gidder ikke, en kombinasjon av alle tre og gjemmer denne sannheten bak God Mor™-frasen.

Lykken er..
at..
sønnen min..
har blitt emo!

Multiple exclamation marks. I say no more.

glitterchick skrev:

Jeg får mest lyst til å bruke rødblyant jeg.

Eller:

...jeg får...
mest lyst til...
... å ...
bruke rødblyant...

Men jeg fikk en veldig god oppskrift på scampisalat, den skal prøves ut!

Sånne usammenhengdene setninger gir meg helt vondt i hodet, rett og slett.

Hvor finner jeg denne bloggen?

007 skrev:

Veldig enig!
Og så de som holder lange foredrag om at de "velger å være hjemme og ta seg av sine egne unger i steden for at andre skal ta seg av dem", når sannheten er at de egentlig ikke vil jobbe, enten fordi jobben er kjedelig, lønna dårlig, de gidder ikke, en kombinasjon av alle tre og gjemmer denne sannheten bak God Mor™-frasen.

Hmm, er det alltid sånn da? Finnes det ingen kvinner som er deltidsmødre (eller fulltidsmødre) ut fra et ønske om å være God MorTM? Altså jeg kan ikke hjemme meg bak den frasen selv, men jeg kjenner et par som virkelig er sånn.

Hun ene har rett og slett et overskudd av en annen verden. Hun er sånn som står opp klokken 06 for å bake før ungene skal opp og på skole og i barnehagen. Hun har huset på G, hun har ørten venner hun har tid til å pleie, og vi får alltid hjemmelaget mat når hun har tatleforening. I tillegg jobber hun 50% (ledende stilling). Hun har et overskudd og en energi som man bare kan drømme om. Og det er ikke det at hun ikke gidder å jobbe, for jeg er sikker på at hun hadde taklet 100% jobb helt storveis, det er bare det at hun har en type jobb som er vanskelig å kombinere med mann som jobber offshore, og ha små unger ergo kan hun ikke jobbe når han er ute sånn helt uten å ha ekstra hjelp i huset. Noe hun ikke gidder siden hun trives med å gå hjemme og være husmor.

Hun skriver riktignok ikke blogg . Men hun kunne sikkert ha gjort det, og fremstått sånn ca sånn som artikkelen (jeg har ikke vært inne i bloggen). Men hun er ikke fake, hun er helt ekte supermamma. Jeg har flere ganger lurt på hva som er i vannet der de bor. Hun må ha ramla i et digert glass med lykkepiller da hun var liten (i tillegg er hun gift med en sånn supermann som fikser alt og er like smilende, blid og hjelpsom så sammen er de jo fullstendig uspiselige for oss andre med litt lavere energinivå / ).

Jeg synes det er ganske typisk og ganske norsk å bli litt gretne/irriterte/mistenkelige osv, osv på alle som velger annerledes enn det vi selv kunne tenke oss å ha det eller være i stand til å ha det. Det må selvfølgelig ligge noe annet bak-tanken. Sånn som spekulasjonene rundt hun som var bakgrunn for denne tråden. Er det virkelig noen som vet at hun gjemmer seg bak fasaden, at hun ikke bryr seg om ungene, og at hun er hjemme fordi hun ikke gidder å jobbe? Eller får det oss til å føle oss litt bedre å tenke at det er sånn det må være? Det er mye rart å flire av her i USA, men det er en (og det er omtrent det 🙄 )holdning jeg liker, og det er evnen til å glede seg over andres suksess/lykke. Goooooood for youuuuuuu! sier de ofte - og mener det.

Jeg hadde fått flass av husmorlykke med cupcakes og tellekanter og hvitt på hvitt på hvitt, men om det gjør noen andre lykkelige: Gooooooood for yoooouuuuuu!

Benzo skrev:

Hvor finner jeg denne bloggen?

Se forrige side. 🙂

Jeg ble helt ør i hodet av den prikkete skrivestilen, jeg fikk rett og slett litt vondt i øynene.

Jeg er VELDIG enig, Poly. Det å skulle skyve barna foran seg og påstå at man er sånn en aldeles vidunderlig mor, når sannheten er at man vil dra seg hjemme, drive med blogging, muffins, kjolesøm eller hva_har_du, så får man være ærlig.

Fabelaktig sitat fra bloggen:

Vi har ikke
lest den, men
ser av besøkstallene
på bloggen at mange
andre har!

Med bilder av magasinet med artikkelen! Går det så drastisk nedover med lese- og skriveferdighetene når man er hjemme, altså?

Nå skal jeg logge av, jeg skal sortere avfallet, henge opptøy og ha himmelstormende sex med mannen min for å forbrenne noen av muffinsene. Matchende barn ligger oppe og sover. Tuddelu!

Milfrid skrev:

Hmm, er det alltid sånn da? Finnes det ingen kvinner som er deltidsmødre (eller fulltidsmødre) ut fra et ønske om å være God MorTM?

Klart det ikke alltid er sånn, men det er heller ikke de jeg irriterer meg over.

Milfrid: God MorTM er DYPT ironisk. Den er som God MorTM er en fasadesmilende overflatelykkelig som ler affektert og kunstig.



Gode mødre, derimot, det er vi flere som er. Og det er ingen sammenheng mellom feks hvor mye man jobber og hvor god mor man er. Man kan gjerne være i samme rom eller hus hele dagen, uten å være tilstede.

Milfrid - vedlig enig med deg ang "Good for youuuuu" takegangen sånn rent generelt.

Men jeg er ikke så sikker på at det er mangel på glede over andres lykke som får fram reaskjonene i denne saken.

For min del er det klamheten i en "vi er så lykkelige med de nybakte muffinsene og tweedklærne våre" tilværelse som gir ugreie vibber. Og det er det jeg har inntrykk av at mange andre tenker også. det får meg til å tenke på en ungomsbok jeg leste under utdanningen min - men jeg kan dessverre ikke huske verken tittel eller forfatter...:o Ihvertfall, der var temaet "lykkemodellen" - i familien til hovedpersonen var det det helt uaktuelt å være noe annet en lykkelig. Jeg får litt den følelsen. Så kan det være jeg er på jordet - men jeg trukke det. Dessverre.

Jeg får litt ekkel smak i munnen av hvordan en enkelt person slaktes så til de grader, jeg. Hun er ingen kjendis. Hun er en mamma og blogger. Kanskje også medlem av et foreldreforum eller to. Med alle treffene til bloggen fra denne tråden er det nok heller ikke så usannsynlig at hun stikker innom og ser dette.

Vi er rimelig reale når det gjelder omtale av brukere av NM og slikt, og jeg skjønner jo at hun har stilt opp i et intervju med en viss vinkling som hun muligens ikke hadde full kontroll over. Men må vi gå så langt i å latterliggjøre en person?

Milfrid: Jeg får ikke prikket deg noe mer, men jeg synes innlegget ditt var supert! Vi burde kanskje bli litt flinkere til den "Good for you"-greia.

Jeg har nå lett gjennom tråden 3 ganger uten å klare å finne lenken til bloggen, mulig jeg har blitt litt teit av å jobbe fullt, men kan noen legge ut på nytt?