Hva slags straff fikk du da du var barn?

Ris på rompen, harde tak i armen, slengt på gulvet, ørefik, kjeft, husarrest og henvist på rommet.

Pappa har liten lunte og en krutt tønne.
Mamma bare kjeftet og sente meg på rommet.

Jeg har hatt mitt oppgjør med pappa.
Men jeg kommer aldri til å glemme, aldri...

Alexa skrev:

Mener å huske vi fikk ris på rompa i ekstreme tilfeller, men kan ikke si det er noe dominerende minne. Helt sikker på at det ikke vil skje med barnebarna (mine barn) , jeg tror det var mer vanlig før. Har dessuten snakket om at det ikke er lov (og alle er enige om at det ikke er konstruktivt).


Trist å lese ditt innlegg, Safran.

Min far slo min eldste sønn og jeg kan love deg at min sønn sa ifra umiddelbart.
Han måtte pent be min sønn om unnskyldning, samt at jeg sa klart i fra at INGEN legger hånd på mine barn.
Og at han ikke var velkommen her mer hvis dette skjer igjen..

GUuu å sint jeg var..

Kjære vene hva en del av dere har opplevd, da!!?? Jeg ante virkelig ikke at dette var så vanlig!

Jeg vokste opp uten "straff" av noe slag. Vi levde sammen mer enn å leve i ett "oppdrager"-forhold. Mamma har masse temperament og kjeftet og smelte når det falt seg sånn, men ikke annerledes enn sånn hun kunne kjefte på pappa.:p Altså, hun gav uttrykk for at hun var sint, når hun var det. Sånn som man jo gjør.


Og jeg syns nå "det har gått bra med meg", må jeg legge til. 😛

Polyanna skrev:

Kjære vene hva en del av dere har opplevd, da!!?? Jeg ante virkelig ikke at dette var så vanlig!

Dette er min reaksjon også. Jeg får virkelig vondt av mange av dere. Slikt skal ikke barn måtte oppleve. Jeg visste det skjedde, men ikke at det var så vanlig.

Og så blir jeg helt av dere som nevner "en ørefik i ny og ne" som noe helt dagligdags. Det står nesten for meg som det verste - å slå et barn i ansiktet. Jeg kan klare å se at folk kan ha lyst til å riste og klype og dytte, kanskje (men ikke at de faktisk gjør det!), men tanken på en ørefik i fjeset til ungene mine, uttrykket i øynene deres, det myke kinnet - det gjør meg faktisk skikkelig uvel!

Jeg har fått ris på stumpen, men kan ikke annet enn å si at vi nesten fortjente det. Etter å ha tent på litt gress, og malt hele kjellerstua med lim. Skjønner godt at mamma og pappa ble litt frustrerte. Men skjedde vel to, kanskje tre ganger. Ellers ble vi sendt på rommet, eller kjeft

Faren min slo meg et par ganger da jeg var rundt 5 år. Det jeg ikke glemmer ved det var at jeg ikke forsto hvorfor han slo. Han la meg over knærne og dasket. Jeg var en forsiktig jente og oppførte meg vanligvis bra. Jeg husker hvor utrygg jeg ble en periode etter dette skjedde. Jeg var redd for å provosere ham slik at jeg fikk mer bank.

En gang fikk jeg husarrest. Da hadde jeg stjålet 5 kr. av pengene jeg fikk tilbake etter å ha handlet for moren min. Dum som jeg var så leverte jeg kvittering og resten av pengene. Gjemte femkroningen i trappa ute. Rett på kiosken for å kjøpe en godteripose. Jeg gjorde aldri noe sånt igjen.

Jeg hadde heldigvis en trygg og god oppvekst. Tror ikke jeg fikk stor mèn av å bli dasket en gang eller to, men har full forståelse for de som har opplevd å bli slått og har slitt med det. Når man opplever slike voksenpersoner som gjør sånne ting så er det ulike strategier man tar. Noen barn blir hjelpeløse og redde, mens andre kjemper og opponerer osv. Jeg er glad for at jeg slapp å ha slike voksenpersoner i mitt liv.

Jeg blir utrolig lei meg, men dessverre ikke overrasket over å lese dette. Jeg har jo visst det, etter å ha jobbet med historisk barnevern, at dette var vanlig også i vår generasjon. Men dere er ikke tall og statistikk, dere er mennesker av kjøtt og blod!

Jeg håper vi er kommet lenger! Jeg håper ingen her påfører ungene sine slike sår og gir dem slike minner! INGEN oppførsel kan legitimere at en voksen legger hånd på et barn! Det er aldeles fryktelig å se for seg de store sterke sinte hendene som treffer et mykt barnekinn. At man som voksen har hentet sleiver, belter eller stokker for å slå et barn?

Det hjelper jo ikke heller. Unger blir ikke lydige av å bli slått. De får konsentrasjonsvansker og blir mer i opposisjon. (VG i dag)

Vi ble ikke straffet. Uten at vi var bedre eller verre enn andre unger. Men vi ble vel som vi ble behandlet. Bra behandling gir bra unger, tror jeg. Vi kunne få foreldrene våre sinte, triste eller provoserte, men reaksjonen (verbal) kom der og da. Min mor har brukt mye dårlig samvittighet og følelsesmessig utpressing som våpen, mer enn straff. Men målsettingen til mine foreldre om å oppdra barn uten vold, har de greid. Og vi er trygge og glade.

Jeg blir utrolig trist av å lese denne tråden. Jeg skjønner jeg har hatt en veldig god og trygg barndom.. Det er ufattelig at voksne folk får seg til dette,- og aller mest er det ufattelig hvor mange som har opplevd dette.

Jeg kan ikke huske hvordan jeg ble straffet. Tror det holdt med en alvorlig samtale. Jeg var livredd for å gjøre noe galt.

:borte:

Åh, Aminta.

Jeg har en far med store problem. Han prøvde å slå meg et par ganger men det fikk mamma satt en stopper for. Hun klarte ikke å stoppe det psykiske.

Mamma var mer av typen vi prater om problemene. Jeg fikk en og annen ørefik. Jeg kunne være en stor utfordring og jeg kan godt forstå at jeg tøyde strikken alt for langt noen (ganske ofte når jeg var under 9 år) ganger. Jeg kan ikke huske at jeg syns ørefikene var ille. Det jeg husker best var den gangen som mamma hadde bestemt seg for at jeg skulle ha på meg en brun cordfløybukse. Et stoff som jeg aldri har fikset og får grøssninger av. Hun gav seg ikke og satt på meg for å kle på den buksen. Jeg kom for sent på skolen den dagen og det var ydmykende.

Når foreldre blir sinte, hyler skriker og slår, så er det ikke "straff", det er terror! Det har ingenting med pedagogikk eller oppdragelse å gjøre.

Jeg ble slått med belte hver gang jeg var rampete og det var jeg ofte😡

Jeg ble slått med belte hver gang jeg var rampete og det skjedde ofte

Åh, gammel tråd ja...

Jeg fikk aldri noen form for straff som jeg kan huske. Jeg var stort sett nokså grei å ha med å gjøre og fant ikke på mye tull. Kranglet litt med søsteren da ...