Hva slags straff fikk du da du var barn?

Jeg har fått kjeft og Pappa var vel kanskje ikke alltid like pedagogisk i sine uttalelser. Og en periode i tenårene hadde vi noe slikt at hvis jeg kom ti minutter for seint inn ble det ti minutter tidligere inn dagen etter. Ellers ikke noe straffing å snakke om.

Avvisning og taushet. Det var forferdelig, jeg hadde ofte ingen ide om hvorfor. Eller hvordan jeg skulle gjøre opp for meg så vi kunne gå tilbake til normalen.

Jeg kan den dag i dag ikke skjønne hvordan voksne og rimelig oppegående mennesker på noen måte kunne tro at jeg lærte noe som helst av dette.

Hulda skrev:

Åh, gammel tråd ja...

Det så jeg først nå ...

Jeg fikk faktisk ris noen få ganger så jeg må jo være litt gammel 🙂 Noen ganger ble jeg sendt i seng for en periode også. Det var egentlig verre.

Nå er jo slikt ulovlig og det er like greit tror jeg. Samtidig tror jeg ikke det var så farlig for meg liksom, men andre kan jo ha reagert mye mer negativt.

Herlighet så utrolig trist men nyttig "påminnelsestråd" å lese i disse tider. Vi har jammen kommet langt bare med en generasjon i Norge. Det er viktig med perspektiver i disse tider der "vi" ofte sitter oppe på vår høye hest og snakker om andre "middelalderske" kulturer.

Jeg er ikke så sikker på om vi har kommet så langt egentlig. Barn av foreldre som fungerte dårlig hadde det vanskelig før men de har det neppe enklere nå.

Jeg tror mange jeg kjente fikk ris (70/80 tallet) men det ble ikke snakket noe særlig om. Jeg tviler på at selve risingen var skadelig fysisk eller psykisk for de som kom fra ellers velfungerende hjem. Jeg fikk det bare tre eller fire ganger når jeg virkelig hadde gjort noe galt, og jeg oppfattet det i grunnen som naturlig da. Men jeg er glad dette ikke er lovlig lenger.

Jo, jeg tror virkelig det sitter mye lenger inne i dag å utøve fysisk "straff" på barn en det bare gjorde for en generasjon siden. Utrolig stor forskjell i holdninger og selvfølgelig har lovverket gjort sitt.

Heldigvis har nok lovverket gjort mye. Gammel tråd men jeg føler for å kommentere likevel.

Jeg er 70 talls barn og fikk ørefiker av mamma og pappa. Kan huske ris et par ganger når jeg var liten. Da jeg var 13 så måtte jeg igjennom en større operasjon med lang rekonvalesens tid. Jeg husker at jeg reflekterte over at det endelig ble slutt på ørefiker.....Jeg var et mildt og snilt barn og kan ikke skjønne behovet for å slå meg i ettertid.


Min søster er endel år yngre enn meg og har nok ikke de samme minnene om dette. Tror ikke hun opplevde det på samme måte som meg. Det har ikke blitt nevnt i voksen alder. Prøvde å ta det opp med de fpr noen år siden men det er akkurat som om de ikke vil huske/bringe frem slike minner. Jeg opplevde fornektelse og samtalen strandet der. Mine foreldre var nok vant til dette fra egen oppvekst og tok dette med seg videre. Det er ikke noe som plager meg stort i forholdet til de nå. Jeg har et normalt forhold til de idag.

Jeg ble sendt på rommet mitt. Det oppfattet jeg vel ikke som straff i noen særlig stor grad. Jeg likte å lese og syntes det var helt greit og tilbringe noen timer alene der.
Ellers fikk jeg husarrest i et par dager etter å ha skulket ungdomsskolen for å snakke med militæret som var på øvelse der.
Jeg kan også huske å ha fått en skikkelig ørefik av min far en gang.