Maverick skrev:
Bare en bursdag som begynte 1730 på en hverdag, (og jeg synes det er flott med bursdager uansett og mener IKKE at man skal la være å arrangere i hverdager og HVER ENESTE DISCLAIMER I BOKA!), hvor moren som tok i mot kommenterte at vi var de første som leverte, og "det er kanskje litt vanskelig rett etter middagstid!", hvor jeg falt litt ut fordi jeg hadde stressa som bare pokkern for å rekke hjem fra jobb i tide for å få skysset av gårde gutten, og ikke engang hadde tenkt på middag. Og fikk litt "ooops, han burde kanskje ha spist ordentlig middag først? Jeg håper han har tatt seg en skive!"-panikk.
Ja, i det tilfellet ville det nok kanskje ikke vært et spørsmål om tid, for vi kunne godt ha vært ferdig med middagen til den tida med litt innsats og lettvinte løsninger. Det ville vært mer at jeg hadde
latt være å servere middag til den som skulle i bursdag (selv om vi hadde middagen ferdig til resten av familien før den tid), og tenkt "da trenger vi ikke tenke på middag til deg, for du skal jo i bursdag og spise der".
Så har jeg ofte også litt stress før bursdag, enten fordi det er unger som vil ha hjelp til stæsjing av hår, skfiting av øredobber, "oi, det ble hull på strømpebuksa, har vi en annen?", kostymer til temabursdager, eller annet knyttet til pynting/påkledning (selv med store barn som mine, og selv om man tror man har lagt alt klart på forhånd), eller innpakking av gave (fordi denne ble kjøpt i lunsjpausen på jobb tidligere på dagen :alltidsentute: ) etc. Men altså, først og fremst fordi vi aldri tenker på at vi må spise et solid måltid før vi skal i selskap hvor vi forventer at det blir servert mat.