Min kjære trodde at kvige var ei ku uten horn da jeg traff han - det syns jeg var fryktelig festlig, bondedatter som jeg er. Men han kunne jo utrolig mye annet da, som jeg ikke kunne. Det blir litt dumt å si at det er rart at småunger ikke kan forskjellen på vær og søye - jeg syns det er mer imponerende når noen faktisk kan det. Unger har uendelig mye de skal lære, og ingen kan vel alt mulig. Jeg er god på å fortøye båter, men jeg kan nesten ingen fuglenavn - det har liksom aldri interessert meg. At byunger kan så lite og at bygdeunger kan så mye tror jeg er en veldig, veldig, veldig stor myte

.
Jeg er for å ta hensyn. Jeg tenker at om man har en pelsdyrallergiker i klassen så trenger ikke akkurat den klassen dra på gårdsbesøk - kanskje reptilparken kan være et alternativ? Har man en rullestolbruker så trenger ikke klassen gå Kjøsterudjuvet - hva med ei quiz-løype rundt elva (der det er gangveier) i stedet

. Av og til blir elever med spesielle behov likevel utenfor - det er dumt om ingen elever skal få ha skidag fordi noen elever har funksjonshemninger, ikke har ski etc., men det er riktig å tilstrebe at disse situasjonene er planlagte situasjoner som barna er klar over i lang tid i forveien. Jentungen min hadde badeforbud fra lege inntil for et år siden, og fikk dermed ikke delta i svømmeundervisninga. Det syns hun var kjedelig og veldig urettferdig. Jeg syns også det var direkte ufint at hun ikke kunne få begynne to timer senere på skolen siden det var svømming de to første timene, men ble henvist til å sitte på kanten og se på de andre (fordi skolen er obligatorisk) - men det føltes ikke riktig å nekte de andre å delta (og svømming er også en del av læreplanen).