Sende med en kake siste skoledag - bare sånn "fordi"

Fibi skrev:

Men de vil jo ikke bli sittende å se på at de andre spiser noe godt, når de har med noe godt selv. Så sant dette ikke er noe som skjer hver uke, så hadde jeg faktisk ikke reagert så veldig på det om det var mitt barn. Jeg hadde forklart det med at Mammaen til X hadde lyst til å overraske med en sjokoladekake, og visste kanskje ikke at det var noen som ikke tålte.

Fibi skrev:

Dersom det var mitt barn som var allergisk og ikke kunne spise sitt kakestykke på en slik dag, så hadde jeg faktisk ikke tatt det særlig tungt. Barna har jo annet med seg også, som de selvsagt tåler, så det er jo ikke som om de sitter der uten noenting. Det kan jo også hende at det er noen som ikke liker den typen kake, burde man da laget to typer slik at de også kan få?


Jeg trodde faktisk ikke at det å sende med en kake siste skoledag skulle være noe så kontroversielt.

Jeg synes det er en veldig hyggelig tanke at du ønsker å sende med kake til siste skoledag.

Uttalelsene over reagerer jeg derimot kraftig på, i likhet med Hattifnatten.

Har selv et allergibarn, og selv om hun er vant med og må akseptere at hun ikke kan spise alt det de andre spiser bestandig, er det sårt i de tilfellene hvor de andre spiser kake/boller og hun i beste fall får en erstatning. Og det er ikke nødvendigvis bare at hun får noe annet, eller bare kan spise noe av det som serveres. Her går det også på mengden. Når de andre får en bolle, en sjokoladekakebit og en ispinne, synes hun det er urettferdig at hun "bare" får 2 ispinner. Rett skal være rett og alle skal få like mye. (men jeg er samtidig glad for at hun ikke får 3 ispinner som erstatning )

Jeg har selv opplyst på foreldremøte for hele klassen at mitt barn har allergi. Det er ingen hemmelighet. Foreldrene har fått informasjon om at det finnes gode og enkle løsninger som hun (og alle andre!) kan spise, og de må gjerne kontakte meg. I forhold til bursdager har alle vært veldig imøtekommende og tilrettelagt slik at det har vært både kake og mat som hun har kunnet spise. På kakespising/bursdagsfeiringer på skolen har også noen foreldre husket dette noen ganger Så vi er veldig heldige 🙂 Eller hun får erstatning som læreren oppbevarer.

Men som tidligere nevnt, barn er veldig opptatt av at alt skal være rettferdig og likt, og det er ikke like greit å holdes utenfor fellesskapet de fleste tilfeller, slik vi voksne kan ha lett for å tenke.

Å ikke like noe, er dessuten veldig annerledes. Jeg har aldri likt sopp, og heller aldri noensinne blitt lei meg om folk har spist det mens jeg så på.

Du kan få komme med kake til meg, Fibi.

Jeg var, i min ungdom, omtalt som særdeles vrang og sukkerpoliti. Jeg innser at jeg har blitt gammel og vanlig.

Og til matallergier. Jeg synes det er en vidunderlig utfordring på kjøkkenet. Tenk å måtte unngå melk, gluten, egg og hvitt sukker og likevel klare å lage en kake som smaker godt. Jeg elsker slike utfordringer.

Hattifnatten skrev:

Jeg synes det er himmelvid forskjell på en situasjon hvor man vil GLEDE en klasse med kake og dermed stiller elever utenfor og de å gjennomføre nødvendige ting og kanskje må tilrettelegge og la ungene kjenne nok en gang hvordan det er å være annerledes.

Her var hensikten å glede klasse, la datten stolt servere kake som mamma hadde laget. Blir ikke noe av gleden borte dersom noen barn ikke blir inkludert? Eller er en del av gleden det at man får blitt med å oppdra dem til enda hardere hud på det å være annerledes?

Jo, man må takle å være annerledes temmelig ofte når man har spesielle behov av en eller annen art, men jeg synes det er mye hyggeligere med voksne som i utgangspunktet tenker å prøve å inkludere så godt de kan fremfor å tenke at de skal oppdra barnet mitt til å bli vant til å være annerledes eller å bruke det som en personlig demonstrasjon mot det norske likhetstyrraniet.

Jeg vet ikke Hattifnatten, om det er meg du sikter til med det siste innlegget ditt? I så fall synes jeg du skal avstå fra å mene så veldig mye om i hvilken grad jeg velger å inkludere eller ekskludere.

Og hva er det du mener med personlig demonstrasjon mot det norske likhetstyranniet? Alvorlig talt. Dette er et diskusjonsforum, og da må det være lov å fremlegge meninger og synspunkter selv om de kanskje ikke er helt PK etter din smak? Jeg har ikke tenkt å oppdra noens barn til noe som helst. Jeg er en sterk tilhenger av at alle (særlig barn) skal med (hence familiegruppe-diskusjonen), og er betydelig mer inkluderende og oppmerksom på små venners ekstra behov enn flere andre foreldre jeg vet om. Leste du at jeg ikke er ukjent med barn med ekstra behov innad i egen familie selv heller?

Ikke sitt bak PC-skjermen din og anta noe som helst om hvordan jeg er, selv om jeg deler tanken om at av og til må rett og slett det bare være sånn at noen ikke får kake. Det er naivt og lite realistisk å tro noe annet.

Input skrev:

Ja, det håper jeg da virkelig. Jeg gikk i klasse med en med CP, han satt i rullestol. Alle utflukter og aktiviteter, inkl. leirskolen, ble lagt opp slik at han kunne være med, eller lagt til dager han var borte (han var borte en dag i uken fordi kommunen samlet alle med nesten like funksjonshemninger til eget opplegg, men de gikk på sin egen nærmiljøskole ellers). Skulle jaggu bare mangle synes jeg.

Ser den, og det er jo flott når slike utfordringer kan planlegges for og legges til rette for 🙂

Jeg tenkte litt sånn på situasjoner hvor det å ta hensyn til den ene kan bli negativt for resten av klassen (som jo også er barn med ønsker og lyster). Vil ikke det kunne bli veldig stigmatiserende for det ene barnet når turen til Langedrag går i vasken fordi han eller hun ikke tåler høy eller pels? Unger er jo forresten veldig fleksible og tilpasser seg det meste, så det er kanskje bare jeg som ser det fra et voksent ståsted (som en annen her inne påpekte).

Jeg syns det er en utrolig fin ting å bake en kake og ta med på skolen. Min sønn hadde blitt utrolig glad om noe slikt skjedde.
Men, med en datter som har allergi, har jeg blitt mer var for slike ting. Hun er 4 år og særdeles flink til å alltid spørre: "mamma tåle eg dette?".
Hun er veldig vant til å være annerledes, ikke spise det samme som de andre, få erstatninger og måtte tas hensyn til. Hun takler det veldig bra, men hun er også bare fire år.
Jeg får vondt i mammahjertet når jeg hører at de i barnehagen har hatt vaffeldag, også har hun fått Mariekjeks.... Hun er fornøyd på sin måte hun, men hun elsker jo vafler (ja, for de kan lages uten melk og egg), og ville jo helt klart heller hatt det.

I klassen til N har de to stk med glutenallergi, noe alle vi foreldre er klar over.
Skulle jeg ville bake en kake, hadde jeg tatt kontakt med lærer og hørt om det var flere allergier, hvis ikke ville jeg laget en kake som alle kunne ha.
Alternativt ville jeg faktisk droppet det og heller kjøpt ett par pakker vannis og sendt med, om alle kan ha det.

Skal man glede hele klassen, ja så skal man glede hele klassen. Syns jeg.

Billa skrev:

Ser den, og det er jo flott når slike utfordringer kan planlegges for og legges til rette for 🙂

Jeg tenkte litt sånn på situasjoner hvor det å ta hensyn til den ene kan bli negativt for resten av klassen (som jo også er barn med ønsker og lyster). Vil ikke det kunne bli veldig stigmatiserende for det ene barnet når turen til Langedrag går i vasken fordi han eller hun ikke tåler høy eller pels? Unger er jo forresten veldig fleksible og tilpasser seg det meste, så det er kanskje bare jeg som ser det fra et voksent ståsted (som en annen her inne påpekte).

Jeg syns faktisk det er helt naturlig å finne andre aktiviteter, hvis ett barn i klassen har allergi mot dyrepels.
En del av skolehverdagen er også å lære seg å ta hensyn til andre og inkludere alle. Ved å sette igjen det ene barnet på skolen, fordi resten av klassen jo må få lov til å besøke en gård, blir for meg rablende feil.

Shamu skrev:

Jeg syns faktisk det er helt naturlig å finne andre aktiviteter, hvis ett barn i klassen har allergi mot dyrepels.
En del av skolehverdagen er også å lære seg å ta hensyn til andre og inkludere alle. Ved å sette igjen det ene barnet på skolen, fordi resten av klassen jo må få lov til å besøke en gård, blir for meg rablende feil.

Det er vel stort sett slik det praktiseres også, er mitt inntrykk.

Shamu skrev:

Jeg syns faktisk det er helt naturlig å finne andre aktiviteter, hvis ett barn i klassen har allergi mot dyrepels.
En del av skolehverdagen er også å lære seg å ta hensyn til andre og inkludere alle. Ved å sette igjen det ene barnet på skolen, fordi resten av klassen jo må få lov til å besøke en gård, blir for meg rablende feil.

Der er eg faktisk ikkje helt sikker om eg er enig, siden eg mener det er både viktig og riktig for skolebarn å besøke gårder og fysisk se dyr og kjenne lukter på en gård osv. Det er merkelig mange barneskolebarn som knapt vet hva vanlige gårdsdyr er. Å frarøve en hel klasse mulighet til å komme seg ut å være i en "levende naturfagsbok" en dag, fordi en ikkje tåler pels, skurrer litt for meg altså. Syns selvfølgelig det er forferdelig dumt at ikkje alle kan være med, og er ikkje sikker på hvordan eller om det er mulig å finne en løsning slik at dagen blir kjekk for den ene som ikkje kan dra òg..

Jeg er enig i at det er viktig med gårdsbesøk altså, men at der er "merkelig mange barneskolebarn som knapt vet hva vanlige gårdsdyr er" er bare tull.

Jeg synes det er forskjell på en pedagogisk naturfagdag (som et gårdsbesøk kan være) og en kake ingen har bedt om, som liksom skal være kos, men som resulterer i at ett eller flere barn blir utelatt fra kosen.

Jeg er lærer på ungdomsskolen, og det er slett ikke bare de små som kan bli lei seg når alle i klassen koser seg med kake og en selv må spise kjipe kjeks uten gluten, melk, egg og sukker. I tillegg er det heller ikke så greit å være den kjipe som gjør at klassen må si nei til kaker, og å være den som føler at en alltid må taes hensyn til og høre de andres kjipe kommentarer (i smug, selvsagt, ikke som læreren hører) om at de alle må avstå fra snop/kake/is fordi noen er allergisk.

Tanken om en kake er god, men veldig tankeløs. Jeg hadde fint tålt at barnet mitt ikke fikk kake den dagen resten av klassen fikk, men det er ikke de voksne dette handler om, det er barna.

Jeg har også handikappede ungdommer i klassen min, ungdommer som ikke kan delta på obligatoriske fjellturer, gåturer o.l. Dette er noe vi tar opp med eleven og foreldrene tidlig i skoleåret, eleven får tilbud om et alternativt opplegg, men følelsen av å være annerledes, bremsende og "unormal" er der likevel. På lik linje med de elevene som har spesialundervisning i grupper - det er ikke alltid så kult å gå ut av klassen i engelsk og mattetimene og føle at man er "dummere" enn andre. (Noe de selvsagt ikke er, men vi snakker om ungdommer her.) Likevel, spesialundervisning og fysisk aktivitet er en del av læreplanen, det er ikke en kake.

Vi har hatt mange kjipe kakeopplevelser dette skoleåret, den første kom da vi oppdaget at en elev hadde allergi, noe eleven hadde nektet foreldrene å opplyse oss om. Skjemaet de fylte ut på barneskolen følger ikke automatisk over til ungdomsskolen, og følelsen av å skille seg ut og være "unormal" er altoppslukende for en fjortis. Derfor var det ikke sagt noe om allergien, men vi reagerte altså på eleven takket nei til kaker. (Vi tenkte selvsagt på sukkerhysteri, evt overdreven slanking.) Boblen sprakk ved neste kakeservering, og jeg fant en hulkende elev på toalettet som snufset frem at h*n ikke kunne skjønne vitsen med disse kakene på skolen. Så da stod jeg der da, som voksen, og måtte innrømme at jeg så ikke helt vitsen med disse kakene, jeg heller.

Tallulah skrev:

Jeg er enig i at det er viktig med gårdsbesøk altså, men at der er "merkelig mange barneskolebarn som knapt vet hva vanlige gårdsdyr er" er bare tull.

Er det?

Toern kom hjem og klaget idag. Det er visst bare han som aldri har med seg muffins eller kake til klassen. Slik er det garantert ikke, men jeg tror det skjer endel ganger i den klassen der. Jeg er ikke så sikker på hva jeg synes om det egentlig, det er jo en hyggelig gest, men jeg synes det er unødvendig å ha kake på skolen i tide og utide. Jeg tror ikke det er noen allergiske barn i den klassen faktisk, så det er ikke et tema, men det blir litt mye av det gode hvis det er kake en gang i måneden synes jeg. Fordi sukker ikke akkurat fremmer læring og konsentrasjon og fordi det kommer i tillegg til alt annet. Men hvis jeg skulle hatt med kake, ville jeg ringt og spurt om det var noen ingredienser man burde unngå. Og hvis det var snakk om å unngå hele ingrediensliata, hadde jeg antagelig droppet det tror jeg. Selv om jeg ikke nødvendigvis synes man skal droppe alt på grunn av allergi, men kake er jo ment å være samlende og koselig, og da er det greit om den blir nettopp det.

Dog håper jeg ikke de dropper skogturer og gårdsbesøk på grunn av allergi. Det kan fort være flere med ulike allergier og funksjonshemminger i en klasse, og det vil bli ganske amputerte muligheter for å gjøre noe annet enn å sitte i klasserommet hvis man aldri skal dra noe sted som ikke alle kan være med uten problemer. Det viktige er at man tenker gjennom det og passer på at de fleste kan være med de fleste gangene tenker jeg. Og så velger man kanskje ikke et gårdsprosjekt i en klasse med en som er hyperallergisk for høy, eller et fjellfloraprosjekt i en klasse med noen i rullestol.

Miraluca skrev:

Er det?

Ja, det er det. Tendensiøst bondebabbel kaller jeg sånne uttalelser.

Tallulah skrev:

Ja, det er det. Tendensiøst bondebabbel kaller jeg sånne uttalelser.

Kall det ka du vil, men det var fakta i den klassen eg var i praksis i ihvertfall. Og det er vitterlig ikkje langt til gårder fra Bergen sentrum. Altså, de visste ka ku, sau, hest og gris var, men mange såg ikkje forskjell på hest og ponny, visste ikkje at ungen til kua het kalv, visste ikkje hva en "hann-sau" het osv. Husker det godt, for det var så mye som eg trodde var basic kunnskap som de ikkje visste og de hadde en kjempe læringsrik dag der. Mulig at klassen ikkje var representativ for alle barneskoleklasser i landet og noe handler nok sikkert om hvor en bor og hva en ser til daglig òg, men desto viktigere syns eg de gårdsbesøkene er for de som kanskje ikkje har en gård i nabolaget sitt. Anyways, det var bakgrunnen for kommentaren min der. Og forøvrig var det ingen i denne klassen som måtte bli igjen pga allergier, så det trenger ingen å bekymre seg for 😉

Vi bor midt i Oslo og vet godt hva gårdsdyr er. Jeg syns før øvrig du modererer deg kraftig når du går fra "knapt vet hva vanlige gårdsdyr er" til at det egentlig var forskjell på ponny og hest, og ikke vite hva en "hann-sau" heter du mente.

Tallulah skrev:

Vi bor midt i Oslo og vet godt hva gårdsdyr er. Jeg syns før øvrig du modererer deg kraftig når du går fra "knapt vet hva vanlige gårdsdyr er" til at det egentlig var forskjell på ponny og hest, og ikke vite hva en "hann-sau" heter du mente.

Jeg tror veldig mange barn har peiling på dyr og hva som er gårdsdyr, men at det finnes endel som ikke har videre peiling det er det ingen tvil om. Men jeg tror jo at selv om gårdsbesøk er en fin ting, så kan også mye læres via internett, bøker og samtaler.

For å si det sånn når en av ungene i barnehagen svarte at eggene kom fra butikken, så fant vi ut at å tema hvor maten kommer i fra var en fin ting 🙂

Jeg bor på tjukkeste bygda, men min erfaring er at unger liker å se nyfødte lam, se hvor stor en hest kan være og vite at silo er et produkt av vanlig gress. Ikke livsnødvendig kunnskap, men generell allmennkunnskap.