Kan mannen lage mat?

Han kan lage pannekaker 🙄

Malama skrev:

Jeg anser det som utmerket likestilling selv om ikke alt er likt fordelt. Mannen har slett ikke noe ansvar for klesvask, men så har han til gjengjeld hovedansvaret for oppvasken. Vi deler ikke alt likt, men vi deler totalbelastningen "likt etter evne", og det er likestilling for meg.

Sånn er det her også, men vi sørger for at den ene kan "overleve" uten den andre, i tilfelle noe skulle skje. Jeg vil ikke at ungene skal leve på Toro eller speilegg om jeg havner på sykehuset eller verre, så her fikk mannen værsågod lære seg å lage skikkelig mat. Han gjør det ikke så ofte, men han KAN det, og han lager aldri ferdigmat. Min svigerfar kan ikke vaske klær, han har aldri tatt i en vaskemaskin, så når svigermor er vekkreist eller lignende, kommer hun hjem til et FJELL av skittentøy. Det hadde jeg aldri funnet meg i, og jeg fatter ikke at noen vil ha det sånn.
Det er stort sett jeg som vasker klær her i huset, men mannen min KAN det. Det er viktig.

MinaX skrev:

Vi synes det er greiest med helt klare ansvarsområder. Jeg lager (så godt som) all mat, mannen vasker (så godt som) alle klær.

Sånn har vi det også. Dvs. omvendt i forhold til kjønn; det er stort sett jeg som lager maten til fellesmåltider, mens kona er vaskerisjef.

Hun er helt sikkert ikke noe dårligere til å lage mat enn meg, sannsynligvis tvert om, men jeg (har i seinere år oppdaget at jeg) kanskje liker det litt bedre.

Har et middels stort og gradvis ekspanderende repertoir. Lager nesten alt fra bunnen av; den eneste store svakheten er at jeg ikke er noe god på sauser, så da blir det evt. pose. Baker brød selv, også. Er siv.ing. av bakgrunn og foretrekker derfor å slavisk følge oppskrift de første par gangene jeg lager noe; etterpå går det an å improvisere og variere.

Mannen min kan koke, steke og lage ting etter oppskrift om han vil. Pannekaker og vafler lager han uten oppskrift og er en racer på det. Skal han stå for middagen og bestemmer selv så er det garantert at det er pannekaker, hamburger, pizza eller pose/boksemat. Men han lager hva som helst han om jeg bare sier hva vi skal ha og har en oppskrift bare det ikke er for avansert.

Ja selvfølgelig. Når han henter i barnehagen lager han mat, når jeg henter lager jeg.

Mannen er egentlig flinkere enn meg, han er tøffere med større måltider og lager nydelige supper, steiker etc med deilig tilbehør, men jeg er litt mer effektiv med hverdagsmaten.

Han er god på enkelte retter. F.eks helstekt indrefilet og han lager verdens beste kjøttkaker. Ellers lager han en mean take-away.

Ja, og selvsagt halvfabrikata.

Min mann lager middag hver dag. Jeg vasker opp.

Han er kokk, så ja.

Ja det kan han. Jeg lager stort sett alltid middagen og han rydder. Utmerket fordelt da jeg liker det bedre en han og da han kommer hjem etter meg. Men han klarer seg fin, fint hvis jeg ikke er hjemme.

Iset skrev:

Sånn er det her også, men vi sørger for at den ene kan "overleve" uten den andre, i tilfelle noe skulle skje. Jeg vil ikke at ungene skal leve på Toro eller speilegg om jeg havner på sykehuset eller verre, så her fikk mannen værsågod lære seg å lage skikkelig mat. Han gjør det ikke så ofte, men han KAN det, og han lager aldri ferdigmat. Min svigerfar kan ikke vaske klær, han har aldri tatt i en vaskemaskin, så når svigermor er vekkreist eller lignende, kommer hun hjem til et FJELL av skittentøy. Det hadde jeg aldri funnet meg i, og jeg fatter ikke at noen vil ha det sånn.
Det er stort sett jeg som vasker klær her i huset, men mannen min KAN det. Det er viktig.

Ja, det er viktig å kunne, om man må. Så jeg kan vaske opp, og han kan vaske klær (vi bodde da alene i 3 år før vi møttes) og jeg bytter et dekk på bilen nesten hver gang vi bytter dekk, bare for å se at jeg fortsatt kan.

Der sier du noe, jeg har aldri byttet dekk. Det er absolutt noe jeg må kunne, synes jeg. Jeg hadde selvsagt levert inn bilen på verksted for å få det gjort om jeg var alene, men det er jo greit å kunne i tilfelle man skulle punktere.

Det med å punktere er et poeng ja. Dessuten er det bare meg som kan kjøre bil i vår familie, så om noen punkterer alene på en vei, er det ikke min mann, for å si det sånn. Jeg bytter et dekk minst en gang i året, og for et par år siden la jeg om til vinterdekk mens mannen var på jobb, fordi det var blitt glatt. Den våren fikk jeg "fritak" fra å bytte, jeg hadde jo vist at jeg virkelig kunne, og dertil var jeg blitt gravid. Nå hender det jeg står over om det ikke passer seg, men jeg ser til å gjøre det innimellom i alle fall, så jeg vet jeg kan.

Polyanna skrev:

Egentlig ikke, nei.

altså, han fikser jo helt superenkle ting - han er jo ikke tett i pappen heller - men i praksis så skjer det en gang i skuddåret.

Der har du min.