Kan mannen lage mat?

Ja, men han følger oppskrifter mer eller mindre slavisk.

Ja, han kan lage mat, og er flinkere enn meg. Jeg kan lage mat, og klarer å følge en oppskrift, men jeg liker det ikke.

Ja, i aller høyeste grad - han er husets kjøttmester bl.a! 😉 Men han kan ikke "frukt og grønt".

Fadese skrev:

Ja, men han følger oppskrifter mer eller mindre slavisk.

Det virker kjent. Det blir sjelden eksperimentelle bommerter på den måten. Fungerer fint, bortsett fra frustrasjonen min når det ligger igjen en halv gulrot og en kvart purre. Hiv det oppi da!

Ja, nå så.

Jeg ser ingen grunn til at jeg skal gjøre det verste jeg vet hver dag, mens han slipper unna. Det blir litt mindre kjipt av å dele på byrden.

Ja, han er flink til det. Og interessa ser ut til å ta seg opp med åra og, bra for meg. 😀

Her i huset øves det! Han vil gjerne bli bedre. Rett og slett aldri lagd noe særlig mat til tross for at han nærmer seg førti. Og med det mener jeg mer enn å steke fiskepinner/koke poteter. Han kan ikke det å smake seg fram eller det å skjønne hva som kan erstattes med hva hvis det er noe som mangler i oppskriften. Han følger oppskriften slavisk. Har ikke noe "følelse" med det å lage mat hvis man kan si det slik. I og med at han ikke er så flink på det så bruker han også mye lenger tid og mer energi enn meg på å lage mat. Dermed så er det jeg som lager maten omtrent alltid.

Joda, han kan lage mat, av og til tror han at den er bedre enn den er.... *knegg* Vi har nemlig ikke alltid samme smaksløker, men han er stort sett ganske flink...
Men han kan ikke lage alt mulig..... tror ikke han hadde fikse å lage risgrøt eller rømmegrøt feks. Ikke hvit eller brun saus fra bunnen av heller osv 😉

valborg skrev:

Fungerer fint, bortsett fra frustrasjonen min når det ligger igjen en halv gulrot og en kvart purre. Hiv det oppi da!

Min mann er fantastisk flink til å lage mat. Her i huset er det strort sett han som lager middag. Jet er nemlig så heldig å ha en mann som er kokk.

Noras mamma skrev:

Min mann er fantastisk flink til å lage mat. Her i huset er det strort sett han som lager middag. Jet er nemlig så heldig å ha en mann som er kokk.

Det er mannen til ei venninne også, men han lager mat hjemme en gang i skuddåret. Ofte er det sånn at kokker lager så mye mat på jobb at det er det SISTE de kunne tenke seg når de kommer hjem. Mens andre kokker elsker å lage mat også på hjemmebane.

Iset skrev:

Det er mannen til ei venninne også, men han lager mat hjemme en gang i skuddåret. Ofte er det sånn at kokker lager så mye mat på jobb at det er det SISTE de kunne tenke seg når de kommer hjem. Mens andre kokker elsker å lage mat også på hjemmebane.

Det har jeg og hørt. Heldigvis gjelder det ikke min mann. Han elsker å lage mat, samt han liker å ha kontrollen og være sikker på at han får maten sånn som han liker det. For jeg er ikke noe flink til å lage mat. Er flinkere på baking. Når jeg lager middag en sjelden gang så blir det fort ferdig løsninger.

Mannen min er veldig flink til å lage mat så vi står ofte på kjøkkenet sammen. Han lager også mat alene og har ikke behov for oppskrifter.

Likevell hender det at han er litt for eventyrlysten for oss 3 andre.

Han kan hvis han vil, liker å vise seg frem og lage de viktige middagene. De blir fantastisk gode, men jeg savner interessen for matlagingen i hverdagene.

Selvsagt lager han mat. Det var et av kriteriene jeg satt. Han gjør det dog ikke så ofte, men det er fordi han ofte gjør andre ting på den tiden.

Nope! Han er ganske hjelpesløs på kjøkkenet. Men på onsdag ble han permittert og da har han lovet å prøve seg litt. Spennende!

Vi kan begge to, men ingen er spesielt glade i å lage mat. Har vi middagsliste går alt så mye bedre, og da har vi gode hverdagsmidddager.
Men jeg syns det er kjedelig å lage, hadde jeg bodd alene hadde det nok blitt knekkebrød med brunost annenhver dag.

Han kan lage mat, med ikke veldig avansert. Han koker som regel grøt på lørdager, ellers er det oftest jeg som lager middagen. Han kommer heim så seint fra jobb at det er mest naturlig at jeg lager og har middagen klar til han kommer fra jobb.

Han lager selvfølgelig middag til seg og ungene når jeg en sjelden gang har seinvakt eller er borte, så de sulter ikke om jeg ikke er der.

Jeg anser det som utmerket likestilling selv om ikke alt er likt fordelt. Mannen har slett ikke noe ansvar for klesvask, men så har han til gjengjeld hovedansvaret for oppvasken. Vi deler ikke alt likt, men vi deler totalbelastningen "likt etter evne", og det er likestilling for meg.

Mannen kan lage mat. Jeg kan lage Toroposer.